Psalms 31

1 For the Leader. A Psalm of David. In thee, O LORD, have I taken refuge; let me never be ashamed; deliver me in Thy righteousness.

Til songmeisteren; ein salme av David. Herre, eg flyr til deg; lat meg aldri i æva verta til skammar! Frels meg ved di rettferd!

2 Incline Thine ear unto me, deliver me speedily; be Thou to me a rock of refuge, even a fortress of defence, to save me.

Bøyg ditt øyra til meg, berga meg snart, ver meg eit festningsberg, ei fast borg til å frelsa meg!

3 For Thou art my rock and my fortress; therefore for Thy name's sake lead me and guide me.

For du er mitt berg og mi borg, og for ditt namn skuld vil du føra og leida meg.

4 Bring me forth out of the net that they have hidden for me; for Thou art my stronghold.

Du vil føra meg ut or garnet som dei løynleg hev sett for meg; for du er mi vern.

5 Into Thy hand I commit my spirit; Thou hast redeemed me, O LORD, Thou God of truth.

I di hand yvergjev eg mi ånd; du løyser meg ut, Herre, du trufaste Gud.

6 I hate them that regard lying vanities; but I trust in the LORD.

Eg hatar deim som dyrkar tome avgudar, men eg, eg set mi lit til Herren.

7 I will be glad and rejoice in Thy lovingkindness; for Thou hast seen mine affliction, Thou hast taken cognizance of the troubles of my soul,

Eg vil fagna meg og gleda meg yver di miskunn, at du hev set min armodsdom, kjært deg um mi sjælenaud.

8 And Thou hast not given me over into the hand of the enemy; Thou hast set my feet in a broad place.

Og du hev ikkje gjeve meg i fiendehand, du hev sett mine føter på romlendt stad.

9 Be gracious unto me, O LORD, for I am in distress; mine eye wasteth away with vexation, yea, my soul and my body.

Ver meg nådig, Herre, for eg vert trengd! Mitt auga er upptært av hugverk, ja, mi sjæl og min likam.

10 For my life is spent in sorrow, and my years in sighing; my strength faileth because of mine iniquity, and my bones are wasted away.

For mitt liv kverv burt med sorg, og mine år med sukk; mi kraft fell av for mi misgjerning skuld, og mine bein er utmødde.

11 Because of all mine adversaries I am become a reproach, yea, unto my neighbours exceedingly, and a dread to mine acquaintance; they that see me without flee from me.

For alle mine motstandarar skuld hev eg vorte til skam, ja, til stor skam for mine grannar, og til skræma for mine kjenningar; dei som ser meg på gata, flyr undan for meg.

12 I am forgotten as a dead man out of mind; I am like a useless vessel.

Eg er gløymd som ein daud mann, ute or hjarta; eg hev vorte som eit sundbrotnande kjerald.

13 For I have heard the whispering of many, terror on every side; while they took counsel together against me, they devised to take away my life.

For eg høyrer baktale av mange, rædsla rundt ikring, med di dei legg råd saman imot meg; dei lurer på å taka mitt liv.

14 But as for me, I have trusted in Thee, O LORD; I have said: 'Thou art my God.'

Men eg, eg set mi lit til deg Herre; eg segjer: «Du er min Gud.»

15 My times are in Thy hand; deliver me from the hand of mine enemies, and from them that persecute me.

I di hand stend mine tider; berga meg or handi på mine fiendar, og frå deim som forfylgjer meg!

16 Make Thy face to shine upon Thy servant; save me in Thy lovingkindness.

Lat di åsyn lysa yver din tenar, frels meg ved di miskunn!

17 O LORD, let me not be ashamed, for I have called upon Thee; let the wicked be ashamed, let them be put to silence in the nether-world. (Sheol h7585)

Herre, lat meg ikkje verta til skammar, for eg ropar til deg; lat dei ugudlege verta til skammar og tagna i helheimen! (Sheol h7585)

18 Let the lying lips be dumb, which speak arrogantly against the righteous, with pride and contempt.

Lat lygn-lippor verta mållause som talar skamdjervt mot den rettferdige, med ovmod og uvyrdnad!

19 Oh how abundant is Thy goodness, which Thou hast laid up for them that fear Thee; which Thou hast wrought for them that take their refuge in Thee, in the sight of the sons of men!

Kor stor er din godhug, som du hev gøymt åt deim som ottast deg, som du hev vist mot deim som flyr til deg, for augo på menneskjeborni!

20 Thou hidest them in the covert of Thy presence from the plottings of man; Thou concealest them in a pavilion from the strife of tongues.

Du løyner deim i løynrom for di åsyn mot samansvorne menner, du gøymer deim i ei bud mot kiv av tungor.

21 Blessed be the LORD; for He hath shown me His wondrous lovingkindness in an entrenched city.

Lova vere Herren, for han hev gjort si miskunn underfull imot meg i ein fast by!

22 As for me, I said in my haste: 'I am cut off from before Thine eyes'; nevertheless Thou heardest the voice of my supplications when I cried unto Thee.

Og eg, eg sagde i mi hugsott: «Eg er burtriven frå dine augo!» men endå høyrde du røysti av mine audmjuke bøner, då eg ropa til deg.

23 O love the LORD, all ye His godly ones; the LORD preserveth the faithful, and plentifully repayeth him that acteth haughtily.

Elska Herren, alle hans trugne! Herren vaktar dei trufaste, men gjev rikeleg attergjeld til den som fer med ovmod.

24 Be strong, and let your heart take courage, all ye that wait for the LORD.

Ver hugheile og lat dykkar hjarta vera sterkt, alle de som ventar på Herren!