Psalms 78
1 An instruction. Of Asaph. Give ear, O my people, to my law; incline your ears to the words of my mouth.
Ein song til lærdom av Asaf. Lyd, mitt folk, på læra mi, legg øyra til det munnen min talar!
2 I will open my mouth in a parable; I will utter riddles from of old,
Eg vil opna min munn med fyndord, eg vil lata gåtor frå gamall tid strøyma ut.
3 Which we have heard and known, and our fathers have told us:
Det me hev høyrt og veit, og det våre feder hev fortalt oss,
4 We will not hide [them] from their sons, shewing forth to the generation to come the praises of Jehovah, and his strength, and his marvellous works which he hath done.
det vil me ikkje dylja for deira born, men fortelja Herrens pris for den komande ætti, og hans styrke og hans under, som han hev gjort.
5 For he established a testimony in Jacob, and appointed a law in Israel, which he commanded our fathers, that they should make them known to their children;
Han hev sett upp eit vitnemål i Jakob, og ei lov hev han lagt i Israel, som han baud våre feder, til å kunngjera deim for borni,
6 That the generation to come might know [them], the children that should be born; that they might rise up and tell [them] to their children,
so den komande ætti, dei born som skulde verta fødde, kunde kjenna deim, at dei kunde koma fram og fortelja um deim til sine born,
7 And that they might set their hope in God, and not forget the works of God, but observe his commandments;
og setja si von til Gud, og ikkje gløyma Guds verk, men taka vare på hans bodord,
8 And might not be as their fathers, a stubborn and rebellious generation, a generation that prepared not their heart, and whose spirit was not stedfast with God.
og ikkje vera som deira feder, ei tver og tråssug ætt, ei ætt som ikkje gjorde sitt hjarta fast, og som i si ånd ikkje var trufast mot Gud.
9 The sons of Ephraim, armed bowmen, turned back in the day of battle.
Efraims born, dei væpna bogeskyttarar, dei snudde på stridsdagen.
10 They kept not the covenant of God, and refused to walk in his law;
Dei heldt ikkje Guds pakt og vilde ikkje ferdast i hans lov.
11 And forgot his doings, and his marvellous works which he had shewn them.
Og dei gløymde hans storverk og hans under som han hadde synt deim.
12 In the sight of their fathers had he done wonders, in the land of Egypt, the field of Zoan.
For deira feder hadde han gjort under i Egyptarlandet på Soans mark.
13 He clave the sea, and caused them to pass through; and made the waters to stand as a heap;
Han kløyvde havet og let deim ganga igjenom, og let vatnet standa som ein haug.
14 And he led them with a cloud in the daytime, and all the night with the light of fire.
Og han leidde deim med skyi um dagen, og heile natti ved elds ljos.
15 He clave rocks in the wilderness, and gave [them] drink as out of the depths, abundantly;
Han kløyvde berg i øydemarki og let deim drikka som av store vatsdjup.
16 And he brought streams out of the rock, and caused waters to run down like rivers.
Og han let bekkjer koma or fjellet og fekk vatn til å renna ned som elvar.
17 Yet they still went on sinning against him, provoking the Most High in the desert;
Men dei heldt endå på og synda imot honom, og var tråssuge mot den Høgste i øydemarki.
18 And they tempted God in their heart, by asking meat for their lust;
Og dei freista Gud i sitt hjarta, so dei kravde mat for si lyst.
19 And they spoke against God: they said, Is God able to prepare a table in the wilderness?
Og dei tala imot Gud, dei sagde: «Kann vel Gud duka bord i øydemarki?
20 Behold, he smote the rock, and waters gushed out, and streams overflowed; is he able to give bread also, or provide flesh for his people?
Sjå, han slo i berg, so vatn rann ut, og bekkjer fløymde. Tru han og kann gjeva brød, eller koma med kjøt til sitt folk?»
21 Therefore Jehovah heard, and was wroth; and fire was kindled against Jacob, and anger also went up against Israel:
Difor, då Herren høyrde det, vart han harm, og eld loga upp mot Jakob, og vreide reiste seg mot Israel;
22 Because they believed not in God, and confided not in his salvation;
for dei trudde ikkje på Gud og leit ikkje på hans frelsa.
23 Though he had commanded the clouds from above, and had opened the doors of the heavens,
Og han gav skyerne ovantil, og himmelportarne let han upp.
24 And had rained down manna upon them to eat, and had given them the corn of the heavens.
Og han let manna regna yver deim til føda, og himmelkorn gav han deim.
25 Man did eat the bread of the mighty; he sent them provision to the full.
Englebrød fekk menneskje eta, nista sende han deim til mette.
26 He caused the east wind to rise in the heavens, and by his strength he brought the south wind;
Han let austanvinden fara ut i himmelen, og han førde sunnanvinden fram ved si magt.
27 And he rained flesh upon them as dust, and feathered fowl as the sand of the seas,
Og han let kjøt regna yver deim som dust, og fljugande fuglar som havsens sand,
28 And he let it fall in the midst of their camp, round about their habitations:
og han let deim falla ned midt i deira læger, kringum deira bustader.
29 And they did eat, and were well filled; for that they lusted after, he brought to them.
Og dei åt og vart ovleg mette, og det dei hadde hug på, let han deim få.
30 They were not alienated from their lust, their meat was yet in their mouths,
Dei var ikkje komne burt frå si lyst, endå hadde dei maten i munnen,
31 When the anger of God went up against them; and he slew the fattest of them, and smote down the chosen men of Israel.
då steig Guds vreide upp imot deim, og han drap deira sterke menner hjå deim, og Israels ungdomar slo han ned.
32 For all this, they sinned still, and believed not in his marvellous works;
Med alt dette synda dei endå, og dei trudde ikkje på hans under.
33 And he consumed their days in vanity, and their years in terror.
Og han let deira dagar kverva i fåfengd, og deira år i rædsla.
34 When he slew them, then they sought him, and returned and sought early after God;
Når han slo deim ned, då spurde dei etter honom, og vende um og søkte Gud,
35 And they remembered that God was their rock, and God, the Most High, their redeemer.
og kom i hug at Gud var deira berg og den høgste Gud var deira atterløysar.
36 But they flattered him with their mouth, and lied unto him with their tongue;
Men dei gjølte for honom med sin munn, og laug for honom med si tunga.
37 For their heart was not firm toward him, neither were they stedfast in his covenant.
Og deira hjarta hekk ikkje fast ved honom, og dei var ikkje true mot hans pakt.
38 But he was merciful: he forgave the iniquity, and destroyed [them] not; but many a time turned he his anger away, and did not stir up all his fury:
Men han er miskunnsam, han forlet skuld og tyner ikkje, og mange gonger let han sin vreide venda um, og han vakte ikkje heile sin harm.
39 And he remembered that they were flesh, a breath that passeth away and cometh not again.
Og han kom i hug at dei var kjøt, ein andepust som kverv og ikkje kjem att.
40 How oft did they provoke him in the wilderness, and grieve him in the desert!
Kor ofte dei tråssa honom i øydemarki og gjorde honom sorg i audni!
41 And they turned again and tempted God, and grieved the Holy One of Israel.
Og dei freista atter Gud og krenkte Israels Heilage.
42 They remembered not his hand, the day when he delivered them from the oppressor,
Dei kom ikkje handi hans i hug, eller den dagen då han fria deim frå fienden,
43 How he set his signs in Egypt, and his miracles in the field of Zoan;
då han gjorde sine teikn i Egyptarland, og sine undergjerningar på Soans mark.
44 And turned their rivers into blood, and their streams, that they could not drink;
Og han gjorde deira elvar til blod, og sine rennande vatn kunde dei ikkje drikka.
45 He sent dog-flies among them, which devoured them, and frogs, which destroyed them;
Han sende imot deim flugesvermar som åt deim upp, og froskar som tynte deim.
46 And he gave their increase unto the caterpillar, and their labour unto the locust;
Og han gav deira grøda til gnagaren og deira arbeid til grashoppen.
47 He killed their vines with hail, and their sycamore trees with hail-stones;
Han slo deira vintre ned med hagl og deira morbærtre med haglsteinar.
48 And he delivered up their cattle to the hail, and their flocks to thunderbolts.
Og han gav deira fe til haglet og deira hjorder til eldingarne.
49 He cast upon them the fierceness of his anger, wrath, and indignation, and distress, — a mission of angels of woes.
Han sende på deim sin brennande vreide, sinne og harm og trengsla, ei sending av uferds-englar.
50 He made a way for his anger; he spared not their soul from death, but gave their life over to the pestilence;
Han braut veg for sin vreide, han sparde ikkje deira sjæl for dauden, og deira liv gav han til sotti.
51 And he smote all the firstborn in Egypt, the first-fruits of their vigour in the tents of Ham.
Og han slo alle fyrstefødde i Egyptarland, fyrstegrøda av dei sterke i Khams tjeld.
52 And he made his own people to go forth like sheep, and guided them in the wilderness like a flock;
Og han let sitt folk fara av stad som sauer, og førde deim som ei hjord i øydemarki.
53 And he led them safely, so that they were without fear; and the sea covered their enemies.
Og han leidde deim trygt, og dei ræddast ikkje, men havet løynde deira fiendar.
54 And he brought them to his holy border, this mountain, which his right hand purchased;
Og han førde deim til sitt heilage landmerke, det fjell som hans høgre hand hadde vunne.
55 And he drove out the nations before them, and allotted them for an inheritance by line, and made the tribes of Israel to dwell in their tents.
Og han dreiv ut heidningar for deim, og let deira land falla til deim som arv, og let Israels ætter bu i deira tjeld.
56 But they tempted and provoked God, the Most High, and kept not his testimonies,
Men dei freista Gud, den Høgste, og tråssa honom, og hans vitnemål agta dei ikkje på.
57 And they drew back and dealt treacherously like their fathers: they turned like a deceitful bow.
Og dei veik av og var utrugne som deira feder, dei vende um som ein veik boge.
58 And they provoked him to anger with their high places, and moved him to jealousy with their graven images.
Dei harma honom med sine haugar og eggja honom med sine avgudar.
59 God heard, and was wroth, and greatly abhorred Israel:
Gud høyrde det og vart vreid, og han vart svært leid av Israel.
60 And he forsook the tabernacle at Shiloh, the tent where he had dwelt among men,
Og han gjekk burt frå sin bustad i Silo, det tjeld han hadde slege upp millom menneskje.
61 And gave his strength into captivity, and his glory into the hand of the oppressor;
Og han let sin styrke verta førd burt som fange, og gav si æra i fiendehand.
62 And delivered up his people unto the sword, and was very wroth with his inheritance:
Og han gav sitt folk til sverdet, og på sin arv harmast han.
63 The fire consumed their young men, and their maidens were not praised in [nuptial] song;
Eld åt deira unge menner, og deira møyar fekk ingen bruresong.
64 Their priests fell by the sword, and their widows made no lamentation.
Deira prestar fall for sverdet, og deira enkjor fekk ikkje syrgja
65 Then the Lord awoke as one out of sleep, like a mighty man that shouteth aloud by reason of wine;
Då vakna Herren som ein sovande, som ei kjempa frå rus av vin.
66 And he smote his adversaries in the hinder part, and put them to everlasting reproach.
Og han slo sine fiendar attende, og han førde yver deim æveleg skam.
67 And he rejected the tent of Joseph, and chose not the tribe of Ephraim,
Og han støytte burt Josefs tjeld, og Efraims ætt valde han ikkje ut.
68 But chose the tribe of Judah, the mount Zion which he loved;
Men han valde Judas ætt, Sions fjell som han elska.
69 And he built his sanctuary like the heights, like the earth which he hath founded for ever.
Og han bygde sin heilagdom som høge fjell, liksom jordi som han hev grunnfest til æveleg tid.
70 And he chose David his servant, and took him from the sheepfolds:
Og han valde ut David, sin tenar, og tok honom frå sauegrindarne.
71 From following the suckling-ewes, he brought him to feed Jacob his people, and Israel his inheritance.
Han førde honom frå lambsauerne som han fylgde, til å gjæta Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.
72 And he fed them according to the integrity of his heart, and led them by the skilfulness of his hands.
Og han gjætte deim etter sitt ærlege hjarta, og med si kloke hand leidde han deim.
