Psalms 103
1 A Psalme of David. My soule, prayse thou the Lord, and all that is within me, prayse his holy Name.
Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i mig er, love hans hellige navn!
2 My soule, prayse thou the Lord, and forget not all his benefites.
Min sjel, lov Herren og glem ikke alle hans velgjerninger!
3 Which forgiueth all thine iniquitie, and healeth all thine infirmities.
Han som forlater all din misgjerning, som læger alle dine sykdommer,
4 Which redeemeth thy life from the graue, and crowneth thee with mercy and compassions.
han som forløser ditt liv fra graven, som kroner dig med miskunnhet og barmhjertighet,
5 Which satisfieth thy mouth with good things: and thy youth is renued like the eagles.
han som metter din sjel med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen.
6 The Lord executeth righteousnes and iudgement to all that are oppressed.
Herren gjør rettferd og rett mot alle undertrykte.
7 He made his wayes knowen vnto Moses, and his workes vnto the children of Israel.
Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels barn.
8 The Lord is full of compassion and mercie, slowe to anger and of great kindnesse.
Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet.
9 He will not alway chide, neither keepe his anger for euer.
Han går ikke alltid i rette og gjemmer ikke på vrede evindelig.
10 He hath not dealt with vs after our sinnes, nor rewarded vs according to our iniquities.
Han gjør ikke med oss efter våre synder og gjengjelder oss ikke efter våre misgjerninger.
11 For as high as the heauen is aboue ye earth, so great is his mercie toward them that feare him.
For så høi som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham.
12 As farre as the East is from the West: so farre hath he remooued our sinnes from vs.
Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss.
13 As a father hath compassion on his children, so hath the Lord compassion on them that feare him.
Som en far forbarmer sig over sine barn, forbarmer Herren sig over dem som frykter ham.
14 For he knoweth whereof we be made: he remembreth that we are but dust.
For han vet hvorledes vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.
15 The dayes of man are as grasse: as a flowre of the fielde, so florisheth he.
Et menneskes dager er som gresset; som blomsten på marken, således blomstrer han.
16 For the winde goeth ouer it, and it is gone, and the place thereof shall knowe it no more.
Når vinden farer over ham, er han ikke mere, og hans sted kjenner ham ikke mere.
17 But the louing kindnesse of the Lord endureth for euer and euer vpon them that feare him, and his righteousnes vpon childrens children,
Men Herrens miskunnhet er fra evighet og inntil evighet over dem som frykter ham, og hans rettferdighet mot barnebarn,
18 Vnto them that keepe his couenant, and thinke vpon his commandements to doe them.
mot dem som holder hans pakt, og dem som kommer hans bud i hu, så de gjør efter dem.
19 The Lord hath prepared his throne in heauen, and his Kingdome ruleth ouer all.
Herren har reist sin trone i himmelen, og hans rike hersker over alle ting.
20 Prayse the Lord, ye his Angels, that excell in strength, that doe his commandement in obeying the voyce of his worde.
Lov Herren, I hans engler, I veldige i makt, som fullbyrder hans ord, idet I adlyder hans ords røst!
21 Prayse the Lord, all ye his hostes, ye his seruants that doe his pleasure.
Lov Herren, alle hans hærskarer, I hans tjenere som gjør hans vilje!
22 Prayse the Lord, all ye his workes, in all places of his dominion: my soule, prayse thou the Lord.
Lov Herren, alle hans gjerninger, på alle steder hvor han hersker! Min sjel, lov Herren!
