Psalms 40
1 For the Leader. A Psalm of David. I waited patiently for the LORD; and He inclined unto me, and heard my cry.
Til songmeisteren, av David; ein salme. Eg venta og venta på Herren, so bøygde han seg til meg og høyrde mitt rop.
2 He brought me up also out of the tumultuous pit, out of the miry clay; and He set my feet upon a rock, He established my goings.
Og han drog meg upp or den tynande grav, or søkkjedya, og han sette mine føter uppå berggrunn, han gjorde mine stig støde.
3 And He hath put a new song in my mouth, even praise unto our God; many shall see, and fear, and shall trust in the LORD.
Og han lagde ein ny song i min munn, ein lovsong til vår Gud. Mange ser det og ottast og lit på Herren.
4 Happy is the man that hath made the LORD his trust, and hath not turned unto the arrogant, nor unto such as fall away treacherously.
Sæl er den mann som set si lit til Herren og ikkje vender seg til dei ovlåtne og til deim som vik av til lygn.
5 Many things hast Thou done, O LORD my God, even Thy wonderful works, and Thy thoughts toward us; there is none to be compared unto Thee! If I would declare and speak of them, they are more than can be told.
Herre, min Gud, du hev gjort dine under og dine råder mangfaldige mot oss; ingen ting er liknande med deg; vil eg forkynna og tala um deim, er dei for mange til å telja.
6 Sacrifice and meal-offering Thou hast no delight in; mine ears hast Thou opened; burnt-offering and sin-offering hast Thou not required.
Slagtoffer og grjonoffer hev du ikkje hug til - du hev bora øyro på meg - brennoffer og syndoffer krev du ikkje.
7 Then said I: 'Lo, I am come with the roll of a book which is prescribed for me;
Då sagde eg: «Sjå, eg kjem; i bokrullen er det skrive for meg;
8 I delight to do Thy will, O my God; yea, Thy law is in my inmost parts.'
å gjera din vilje, min Gud, det er mi lyst, og di lov er inst i mitt hjarta.»
9 I have preached righteousness in the great congregation, lo, I did not refrain my lips; O LORD, Thou knowest.
Eg bar det gode bod um rettferd i ei stor samling; sjå, eg let ikkje att mine lippor; Herre, du veit det.
10 I have not hid Thy righteousness within my heart; I have declared Thy faithfulness and Thy salvation; I have not concealed Thy mercy and Thy truth from the great congregation.
Eg løynde ikkje di rettferd inne i mitt hjarta, eg tala um din truskap og di frelsa; eg dulde ikkje din nåde og di sanning for ei stor samling.
11 Thou, O LORD, wilt not withhold Thy compassions from me; let Thy mercy and Thy truth continually preserve me.
Du, Herre, vil ikkje lata att di miskunn for meg; din nåde og di sanning vil alltid vakta meg.
12 For innumerable evils have compassed me about, mine iniquities have overtaken me, so that I am not able to look up; they are more than the hairs of my head, and my heart hath failed me.
For trengslor utan tal hev umspent meg, mine misgjerningar hev gripe meg, og eg kan ikkje sjå; dei er fleire enn håri på mitt hovud, og mitt mod hev forlate meg.
13 Be pleased, O LORD, to deliver me; O LORD, make haste to help me.
Hugnast, Herre, å berga meg! Herre, kom meg snart til hjelp!
14 Let them be ashamed and abashed together that seek after my soul to sweep it away; let them be turned backward and brought to confusion that delight in my hurt.
Lat deim verta til skam og spott alle saman som stend etter mitt liv og vil riva det burt! Lat deim vika attende og skjemnast, som hev hugnad i mi ulukka!
15 Let them be appalled by reason of their shame that say unto me: 'Aha, aha.'
Lat dei verta forfærde yver si skjemd, dei som segjer til meg: «Ha, ha!»
16 Let all those that seek Thee rejoice and be glad in Thee; let such as love Thy salvation say continually: 'The LORD be magnified.'
Lat deim fegnast og gleda seg i deg alle dei som søkjer deg! Lat deim som elskar di frelsa alltid segja: «Høglova vere Herren!»
17 But, as for me, that am poor and needy, the Lord will account it unto me; Thou art my help and my deliverer; O my God, tarry not.
For eg er arm og fatig; Herren vil tenkja på meg. Du er mi hjelp og min frelsar; min Gud, dryg ikkje!
