Psalms 80
1 GIVE ear, O Shepherd of Israel, thou that leadest Joseph like a flock; thou that dwellest between the cherubims, shine forth.
Til songmeisteren, etter «Liljor»; eit vitnemål av Asaf, ein salme. Du Israels hyrding, vend øyra til! du som fører Josef som ei hjord, du som tronar yver kerubarne, syn deg herleg!
2 Before Ephraim and Benjamin and Manasseh stir up thy strength, and come and save us.
Vekk upp ditt velde for Efraim og Benjamin og Manasse, og kom oss til hjelp!
3 Turn us again, O God, and cause thy face to shine; and we shall be saved.
Gud, reis oss upp att, og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!
4 O Lord God of hosts, how long wilt thou be angry against the prayer of thy people?
Herre Gud, Allhers drott! Kor lenge du frøser av harm, endå folket ditt bed!
5 Thou feedest them with the bread of tears; and givest them tears to drink in great measure.
Du gav deim tårebrød til å eta og tåror til å drikka i fullt mål.
6 Thou makest us a strife unto our neighbours: and our enemies laugh among themselves.
Du sette oss til eit trættemål for våre grannar, og våre fiendar spottar seg imillom.
7 Turn us again, O God of hosts, and cause thy face to shine; and we shall be saved.
Gud, allhers drott, reis oss upp att og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!
8 Thou hast brought a vine out of Egypt: thou hast cast out the heathen, and planted it.
Eit vintre flutte du frå Egyptarland, du dreiv heidningar ut og planta det.
9 Thou preparedst room before it, and didst cause it to take deep root, and it filled the land.
Du rudde rom for det, og det feste rot og fyllte landet.
10 The hills were covered with the shadow of it, and the boughs thereof were like the goodly cedars.
Fjell vart løynde av skuggen frå det, og Guds cedrar av greinerne.
11 She sent out her boughs unto the sea, and her branches unto the river.
Det strekte sine greiner ut til havet, og sine renningar burt imot elvi.
12 Why hast thou then broken down her hedges, so that all they which pass by the way do pluck her?
Kvi hev du rive ned gardarne ikring det, so alle som gjeng framum på vegen, plukkar av det?
13 The boar out of the wood doth waste it, and the wild beast of the field doth devour it.
Svinet frå skogen gneg på det og dyri på marki beitar i det.
14 Return, we beseech thee, O God of hosts: look down from heaven, and behold, and visit this vine;
Gud, allhers drott, vend um att! skoda ned frå himmelen og sjå og vitja ditt vintre!
15 And the vineyard which thy right hand hath planted, and the branch that thou madest strong for thyself.
og verna um det som di høgre hand hev planta, og um den son du hev valt deg ut!
16 It is burned with fire, it is cut down: they perish at the rebuke of thy countenance.
Det er brent med eld, det er avhogge, for trugsl frå ditt andlit gjeng dei til grunnar.
17 Let thy hand be upon the man of thy right hand, upon the son of man whom thou madest strong for thyself.
Haldt di hand yver mannen ved di høgre hand, yver menneskjesonen som du hev valt deg ut,
18 So will not we go back from thee: quicken us, and we will call upon thy name.
so vil me ikkje vika frå deg! Gjer oss levande att, so vil me kalla på ditt namn!
19 Turn us again, O Lord God of hosts, cause thy face to shine; and we shall be saved.
Herre Gud, allhers drott, reis oss upp att, og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!
