< Psalms 95 >
1 O come, let us sing unto YHWH: let us make a joyful noise to the rock of our salvation.
Kom, lat oss fegnast for Herren, lat oss ropa av frygd for vårt frelse-berg!
2 Let us come before his presence with thanksgiving, and make a joyful noise unto him with psalms.
Lat oss stiga fram for hans åsyn med lovsong, lat oss syngja vår fagnad for honom i salmar!
3 For YHWH is a great El, and a great King above all elohim.
For ein stor Gud er Herren og ein stor konge yver alle gudar,
4 In his hand are the deep places of the earth: the strength of the hills is his also.
han som i si hand hev det djupaste av jordi, og som eig topparne av fjelli.
5 The sea is his, and he made it: and his hands formed the dry land.
Han eig havet, for han hev skapt det, og turrlendet hev hans hender laga.
6 O come, let us worship and bow down: let us kneel before YHWH our maker.
Kom, lat oss falla ned og bøygja oss, lat oss bøygja kne for Herren, vår skapar!
7 For he is our Elohim; and we are the people of his pasture, and the sheep of his hand. To day if ye will hear his voice,
For han er vår Gud, og me er det folk han føder, og den hjord som handi hans leider. Å, vilde de høyra på hans røyst i dag!
8 Harden not your heart, as in the provocation, and as in the day of temptation in the wilderness:
Forherd ikkje dykkar hjarta som ved Meriba, som på Massa-dagen i øydemarki,
9 When your fathers tempted me, proved me, and saw my work.
der federne dykkar freista meg! Dei prøvde meg, endå dei hadde set mi gjerning.
10 Forty years long was I grieved with this generation, and said, It is a people that do err in their heart, and they have not known my ways:
I fyrti år var eg leid av den ætti, og eg sagde: «Dei er eit folk med villfarande hjarta, og dei kjenner ikkje vegarne mine.»
11 Unto whom I sware in my wrath that they should not enter into my rest.
So svor eg i min vreide: «Sanneleg, dei skal ikkje koma inn til mi kvila.»