Luke 1
1 Given that many have undertaken to set in order a narrative concerning those things that really did take place among us,
Kjære Teofilus! Mange har allerede skrevet om Jesus og hans liv og alt som har skjedd iblant oss. Deres fortellinger bygger på det vi har hørt fra øyenvitnene som var med fra begynnelsen av, og som siden spredde budskapet om Jesus.
2 just as those who became eyewitnesses, from the beginning, and ministers of the Word delivered them to us,
3 it seemed good to me also, most excellent Theophilus, having taken careful note of everything from Above, to write to you with precision and in sequence,
Nå vil også jeg skrive ned alt i sin sammenheng for deg. Jeg har gått nøye gjennom alle fakta helt fra begynnelsen av.
4 so that you may know the certainty of the things in which you were instructed.
Det har jeg gjort for at du skal forstå at du kan stole på alle opplysningene du har fått. Her er fortellingen min:
5 In the days of Herod, the king of Judea, there was a certain priest named Zacharias, of the priestly division of Abijah. His wife was of the daughters of Aaron and her name was Elizabeth.
Da Herodes var konge i Judea, var det en prest der som het Sakarja. Han tilhørte Abia sin avdeling blant prestene. Kona hans Elisabet var en slektning av Aron, han som var stamfar til alle prester blant Israels folk.
6 They were both righteous before God, walking blamelessly in all the commandments and ordinances of the Lord.
Sakarja og Elisabet var begge nøye med å være lydige mot Herren Gud og følge alle hans bud og forskrifter.
7 But they had no child, because Elizabeth was barren; and they both were well advanced in years.
Dessverre hadde de ingen barn, for Elisabet kunne ikke få barn. Begge hadde nå blitt gamle.
8 Now it happened, as he was officiating as priest before God in the order of his division,
En dag da det arbeidslaget som Sakarja var en del av, tjente som prester i templet, kastet de som vanlig lodd om hvem som skulle få gå inn og tenne røkelse for Herren Gud. Loddet falt på Sakarja.
9 according to the custom of the priesthood, that his lot was to burn incense, upon entering the sanctuary of the Lord;
10 and the whole multitude of the people was praying outside at the hour of incense.
Mens ofringen pågikk sto folket utenfor på tempelplassen og ba.
11 Then an angel of the Lord appeared to him, standing at the right side of the altar of incense;
Plutselig, mens Sakarja var opptatt med oppgaven, fikk han se en engel fra Herren stå til høyre for alteret. Han ble fryktelig redd.
12 and upon seeing him Zacharias was shaken, and a fear fell upon him.
13 But the angel said to him: “Do not be afraid, Zacharias, because your prayer was heard, and your wife Elizabeth will bear you a son, and you shall call his name John.
Men engelen sa:”Vær ikke redd, Sakarja! Jeg har kommet for å fortelle deg at Herren vil svare på bønnene dine. Du og din kone Elisabet skal få en sønn. Du skal kalle ham Johannes.
14 And you will have joy and exultation, and many will rejoice over his birth.
Hans fødsel vil gjøre dere svært glade og lykkelige. Mange andre skal også glede seg over hans fødsel.
15 For he will be great in the sight of the Lord; he must not drink either wine or strong drink; indeed, he will be filled with Holy Spirit already from his mother's womb.
Han skal bli en av Herrens store tjenere. Vin eller sterke drikker skal han aldri smake, og han skal bli fylt med Guds Hellige Ånd før han er født.
16 And he will turn many of the children of Israel to the Lord their God;
Han skal få mange blant Israels folk til å vende om til Herren, deres Gud.
17 in fact he himself will go before Him in the spirit and power of Elijah, ‘to turn the hearts of fathers to children’ and the disobedient to the mindset of the righteous, to prepare a people made ready for the Lord.”
Han vil bli en mann av samme kraftfulle natur og Ånd som Elia var, og han skal bli en forløper til Messias, den lovede kongen, og forberede folket på ankomsten hans. Han skal lære fedrene å elske barna sine, og hjelpe de opprørske til å gjøre som Herren vil.”
18 But Zacharias said to the angel: “How can I be sure of this? For I am an old man, and my wife is well advanced in years.”
Sakarja sa til engelen:”Hvordan kan jeg være sikker på at dette virkelig kommer til å skje? Jeg er jo en gammel mann, og Elisabet kan ikke lenger få barn.”
19 So in answer the angel said to him: “I am Gabriel, who stands in the presence of God; I was sent to speak to you and bring you this good news.
Da sa engelen:”Jeg er Gabriel, og jeg står foran Guds trone. Det er han som har sendt meg til deg med denne glade nyheten.
20 Now look, you will be silent and not able to speak until the day in which these things happen, because you did not believe my words, which will be fulfilled in their proper time.”
Men etter som du ikke trodde på meg, skal du bli stum og ikke kunne snakke før barnet er født. For det jeg har sagt, skal bli virkelighet på den tiden Gud har bestemt.”
21 Now the people were waiting for Zacharias and wondering at his delay in the sanctuary.
Utenfor sto folket og ventet på at Sakarja skulle komme ut, og de begynte å lure på hvorfor han drøyde så lenge.
22 But when he came out he was unable to speak to them, and they understood that he had seen a vision in the sanctuary—he kept gesturing to them while remaining mute.
Da han endelig kom ut, kunne han ikke snakke, men de forsto av faktene han laget, at han måtte ha sett et syn der inne.
23 And so, when the days of his service were fulfilled, he took off for home.
Da Sakarja hadde avsluttet sin tjeneste i templet dro han hjem igjen.
24 Well after those days his wife Elizabeth became pregnant and stayed in seclusion five months. She kept saying,
Like etterpå ble kona hans, Elisabet, gravid og holdt seg borte fra folk i fem måneder.
25 “So that's what the Lord has done for me in the days when He concerned Himself to take away my reproach among the people!”
”Tenk så god Herren er”, jublet hun.”Han har latt meg bli gravid, slik at jeg slipper å gå skamfull over å ikke ha fått noe barn.”
26 Now in the sixth month the angel Gabriel was sent by God to a town of Galilee named Natsareth,
Da Elisabet var gravid i sin sjette måned, sendte Gud engelen Gabriel til en ung jente i byen Nasaret i Galilea.
27 to a virgin betrothed to a man whose name was Joseph, of the house of David; the virgin's name was Mary.
Navnet hennes var Maria, og hun var trolovet med en mann som het Josef, som tilhørte etterkommerne av kong David.
28 So upon entering where she was the angel said, “Rejoice, recipient of grace, the Lord is with you; blessed are you among women!”
Engelen Gabriel viste seg nå for henne og sa:”Jeg hilser deg, Maria! Herren fryder seg over deg, og han er med deg!”
29 But upon seeing him she was perplexed at his word and was trying to figure out what sort of greeting it might be.
Maria ble virkelig forskrekket og undret seg på hva engelen kunne mene.
30 The angel said to her: “Do not be afraid, Mary, because you have found favor with God.
Men engelen sa:”Vær ikke redd, Maria! Gud har noe godt i vente for deg.
31 Now then, you will conceive in your womb and give birth to a Son, and you shall call His name JESUS.
Du skal bli gravid og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.
32 He will be great, and will be called ‘Son of the Most High’; and the Lord God will give Him the throne of His father David,
Han skal være stor og bli kalt Guds sønn. Herren Gud skal gjøre ham til konge, for han skal arve sin stamfar Davids trone.
33 and He will reign over the house of Jacob into the ages; indeed, of His kingdom there will be no end!” (aiōn g165)
Han skal regjere over Israels folk for evig, og hans kongsmakt skal aldri ta slutt.” (aiōn g165)
34 So Mary said to the angel, “How shall this be, since I do not know a man?”
Da spurte Maria engelen:”Men hvordan skal jeg kunne bli gravid? Jeg har jo ikke vært sammen med noen mann.”
35 In answer the angel said to her: “Holy Spirit will come upon you and the power of the Most High will hover over you; precisely for this reason the holy One who is to be born will be called ‘Son of God’!
Engelen svarte:”Guds Hellige Ånd skal komme over deg, og Guds kraft skal omslutte deg. Derfor skal det barnet som du føder være hellig og bli kalt Guds sønn.
36 Furthermore, your relative Elizabeth, she has actually conceived a son in her old age and this is now the sixth month for her who was called barren;
Din slektning Elisabet venter også barn, og det til tross for sin høye alder. Hun, som de sa var steril, er nå i sin sjette måned!
37 because any word spoken by God will be possible.”
Ingen ting er umulig for Gud!”
38 So Mary said: “Yes, I am the Lord's slave! Let it happen to me according to your word.” And the angel departed from her.
Maria sa:”Jeg vil være lydig mot Herren Gud og tjene ham. La det bli som du har sagt.” Etter dette forsvant engelen.
39 Then Mary quickly got ready and went into the hill country in those days, to a town of Judah,
Noen dager seinere skyndte Maria seg av sted til Elisabet. Hun dro opp til den byen som lå i fjellene Judea der Sakarja bodde, og gikk inn i huset og hilste.
40 and entered the house of Zacharias and saluted Elizabeth.
41 Well it happened that as Elizabeth heard Mary's salutation the babe bounced up and down in her womb, and Elizabeth was filled with Holy Spirit.
Da Elisabet hørte Maria sin hilsen, sparket barnet i magen hennes, og hun ble fylt av Guds Hellige Ånd.
42 And she cried out with a great voice and said: “Blessed are you among women, and blessed is the Fruit of your womb!
Høyt ropte hun til Maria:”Gud har gitt deg det mest vidunderlige en kvinne kan få, og all velsignelse har han gitt til barnet ditt.
43 Why am I so favored that the mother of my Lord should come to me?
Vilken ære det er at moren til min Herre kommer på besøk.
44 Yes indeed, because as the sound of your salutation came into my ears the babe bounced up and down in my womb for joy.
I samme øyeblikk som du hilste på meg, og jeg hørte stemmen din, sparket barnet av glede i magen min.
45 Blessed is she who believed, because there will be a fulfillment of the things that have been spoken to her from the Lord.”
Du kan være lykkelig som stolte på Herren Gud, for han skal innfri løftet sitt til deg.”
46 So Mary said: “My soul magnifies the Lord,
Maria svarte:”Jeg vil hylle Herren av hele hjertet mitt!
47 and my spirit has exulted over God my Savior,
Jeg jubler over Gud, han som frelste meg!
48 in that He paid attention to the humble station of His slave (f). Yes indeed, because from now on all generations will declare me to be highly favored,
Han har vendt sin oppmerksomhet mot meg, og lar en svak kvinne få tjene ham. Fra denne stund skal menneskene i alle tider fortelle om min lykke.
49 in that the Mighty One did sublime things for me, and Holy is His name.
Han, den hellige og mektige, har gjort fantastiske ting for meg.
50 His mercy is for generations of generations to those fearing Him.
Han viser evig medfølelse med alle dem som tilber ham.
51 He has done mighty deeds with His arm; He has dispersed the arrogant in the reasoning of their hearts.
Hans makt er stor, han er full av kraft! De stolte og selvsikre bøyer han.
52 He has dethroned rulers and exalted the lowly.
Herskere styrter han ned fra tronen deres, men de ydmyke opphøyer han.
53 He has filled the hungry with good things and sent the rich away empty.
Han metter de sultne med sine gaver, men de rike driver han bort med tomme hender.
54 He has taken the part of His servant Israel, in remembrance of mercy,
Han hjelper folket sitt Israel! Han glemmer ikke det løfte han ga til forfedrene våre,
for han lovet vår stamfar Abraham og etterkommerne hans alltid å være god mot dem.” (aiōn g165)
56 So Mary stayed with her about three months, and returned to her house.
Maria ble værende hos Elisabet omkring tre måneder og vendte da tilbake til hjemmet sitt.
57 Now the time for Elizabeth to give birth was completed and she bore a son.
Ventetiden for Elisabet var nå slutt, og tiden for å føde var kommet. Hun fikk en gutt.
58 Her neighbors and relatives heard that the Lord had used His great mercy with her, and they rejoiced with her.
Nyheten om hvordan Herren Gud hadde vært god mot henne spredde seg raskt blant naboer og slektninger, og alle gledet seg på hennes vegne.
59 So it was, on the eighth day, that they came to circumcise the child, and they started calling him by the name of his father, Zacharias.
Da gutten var åtte dager gammel, samlet alle slektningene og vennene seg for å være med i seremonien da de omskar gutten. Alle trodde at han skulle få navnet Sakarja etter faren sin.
60 His mother reacted and said, “Absolutely not; he shall be called John!”
Men Elisabet sa:”Nei, han skal hete Johannes.”
61 So they said to her, “There is no one among your relatives who is called by this name.”
”Hvorfor det?” spurte de.”Det finnes jo ingen annen i slekten din som heter det.”
62 So they started motioning to his father, as to what he would have him called.
De vendte seg mot faren og forsøkte ved hjelp av tegn og fakter å spørre ham hva han mente om navnet.
63 Asking for a writing tablet he wrote this: “His name is to be John!” They all marveled.
Da ba ham om noe å skrive på, og til alles forbauselse skrev han:”Han skal hete Johannes.”
64 Immediately his mouth was opened and his tongue freed and he started to speak, blessing God.
I samme øyeblikk kunne Sakarja snakke igjen, og han begynte å hylle og tilbe Gud.
65 (Well a fear came on all who lived around them; and all these sayings kept being talked about throughout all the hill country of Judea.
Alle som bodde i nærheten, ble helt forskrekket, og nyheten om hva som hadde skjedd, spredde seg i fjellbygdene i Judea.
66 All who heard kept them in their hearts saying, “What then will this child be?” And the hand of the Lord was with him.)
De som hørte om det som hadde skjedd husket det godt og spurte seg etter som tiden gikk:”Hva kommer det til å bli av dette barnet når han vokser opp? Herren Gud er med ham på en spesiell måte.”
67 Now his father Zacharias was filled with Holy Spirit and prophesied saying:
Og Sakarja, som var far til barnet, ble fylt av Guds Hellige Ånd og bar fram et budskap fra Gud med disse ordene:
68 “Blessed be the Lord, the God of Israel, because He has visited and provided redemption for His people;
”La oss hylle Herren, Israels Gud, for han kommer til folket sitt og setter det fri.
69 and has raised up a horn of deliverance for us in the house of His servant David
Han sender oss en mektig frelser fra sin tjener kong Davids slekt,
nøyaktig som han for lenge siden lovet ved profetene sine, (aiōn g165)
71 deliverance from our enemies and out of the hand of all who hate us;
en som kan frelse oss fra våre fiender, ja, frelse oss fra alle som hater oss.
72 to use mercy with our fathers, even to remember His Holy covenant,
Gud har vært god mot forfedrene våre, og han holder sitt Hellige løfte til Abraham:
73 the oath that He swore to our father Abraham;
74 to grant to us (having been rescued from the hand of our enemies) to serve Him without fear,
At vi skal bli satt fri fra våre fiender og få tjene Gud uten frykt,
75 in holiness and righteousness before Him all the days of our life.
og at vi skal få tilhøre Gud og være skyldfri innfor ham for evig.
76 And you, child, will be called Prophet of the Most High, because you will go before the face of the Lord to prepare His ways,
Og du, min lille sønn, du skal bli kalt en Guds profet, for du skal holde fram Guds budskap fra Herren og rydde vei for ham.
77 to give a knowledge of salvation to His people by the forgiveness of their sins,
Du skal vise hans folk at frelsen er kommet, og at de kan få tilgivelse for syndene sine.
78 through the merciful compassions of our God, with which the divine Dawn has contemplated us,
På grunn av Guds kjærlighet og omsorg for oss, skal et lys komme ned til oss fra det høye og skinne for alle som lever i mørke og dødens frykt. Dette lys skal lede oss på fredens vei.”
79 to give light to those who are sitting in darkness and the shadow of death, to guide our feet into the way of peace.”
80 So the child kept growing and being strengthened in spirit, and he stayed in uninhabited areas until the day of his manifestation to Israel.
Johannes vokste opp og ble åndelig sterk. Han holdt til ute i ødemarken til den dagen da han skulle begynne å forkynne for folket i Israel.
