Psalms 73
1 A Psalm of Asaph. Truly God [is] good to Israel, [even] to such as are of a clean heart.
Ein salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot deim som hev eit reint hjarta.
2 But as for me, my feet were almost gone; my steps had well nigh slipped.
Men eg - mine føter hadde so nær snåva, det skilde lite at mine stig hadde skride ut.
3 For I was envious at the foolish, [when] I saw the prosperity of the wicked.
For eg harmast på dei ovmodige, når eg såg at det gjekk dei gudlause godt.
4 For [there are] no bands in their death: but their strength [is] firm.
For dei er frie frå verk til dei døyr, og deira kropp er feit.
5 They [are] not in trouble [as other] men; neither are they plagued like [other] men.
Dei veit ikkje av naud som andre folk, og dei vert ikkje plåga som andre menneskje.
6 Therefore pride compasseth them about as a chain; violence covereth them [as] a garment.
Difor er ovmod deira halsprydnad, vald sveiper seg um deim som eit klædeplagg.
7 Their eyes stand out with fatness: they have more than heart could wish.
Augo deira glytter ut or feitt, deira hjartans tankar bryt fram.
8 They are corrupt, and speak wickedly [concerning] oppression: they speak loftily.
Dei spottar og talar i vondskap um valdsverk, frå høgdi talar dei.
9 They set their mouth against the heavens, and their tongue walketh through the earth.
Dei set sin munn til himmelen, og deira tunga fer fram yver jordi.
10 Therefore his people return hither: and waters of a full [cup] are wrung out to them.
Difor vendar deira folk seg til, og mykje vatn syg dei inn.
11 And they say, How doth God know? and is there knowledge in the most High?
Og dei segjer: «Korleis skulde Gud vita noko? Finst det vel kunnskap hjå den Høgste?»
12 Behold, these [are] the ungodly, who prosper in the world; they increase [in] riches.
Sjå desse er ugudlege, og æveleg trygge veks dei i magt.
13 Verily I have cleansed my heart [in] vain, and washed my hands in innocency.
Ja, fåfengt hev eg reinsa mitt hjarta og tvege mine hender i uskyld,
14 For all the day long have I been plagued, and chastened every morning.
eg vart like vel plåga heile dagen, og kvar morgon fekk eg tukt.
15 If I say, I will speak thus; behold, I should offend [against] the generation of thy children.
Dersom eg hadde sagt: «Eg vil tala soleis, » då hadde eg vore utru mot ætti av dine born.
16 When I thought to know this, it [was] too painful for me;
Og når eg tenkte etter korleis eg skulda skyna dette, vart det for mødesamt var det for meg
17 Until I went into the sanctuary of God; [then] understood I their end.
- til dess eg gjekk inn i Guds heilagdomar og agta på deira ende.
18 Surely thou didst set them in slippery places: thou castedst them down into destruction.
Ja, på hålka set du deim; du let deim falla radt til grunns.
19 How are they [brought] into desolation, as in a moment! they are utterly consumed with terrors.
Kor dei vart øydelagde i ein augneblink! Dei gjekk under, fekk ein skræmeleg ende.
20 As a dream when [one] awaketh; [so], O Lord, when thou awakest, thou shalt despise their image.
Som ein vanvyrder ein draum når ein vaknar, soleis vanvyrder du, Herre, deira bilæte når du vert vaken.
21 Thus my heart was grieved, and I was pricked in my reins.
Når mitt hjarta var beiskt, og eg fekk styng i nyro,
22 So foolish [was] I, and ignorant: I was [as] a beast before thee.
då var eg uvitug og skyna inkje, eit fe var eg imot deg.
23 Nevertheless I [am] continually with thee: thou hast holden [me] by my right hand.
Men eg er alltid hjå deg, du hev gripe mi høgre hand.
24 Thou shalt guide me with thy counsel, and afterward receive me [to] glory.
Du vil leida meg med di råd og sidan tek du meg upp til æra.
25 Whom have I in heaven [but thee]? and [there is] none upon earth [that] I desire beside thee.
Kven hev eg i himmelen? Og når du er min, hev eg ingen hug til jordi.
26 My flesh and my heart faileth: [but] God [is] the strength of my heart, and my portion for ever.
Um mitt kjøt og hjarta vert til inkjes, so er Gud æveleg mitt hjartans berg og min deil.
27 For, lo, they that are far from thee shall perish: thou hast destroyed all them that go a whoring from thee.
For sjå, dei som er langt burte frå deg, skal ganga til grunnar; du tyner alle som i hor gjeng frå deg.
28 But [it is] good for me to draw near to God: I have put my trust in the Lord GOD, that I may declare all thy works.
Men for meg er det godt å halda meg nær til Gud, eg set mi lit til Herren, Herren, at eg må fortelja alle dine gjerningar.
