Job 13
1 Loe, mine eye hath seene all this: mine eare hath heard, and vnderstande it.
Se, alt sammen har mitt øie sett, mitt øre hørt og merket sig.
2 I knowe also as much as you knowe: I am not inferiour vnto you.
Det I vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for eder.
3 But I will speake to the Almightie, and I desire to dispute with God.
Men jeg vil tale til den Allmektige, og jeg har lyst til å rettferdiggjøre mig for Gud.
4 For in deede ye forge lyes, and all you are physitions of no value.
Men I spinner løgn sammen, I er alle dårlige læger.
5 Oh, that you woulde holde your tongue, that it might be imputed to you for wisedome!
Gid I vilde tie stille! Det skulde bli regnet eder til visdom.
6 Nowe heare my disputation, and giue eare to the arguments of my lips.
Hør nu på min tilrettevisning og merk på refselsene fra mine leber!
7 Will ye speake wickedly for Gods defence, and talke deceitfully for his cause?
Vil I tale urett til forsvar for Gud, og vil I til hans forsvar tale svik?
8 Will ye accept his person? or will ye contende for God?
Vil I ta hans parti, eller vil I være sakførere for Gud?
9 Is it well that he shoulde seeke of you? will you make a lye for him, as one lyeth for a man?
Vil det gå eder godt når han ransaker eder, eller vil I narre ham, som en narrer et menneske?
10 He will surely reprooue you, if ye doe secretly accept any person.
Han vil tukte eder, om I i lønndom tar parti for ham.
11 Shall not his excellencie make you afraid? and his feare fall vpon you?
Vil ikke hans høihet forferde eder, og redselen for ham falle over eder?
12 Your memories may be compared vnto ashes, and your bodyes to bodyes of clay.
Eders tankesprog er askesprog; eders skanser blir til skanser av ler.
13 Holde your tongues in my presence, that I may speake, and let come vpon what will.
Ti, la mig være, så jeg kan tale, så får det komme over mig hvad det vil!
14 Wherefore doe I take my flesh in my teeth, and put my soule in mine hande?
Hvorfor skulde jeg bære mitt kjøtt mellem mine tenner? Jeg vil legge mitt liv i min hånd.
15 Loe, though he slay me, yet will I trust in him, and I will reprooue my wayes in his sight.
Se, han vil drepe mig - jeg venter på ham; jeg vil bare rettferdiggjøre mine veier for hans åsyn.
16 He shalbe my saluation also: for the hypocrite shall not come before him.
Også det skal bli mig til frelse; for ingen gudløs kommer for hans åsyn.
17 Heare diligently my wordes, and marke my talke.
Hør da nøie på mitt ord og la min forklaring trenge inn i eders ører!
18 Beholde nowe: if I prepare me to iudgement, I knowe that I shalbe iustified.
Se, jeg har saken i orden; jeg vet jeg skal få rett.
19 Who is he, that will pleade with me? for if I nowe holde my tongue, I dye.
Hvem er den som vil gå i rette med mig? Ja, da vil jeg tie og opgi ånden.
20 But doe not these two things vnto me: then will I not hide my selfe from thee.
Bare to ting må du ikke gjøre mot mig, da skal jeg ikke skjule mig for ditt åsyn:
21 Withdrawe thine hande from me, and let not thy feare make me afraide.
Ta din hånd bort fra mig, og la ikke dine redsler forferde mig!
22 Then call thou, and I will answere: or let me speake, and answere thou me.
Så kall da, og jeg skal svare; eller la mig tale, og svar du mig!
23 Howe many are mine iniquities and sinnes? shewe me my rebellion, and my sinne.
Hvor mange misgjerninger og synder har jeg? La mig få vite min brøde og min synd!
24 Wherefore hidest thou thy face, and takest me for thine enemie?
Hvorfor skjuler du ditt åsyn og holder mig for din fiende?
25 Wilt thou breake a leafe driuen to and from? and wilt thou pursue the drie stubble?
Vil du skremme et bortblåst blad og forfølge det tørre strå? -
26 For thou writest bitter things against me, and makest me to possesse the iniquities of my youth.
siden du idømmer mig så hårde lidelser og lar mig arve min ungdoms misgjerninger
27 Thou puttest my feete also in the stocks, and lookest narrowly vnto all my pathes, and makest the print thereof in ye heeles of my feet.
og setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier og drar en ring om mine fotsåler,
28 Such one consumeth like a rotten thing, and as a garment that is motheaten.
og dette gjør du mot en som tæres bort som makk-ett tre, som et klædebon møllet har ett.
