Psalms 89
1 An instruction. Of Ethan the Ezrahite. I will sing of the loving-kindness of Jehovah for ever; with my mouth will I make known thy faithfulness from generation to generation.
Ein salme til lærdom av ezrahiten Etan. Um Herrens miskunns verk vil eg æveleg syngja frå ætt til ætt vil eg med min munn forkynna hans truskap.
2 For I said, Loving-kindness shall be built up for ever; in the very heavens wilt thou establish thy faithfulness.
For eg segjer: Æveleg vert miskunn uppbygd, i himmelen gjer du din truskap fast.
3 I have made a covenant with mine elect, I have sworn unto David my servant:
«Eg hev gjort ei pakt med min utvalde, eg hev svore for David, tenaren min:
4 Thy seed will I establish for ever, and build up thy throne from generation to generation. (Selah)
«Æveleg vil eg grunnfesta ditt avkjøme, og eg vil byggja din kongsstol frå ætt til ætt.»» (Sela)
5 And the heavens shall celebrate thy wonders, O Jehovah, and thy faithfulness in the congregation of the saints.
Og himmelen prisar di undergjerning, Herre, og din truskap fær pris i samlingi av dei heilage.
6 For who in the heaven can be compared to Jehovah? [who] among the sons of the mighty shall be likened to Jehovah?
For kven i dei høge skyer likjest Herren? Kven er lik Herren millom gudesøner?
7 God is greatly to be feared in the council of the saints, and terrible for all that are round about him.
Ein Gud som er ovskræmeleg i løynderådet til dei heilage, og til rædsla for alle som er ikring honom.
8 Jehovah, God of hosts, who is like unto thee, the strong Jah? And thy faithfulness is round about thee.
Herre, allhers drott, kven er sterk som du, Herre? Og din truskap er kringum deg.
9 Thou rulest the pride of the sea: when its waves arise, thou stillest them.
Du råder yver havsens ovmod; når bylgjorne i det reiser seg, stiller du deim.
10 Thou hast crushed Rahab as one that is slain; thou hast scattered thine enemies with the arm of thy strength.
Du hev slege Rahab sund som ein ihelslegen, med din sterke arm hev du spreidt dine fiendar.
11 Thine are the heavens, the earth also is thine; the world and its fulness, thou hast founded them.
Himmelen er din, og jordi er di; jordriket og alt som er i det, hev du grunnlagt.
12 The north and the south, thou hast created them: Tabor and Hermon triumph in thy name.
Nord og sud hev du skapt; Tabor og Hermon fegnast i ditt namn.
13 Thine is the arm of might: strong is thy hand, high is thy right hand.
Du hev ein arm med velde; sterk er di hand, høg er di høgre hand.
14 Righteousness and judgment are the foundation of thy throne; loving-kindness and truth go before thy face.
Rettferd og rett er grunnvoll for din kongsstol; miskunn og truskap gjeng fyre di åsyn.
15 Blessed is the people that know the shout of joy: they walk, O Jehovah, in the light of thy countenance.
Sælt er det folk som kjenner til glederop; i ljoset frå ditt andlit skal dei ferdast.
16 In thy name are they joyful all the day, and in thy righteousness are they exalted.
I ditt namn fegnast dei all dagen, og ved di rettferd vert dei upphøgde.
17 For thou art the glory of their strength; and in thy favour our horn shall be exalted.
For du er prydnaden i deira styrke, og ved din godhug lyfter du upp vårt horn.
18 For Jehovah is our shield, and the Holy One of Israel, our king.
For Herren høyrer vår skjold til, og vår konge til Israels Heilage.
19 Then thou spakest in vision of thy Holy One, and saidst, I have laid help upon a mighty one; I have exalted one chosen out of the people.
Den gong tala du i ei syn til dine trugne og sagde: «Eg hev lagt hjelp i handi på ein veldug, eg hev upphøgt ein ungdom av folket.
20 I have found David my servant; with my holy oil have I anointed him:
Eg hev funne David, tenaren min, med min heilage olje hev eg salva honom.
21 With whom my hand shall be established; and mine arm shall strengthen him.
Mi hand skal alltid vera med honom, og min arm skal styrkja honom.
22 No enemy shall exact upon him, nor the son of wickedness afflict him;
Fienden skal ikkje trengja honom, og den urettferdige skal ikkje kua honom.
23 But I will beat down his adversaries before his face, and will smite them that hate him.
Men eg vil krasa hans motstandarar for hans åsyn, og slå deim som hatar honom.
24 And my faithfulness and my loving-kindness shall be with him, and by my name shall his horn be exalted.
Og min truskap og mi miskunn skal vera med honom, og i mitt namn skal hans horn verta upplyft.
25 And I will set his hand in the sea, and his right hand in the rivers.
Eg vil leggja hans hand på havet og hans høgre hand på elvarne.
26 He shall call unto me, Thou art my father, my God, and the rock of my salvation;
Han skal ropa til meg: «Du er min far, min Gud og mitt frelse-fjell!»
27 And as to me, I will make him firstborn, the highest of the kings of the earth.
Og eg vil setja honom til den fyrstefødde, til den høgste av kongarne på jordi.
28 My loving-kindness will I keep for him for evermore, and my covenant shall stand fast with him;
Mi miskunn imot honom vil eg æveleg halda ved lag, og mi pakt skal standa fast for honom.
29 And I will establish his seed for ever, and his throne as the days of heaven.
Og eg vil halda uppe hans avkjøme til æveleg tid, og hans kongsstol so lenge himmelen varer.
30 If his sons forsake my law, and walk not in mine ordinances;
Dersom hans born forlet mi lov og ikkje vandrar etter mine domar,
31 If they profane my statutes, and keep not my commandments:
dersom dei bryt mine bodord og ikkje held mine fyresegner,
32 Then will I visit their transgression with the rod, and their iniquity with stripes.
då vil eg heimsøkja deira misgjerd med ris og deira skuld med plågor.
33 Nevertheless my loving-kindness will I not utterly take from him, nor belie my faithfulness;
Men mi miskunn vil eg ikkje taka frå honom, og ikkje vil eg svika i min truskap.
34 My covenant will I not profane, nor alter the thing that is gone out of my lips.
Eg vil ikkje brjota mi pakt og ikkje brigda ordi frå mine lippor.
35 Once have I sworn by my holiness; I will not lie unto David:
Eitt hev eg svore ved min heilagdom, sanneleg, for David vil eg ikkje ljuga.
36 His seed shall endure for ever, and his throne as the sun before me;
Hans avkjøme skal vera til æveleg tid, og hans kongsstol som soli for mi åsyn.
37 It shall be established for ever as the moon, and the witness in the sky is firm. (Selah)
Som månen skal han standa æveleg, og vitnet i skyi er trufast.» (Sela)
38 But thou hast rejected and cast off; thou hast been very wroth with thine anointed:
Og du hev støytt burt og forsmått, du hev vorte harm på den du hev salva.
39 Thou hast made void the covenant of thy servant; thou hast profaned his crown to the ground:
Du hev rist av deg pakti med din tenar, du hev skjemt hans kruna og kasta henne på jordi.
40 Thou hast broken down all his hedges; thou hast brought his strongholds to ruin.
Du hev brote ned alle murarne hans, du hev gjort hans festningar til grusdungar.
41 All that pass by the way plunder him; he is become a reproach to his neighbours.
Alle som fer fram på vegen, plundrar honom, han hev vorte til spott for grannarne sine.
42 Thou hast exalted the right hand of his oppressors; thou hast made all his enemies to rejoice:
Du hev upphøgt den høgre hand til hans motstandarar, du hev gjort alle hans fiendar glade.
43 Yea, thou hast turned back the edge of his sword, and hast not made him stand in the battle.
Du hev og late og hans sverdsegg vika, og hev ikkje halde honom uppe i striden.
44 Thou hast made his brightness to cease, and cast his throne down to the ground;
Du hev gjort ende på hans glans og kasta hans kongsstol til jordi.
45 The days of his youth hast thou shortened; thou hast covered him with shame. (Selah)
Du hev korta av hans ungdoms dagar, du hev lagt skam yver honom. (Sela)
46 How long, Jehovah, wilt thou hide thyself for ever? shall thy fury burn like fire?
Kor lenge, Herre, vil du løyna deg æveleg? Kor lenge skal din harm brenna som eld?
47 Remember, as regards me, what life is. Wherefore hast thou created all the children of men to be vanity?
Kom då i hug kor stutt mitt liv er, og kor forgjengelege du hev skapt alle menneskjeborn.
48 What man liveth, and shall not see death? Shall he deliver his soul from the power of Sheol? (Selah) (Sheol h7585)
Kven fær vel liva og ikkje sjå dauden? Kven friar si sjæl frå helheims vald? (Sela) (Sheol h7585)
49 Where, Lord, are thy former loving-kindnesses, [which] thou swarest unto David in thy faithfulness?
Herre, kvar er dine nådegjerningar frå fordoms tid, som du med eid lova David i din truskap?
50 Remember, Lord, the reproach of thy servants — that I bear in my bosom [that of] all the mighty peoples —
Herre, kom i hug den skam som ligg yver dine tenarar, at eg må bera i fanget alle dei mange folk,
51 Wherewith thine enemies, O Jehovah, have reproached, wherewith they have reproached the footsteps of thine anointed.
at dine fiendar spottar, Herre, at dei spottar hans fotspor som du hev salva.
52 Blessed be Jehovah for evermore! Amen, and Amen.
Lova vere Herren æveleg! Amen, amen!
