< Luke 2 >
1 Now it happened in those days that a decree went out from Caesar Augustus that the whole inhabited world should be enrolled.
På denne tiden hadde den romerske keiseren ved navn Augustus gitt befaling om at alle innbyggerne i Romerriket skulle registreres i manntallet for å betale skatt.
2 This first census took place while Quirinius was governing Syria.
Det var den første skatteregistreringen, og den ble gjort da Kvirinius var landshøvding i Syria.
3 So everyone was traveling, each to his own town, to enroll himself.
Hver og en måtte reise til hjembyen sin for å registrere seg der.
4 So Joseph also went up from Galilee, out of Natsareth town, into Judea to the city of David, that is called Bethlehem, because he was of David's ‘house’, that is, line of descent,
Etter som Josef tilhørte slekten til kong David, måtte han reise fra byen Nasaret i Galilea til Betlehem i Judea, som var kong Davids by.
5 to enroll himself with Mary, the woman who had been betrothed to him, who was pregnant.
Han tok med seg Maria, som han var trolovet med, og som nå ventet barn.
6 So it happened that when they got there the days for her to give birth were completed;
Mens de var i Betlehem, kom tiden da hun skulle føde,
7 and she gave birth to her firstborn Son, wrapped Him in pieces of cloth and laid Him in the manger, because there was no room for them in the lodging place.
og hun fødte sitt første barn, en gutt. Hun svøpte han i myke remser av tøy og la ham i krybben som var beregnet på dyrene, for det var det ikke plass for dem inne i vertshuset.
8 Now there were shepherds in that same area, staying out in the field and keeping the nightly watches over their flock.
Samme natten var noen gjetere ute og voktet sauene sine på beitemarkene utenfor byen.
9 When wow, an angel of the Lord stood before them, and the glory of the Lord shone around them, and they were terrified.
Da sto det plutselig en engel fra Herren Gud foran dem, og Herrens herlighet lyste omkring dem. De ble fryktelig redde,
10 The angel said to them: “Do not be afraid because listen, I am announcing the most joyful news to you, which will be to all the people!
men engelen beroliget alle og sa:”Vær ikke redde! Jeg kommer til dere med en stor glede som gjelder hele folket, og som skal gjøre alle glade!
11 You see, today, in David's city, a Savior was born to you, who is Lord Christ!
I natt er han som skal frelse dere, blitt født i Betlehem. Han er Messias, den lovede kongen, Herren.
12 And this is the sign to you: you will find a Baby wrapped in pieces of cloth, lying in a manger.”
Dere skal kjenne ham igjen på det at han er svøpt i remser av tøy og ligger i en krybbe.”
13 Suddenly a multitude of the heavenly army was with the angel praising God and saying,
Plutselig var engelen omgitt av et mektig kor av engler fra himmelen som hyllet Herren Gud og sang:
14 “Glory to God in the highest and on earth peace, good will toward mankind!”
”Ære til Gud i himmelen, og fred på jorden til dem som gjør Gud glad.”
15 So when the angels went away from them into the sky the men, the shepherds, said to one another, “Hey, let's go to Bethlehem and see this event that has taken place, that the Lord made known to us!”
Da englene hadde dratt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre:”Kom! Vi må gå til Betlehem og se det fantastiske som har skjedd, og som Herren har latt oss få vite om!”
16 So they went in a hurry and located both Mary and Joseph, and the Baby lying in the manger.
Så sprang de inn til byen, og fant Maria og Josef og det nyfødte barnet som lå i krybben.
17 And having seen they spread an exact account of the saying that had been spoken to them concerning this Child.
Da de hadde sett barnet, fortalte de til alle det engelen hadde sagt om den nyfødte.
18 All who heard marveled at the things told them by the shepherds.
Alle som hørte dette, undret seg over fortellingen til gjeterne.
19 As for Mary, she treasured all these sayings, pondering them in her heart.
Maria la hvert ord på sitt minne og tenkte ofte på det.
20 The shepherds returned, glorifying and praising God over all that they had heard and seen, just as it was told them.
Gjeterne dro tilbake til beitemarkene og hyllet og æret Gud for alt det de hadde fått se og høre. Fra begynnelse til slutt var det nøyaktig som engelen hadde fortalt.
21 When eight days were completed so as to circumcise Him, His name was indeed called JESUS, the name given by the angel before He was conceived in the womb.
Åtte dager seinere, da gutten skulle bli omskåret, fikk han navnet Jesus. Det var dette navnet engelen hadde gitt ham før moren var blitt gravid.
22 And when the days of their purification according to the law of Moses were completed, they took Him to Jerusalem to present Him to the Lord
Da tiden kom for at foreldrene i tråd med Moseloven, skulle foreta det vanlige renselsesoffer, tok de Jesus med til templet i Jerusalem for å bære ham fram for Herren Gud.
23 (just as it is written in the law of the Lord, “Every male who opens a womb shall be called holy to the Lord”),
Herren har jo sagt i sin lov at dersom kvinnens første barn er en gutt, da skal han tilhøre Herren.
24 and to offer a sacrifice according to what was specified in the Lord's Law, “a pair of turtledoves or two young pigeons”.
Samtidig bar foreldrene fram offeret, som i tråd med loven skulle være et par turtelduer eller to unge duer.
25 Well now, there was a man in Jerusalem whose name was Simeon; this man was righteous and devout, expectantly waiting for the Consolation of Israel, and Holy Spirit was upon him.
På denne tiden bodde det en mann som het Simeon, i Jerusalem, en god mann som levde etter Guds vilje og var fylt av Guds Hellige Ånd. Med iver ventet han på at Israels redningsmann skulle komme.
26 (It had been revealed to him repeatedly by the Holy Spirit that he would not see death until he saw the Lord's Messiah.)
Guds Hellige Ånd hadde gjort det klart for ham at han ikke skulle dø før han hadde sett Messias, den kongen som Herren Gud hadde lovet å sende.
27 So by the Spirit he came into the temple; and when the parents brought the Child Jesus in, to do concerning Him according to the custom of the law,
Akkurat denne dagen hadde Guds Ånd minnet Simeon om å gå til templet. Da Maria og Josef kom for å bære fram Jesus for Herren Gud på den måten som loven forlangte,
28 Simeon took Him into his arms and blessed God and said:
var Simeon allerede på plass. Han tok barnet i armene sine, takket Gud og sa:
29 “Sovereign, now You can release your slave in peace, according to Your word,
”Herre, nå kan jeg dø i fred, slik som du har lovet!
30 because my eyes have seen Your salvation,
For nå har jeg med egne øyne sett ham som du har bestemt til frelse for verden.
31 which You have prepared before the face of all peoples:
32 a light for revelation to Gentiles, and the glory of Your people Israel.”
Han er det lys som skal gjøre deg synlig for alle folk og gi ære til folket ditt Israel.”
33 And Joseph and His mother were marveling at the things being spoken concerning Him.
Josef og Maria var grepet av det han sa om Jesus.
34 Then Simeon blessed them, and said to Mary His mother: “Listen, this One is appointed to bring about the fall and rising of many in Israel, and to be a sign that is spoken against,
Simeon ba Gud om å gi familien alt godt og sa til Maria:”Mange i Israel kommer til å støte bort dette barnet, og det vil bli deres ulykke. Men for mange skal han bli til stor glede. Han skal være et tegn som folket strides om.
35 so that the reasonings of many hearts may be revealed (furthermore, a sword will pass through your own soul also).”
Ja, også du skal få lide, du skal kjenne det som om noen har stukket deg i hjertet. Men alt dette vil avsløre det som virkelig skjuler seg i det indre hos menneskene.”
36 Also there was a prophetess Anna, a daughter of Phanuel, of the tribe of Asher—she was of a great age, having lived with a husband seven years from her virginity
En gammel kvinne, som het Hanna og som Gud hadde gitt evner til å holde fram budskap fra ham, var også i templet. Hun var datter til Fanuel fra Asjers stamme. Hun hadde vært gift i sju år da hun var ung, men hennes mann døde, og nå var hun 84 år. Hun dro aldri fra templet, men var der dag og natt og tjente Gud ved bønn og faste.
37 and having been a widow for about eighty-four years—who did not depart from the temple, serving God with fastings and petitions night and day.
38 Well she, having come up at that very moment, started praising the Lord, and kept on speaking of Him to all those in Jerusalem who were looking for redemption.
Nettopp da Simeon snakket med Maria og Josef, kom Hanna dit og begynte å takke og hylle Gud. Hun fortalte om Jesus for alle som ventet på at Jerusalem skulle bli satt fri.
39 When they had completed everything, according to the law of the Lord, they went back to Galilee, to their own town, Natsareth.
Da foreldrene hadde gjort alt det som Herren Gud krever i loven, vendte de tilbake til hjembyen sin Nasaret i Galilea.
40 And the Child kept growing and being strengthened in spirit, being filled with wisdom; yes, the grace of God was upon Him.
Der vokste den lille gutten opp og ble sterk. Han var uvanlig klok for sin alder, og Gud var med ham.
41 Now every year His parents would go to Jerusalem to the feast of the Passover;
Foreldrene til Jesus brukte hvert år å reise til Jerusalem for å delta i påskehøytiden.
42 so when He was twelve years old they went up to Jerusalem according to the custom of the feast.
Da Jesus var tolv år, dro de dit som vanlig.
43 When they had fulfilled the days, as they were returning, the boy Jesus stayed behind in Jerusalem, but Joseph and His mother did not know it.
Etter at festen var over og de skulle reise hjem, stoppet Jesus alene i Jerusalem, uten at foreldrene visste om det.
44 Supposing Him to be in the caravan, they went a day's journey and then started looking for Him among their relatives and acquaintances.
Foreldrerne gikk en hel dag uten å savne ham, for de trodde at han var sammen med sine venner i reisefølget. Fram mot kvelden begynte de å spørre etter ham blant slektninger og venner.
45 Not finding Him, they returned to Jerusalem seeking Him.
Da de ikke kunne finne ham noe sted, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der.
46 So it happened that after three days they found Him in the temple, sitting in the midst of the teachers, both listening to them and asking them questions.
Etter å ha lett i tre dager, fant de ham til slutt i templet der han satt mitt blant de religiøse lærerne og diskuterte vanskelige spørsmål. Alle som hørte måten han ordla seg på, undret seg over hans intelligens og kloke svar.
47 (All who heard Him were astonished at His understanding and answers.)
48 So upon seeing Him they were amazed, and His mother said to Him: “Son, why have you treated us like this? Look, your father and I have been searching for you in distress.”
Foreldrene hans visste ikke hva de skulle tro, og Maria sa:”Men Jesus, hvordan kunne du gjøre dette mot oss? Din far og jeg har vært så redde, og vi har lett etter deg over alt!”
49 So He said to them: “Why were you seeking me? Didn't you know that I must be about my Father's concerns?”
”Hvorfor har dere lett etter meg?” svarte han.”Visste dere ikke at jeg måtte være i min Fars hus, i templet?”
50 But they did not understand the statement that He made to them.
Men de forsto ikke hva han mente.
51 Then He went down with them and came to Natsareth, and continued subordinating Himself to them; His mother kept all these sayings in her heart.
Senere fulgte han med hjem til Nasaret og var lydig mot foreldrene. Moren hans tenkte ofte på det som hadde skjedd.
52 And Jesus kept increasing in wisdom and stature, and in favor with God and men.
Jesus ble eldre og klokere for hver dag og var elsket av både Gud og mennesker.