Psalms 104
1 My soule, prayse thou the Lord: O Lord my God, thou art exceeding great, thou art clothed with glorie and honour.
Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.
2 Which couereth himselfe with light as with a garment, and spreadeth the heauens like a curtaine.
Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,
3 Which layeth the beames of his chambers in the waters, and maketh the cloudes his chariot, and walketh vpon the wings of the winde.
han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.
4 Which maketh his spirits his messengers, and a flaming fire his ministers.
Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.
5 He set the earth vpon her foundations, so that it shall neuer moue.
Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.
6 Thou coueredst it with the deepe as with a garment: the waters woulde stand aboue the mountaines.
Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.
7 But at thy rebuke they flee: at the voyce of thy thunder they haste away.
For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.
8 And the mountaines ascend, and the valleis descend to the place which thou hast established for them.
De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.
9 But thou hast set them a bounde, which they shall not passe: they shall not returne to couer the earth.
En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.
10 He sendeth the springs into the valleis, which runne betweene the mountaines.
Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.
11 They shall giue drinke to all the beasts of the fielde, and the wilde asses shall quench their thirst.
De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.
12 By these springs shall the foules of the heauen dwell, and sing among the branches.
Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.
13 He watereth the mountaines from his chambers, and the earth is filled with the fruite of thy workes.
Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.
14 He causeth grasse to growe for the cattell, and herbe for the vse of man, that he may bring forth bread out of the earth,
Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.
15 And wine that maketh glad the heart of man, and oyle to make the face to shine, and bread that strengtheneth mans heart.
Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.
16 The high trees are satisfied, euen the cedars of Lebanon, which he hath planted,
Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,
17 That ye birdes may make their nestes there: the storke dwelleth in the firre trees.
der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.
18 The high mountaines are for the goates: the rockes are a refuge for the conies.
De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.
19 He appoynted the moone for certaine seasons: the sunne knoweth his going downe.
Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.
20 Thou makest darkenesse, and it is night, wherein all the beastes of the forest creepe forth.
Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.
21 The lions roare after their praye, and seeke their meate at God.
De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.
22 When the sunne riseth, they retire, and couche in their dennes.
Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.
23 Then goeth man forth to his worke, and to his labour vntill the euening.
Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.
24 O Lord, howe manifolde are thy workes! in wisdome hast thou made them all: the earth is full of thy riches.
Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.
25 So is this sea great and wide: for therein are things creeping innumerable, both small beastes and great.
Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.
26 There goe the shippes, yea, that Liuiathan, whom thou hast made to play therein.
Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der.
27 All these waite vpon thee, that thou maiest giue them foode in due season.
Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.
28 Thou giuest it to them, and they gather it: thou openest thine hand, and they are filled with good things.
Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.
29 But if thou hide thy face, they are troubled: if thou take away their breath, they dye and returne to their dust.
Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.
30 Againe if thou send forth thy spirit, they are created, and thou renuest the face of the earth.
Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.
31 Glory be to the Lord for euer: let the Lord reioyce in his workes.
Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!
32 He looketh on the earth and it trembleth: he toucheth the mountaines, and they smoke.
Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.
33 I will sing vnto the Lord all my life: I will prayse my God, while I liue.
Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.
34 Let my wordes be acceptable vnto him: I will reioyce in the Lord.
Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!
35 Let the sinners be consumed out of the earth, and the wicked till there be no more: O my soule, prayse thou the Lord. Prayse ye the Lord.
Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja!
