< Psalms 130 >
1 A song of degrees. Out of the deepe places haue I called vnto thee, O Lord.
En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!
2 Lord, heare my voyce: let thine eares attend to the voyce of my prayers.
Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!
3 If thou, O Lord, straightly markest iniquities, O Lord, who shall stand?
Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?
4 But mercie is with thee, that thou mayest be feared.
For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.
5 I haue waited on the Lord: my soule hath waited, and I haue trusted in his worde.
Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.
6 My soule waiteth on the Lord more then the morning watch watcheth for the morning.
Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.
7 Let Israel waite on the Lord: for with the Lord is mercie, and with him is great redemption.
Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,
8 And he shall redeeme Israel from all his iniquities.
og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.