< Psalms 94 >
1 O YHWH El, to whom vengeance belongeth; O El, to whom vengeance belongeth, shew thyself.
Herre, du hemns Gud, du hemns Gud, syn deg i herlegdom!
2 Lift up thyself, thou judge of the earth: render a reward to the proud.
Statt upp, du domar yver jordi, lat dei ovmodige få lika for si gjerning!
3 YHWH, how long shall the wicked, how long shall the wicked triumph?
Kor lenge skal ugudlege, Herre, kor lenge skal ugudlege fegnast?
4 How long shall they utter and speak hard things? and all the workers of iniquity boast themselves?
Dei gøyser or seg og fører skamlaus tale; dei skrøyter, alle ugjerningsmenner.
5 They break in pieces thy people, O YHWH, and afflict thine heritage.
Ditt folk, Herre, krasar dei, og din arv plågar dei.
6 They slay the widow and the stranger, and murder the fatherless.
Enkja og den framande slær dei i hel, og dei myrder dei farlause.
7 Yet they say, YAH shall not see, neither shall the Elohim of Jacob regard it.
Og dei segjer: «Herren ser ikkje, og Jakobs Gud merkar det ikkje.»
8 Understand, ye brutish among the people: and ye fools, when will ye be wise?
Merka då, de uvituge i folket! Og de vitlause, når vil de taka til vitet?
9 He that planted the ear, shall he not hear? he that formed the eye, shall he not see?
Han som hev sett inn øyra, skulde han ikkje høyra? Han som hev laga til auga, skulde han ikkje sjå?
10 He that chastiseth the heathen, shall not he correct? he that teacheth man knowledge, shall not he know?
Han som tuktar heidningar, skulde han ikkje refsa, han som gjev menneski kunnskap?
11 YHWH knoweth the thoughts of man, that they are vanity.
Herren kjenner mannsens tankar, at dei er fåfengd.
12 Blessed is the man whom thou chastenest, O YAH, and teachest him out of thy law;
Sæl er den mann som du, Herre, tuktar, og som du gjev lærdom or lovi di,
13 That thou mayest give him rest from the days of adversity, until the pit be digged for the wicked.
til å gjeve honom ro for vonde dagar, til dess det vert grave ei grav for den ugudlege.
14 For YHWH will not cast off his people, neither will he forsake his inheritance.
For ikkje støyter Herren burt sitt folk, og arven sin forlet han ikkje.
15 But judgment shall return unto righteousness: and all the upright in heart shall follow it.
For domen skal venda um att til rettferd, og alle ærlege i hjarta skal halda med honom.
16 Who will rise up for me against the evildoers? or who will stand up for me against the workers of iniquity?
Kven stend upp for meg imot dei vonde? Kven stig fram for meg mot deim som gjer urett?
17 Unless YHWH had been my help, my soul had almost dwelt in silence.
Dersom ikkje Herren var mi hjelp, so vilde sjæli mi snart bu i stilla.
18 When I said, My foot slippeth; thy mercy, O YHWH, held me up.
Når eg segjer: «Foten min er ustød, då held di miskunn meg uppe, Herre.»
19 In the multitude of my thoughts within me thy comforts delight my soul.
Når det kjem mange tunge tankar i mitt hjarta, då huggar dine trøystarord mi sjæl.
20 Shall the throne of iniquity have fellowship with thee, which frameth mischief by a law?
Er vel tynings-domstolen i samlag med deg, der dei lagar urett i hop til rett?
21 They gather themselves together against the soul of the righteous, and condemn the innocent blood.
Dei flokkar seg i hop mot sjæli åt den rettferdige, og dei fordømer uskuldigt blod.
22 But YHWH is my defence; and my Elohim is the rock of my refuge.
Då vert Herren ei borg for meg, og min Gud vert eit berg som eg flyr til.
23 And he shall bring upon them their own iniquity, and shall cut them off in their own wickedness; yea, YHWH our Elohim shall cut them off
Og han let deira urett koma attende yver deim, og for deira vondskap skal han gjera ende på deim, ja, Herren, vår Gud, skal gjera ende på deim.