Proverbs 14
1 A wise woman buildeth her house: but the foolish will pull down with her hands that also which is built.
Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.
2 He that walketh in the right way, and feareth God, Cis despised by him that goeth by an infamous way.
Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.
3 In the mouth of a fool is the rod of pride: but the lips of the wise preserve them.
I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.
4 Where there are no oxen, the crib is empty: but where there is much corn, there the strength of the ox is manifest.
Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.
5 A faithful witness will not lie: but a deceitful witness uttereth a lie.
Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.
6 A scorner seeketh wisdom, and findeth it not: the learning of the wise is easy.
Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.
7 Go against a foolish man, and he knoweth not the lips of prudence.
Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.
8 The wisdom of a. discreet man is to understand his way: and the imprudence of fools erreth.
Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.
9 A fool will laugh at sin, but among the just grace shall abide.
Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.
10 The heart that knoweth the bitterness of his own soul, in his joy the stranger shall not intermeddle.
Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.
11 The house of the wicked shall be destroyed: but the tabernacles of the just shall flourish.
De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.
12 There is a way which seemeth just to a man: but the ends thereof lead to death.
Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
13 Laughter shall be mingled with sorrow, and mourning taketh hold of the end of joy.
Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.
14 A fool shall be filled with his own ways, and the good man shall be above him.
Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.
15 The innocent believeth every word: the discreet man considereth his steps. No good shall come to the deceitful son: but the wise servant shall prosper in his dealings, and his way shall be made straight.
Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.
16 A wise man feareth and declineth from evil: the fool leapeth over and is confident.
Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.
17 The impatient man shall work folly: and the crafty man is hateful.
Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.
18 The childish shall possess folly, and the prudent, shall look for knowledge.
De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.
19 The evil shall fall down before the good: and the wicked before the gates of the just.
De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
20 The poor man shall be hateful even to his own neighbour: but the friends of the rich are many.
Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.
21 He that despiseth his neighbour, sinneth: but he that sheweth mercy to the poor, shall be blessed. He that believeth in the Lord, loveth mercy.
Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.
22 They err that work evil: but mercy and truth prepare good things.
Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.
23 In much work there shall be abundance: but where there are many words, there is oftentimes want.
Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
24 The crown of the wise is their riches: the folly of fools, imprudence.
De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.
25 A faithful witness delivereth souls: and the double dealer uttereth lies.
Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
26 In the fear of the Lord is confidence of strength, and there shall be hope for his children.
Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.
27 The fear of the Lord is a fountain of life, to decline from the ruin of death.
Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.
28 In the multitude of people is the dignity of the king: and in the small number of people the dishonour of the prince.
Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.
29 He that is patient, is governed with much wisdom: but he that is impatient, exalteth his folly.
Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.
30 Soundness of heart is the life of the flesh: but envy is the rottenness of the bones.
Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.
31 He that oppresseth the poor, upbraideth his Maker: but he that hath pity on the poor, honoureth him.
Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.
32 The wicked man shall be driven out in his wickedness: but the just hath hope in his death.
Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.
33 In the heart of the prudent resteth wisdom, and it shall instruct all the ignorant.
I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne.
34 Justice exalteth a nation: but sin maketh nations miserable.
Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.
35 A wise servant is acceptable to the king: he that is good for nothing shall feel his anger.
En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.
