Proverbs 12
1 Whoso loveth discipline loveth knowledge, but he that hateth reproof is brutish.
Den som elskar age, elskar kunnskap, men den som hatar refsing, han er fåvis.
2 A good [man] obtaineth favour of Jehovah; but a man of mischievous devices will he condemn.
Den gode vinn seg hugnad hjå Herren, men den meinsløge fordømer han.
3 A man shall not be established by wickedness; but the root of the righteous shall not be moved.
Ingen mann vert stød av gudløysa, men roti åt rettferdige kann ingen rikka.
4 A woman of worth is a crown to her husband; but she that maketh ashamed is as rottenness in his bones.
Ei fagna kona er ein krans for mannen sin, eit skjemda ting er fæl som ròt i beini hans.
5 The thoughts of the righteous are right; the counsels of the wicked are deceit.
Tankar hjå rettferdige tenkjer er det som rett er, dei råder som ugudlege legg upp, er svik.
6 The words of the wicked are a lying-in-wait for blood; but the mouth of the upright shall deliver them.
Ordi hjå ugudlege gjeng ut på luring etter blod, men ærlege vert berga ved sin munn.
7 Overthrow the wicked, and they are no [more]; but the house of the righteous shall stand.
Ugudlege vert kasta i koll, og so er det ute med deim, men rettferdige folks hus stend fast.
8 A man is commended according to his wisdom; but he that is of a perverted heart shall be despised.
Ein mann fær ros alt etter som vitet hans er, men den ranglyndte kjem i vanvyrdnad.
9 Better is he that is lightly esteemed, and hath a servant, than he that honoureth himself, and lacketh bread.
Betre småmann med ein tenar enn låst vera storkar og ikkje ha mat.
10 A righteous man is concerned for the life of his beast; but the tender mercies of the wicked are cruel.
Den rettferdige veit korleis buskapen har det, men hardt er hjarta hjå ugudlege folk.
11 He that tilleth his land shall be satisfied with bread; but he that followeth the worthless is void of understanding.
Den som dyrkar si jord, fær mette av brød, den som fer etter fåfengde ting, er fåvis.
12 The wicked desireth the net of evil [men]; but the root of the righteous yieldeth [fruit].
Ein gudlaus hev hug til vonde folks garn, men roti åt rettferdige gjev frukt.
13 In the transgression of the lips is an evil snare; but a righteous [man] shall go forth out of trouble.
Lippe-synd er snara vond, men den rettferdige slepp ut or trengsla.
14 A man is satisfied with good by the fruit of his mouth; and the recompense of a man's hands shall be rendered unto him.
Av sin munns frukt fær ein mann sin gode mette, og eit menneskje fær att det han hev gjort med sine hender.
15 The way of a fool is right in his own eyes; but he that is wise hearkeneth unto counsel.
Uvitingen held sin eigen veg for den rette, men den vise høyrer på råd.
16 The vexation of the fool is presently known; but a prudent [man] covereth shame.
Når uvitingen er vreid, vert det kjent same dagen, men den kloke løyner skjemsla.
17 He that uttereth truth sheweth forth righteousness; but a false witness deceit.
Den som andar ærlegskap, segjer det som rett er, men det falske vitnet talar svik.
18 There is that babbleth like the piercings of a sword; but the tongue of the wise is health.
Mang ein fer med svall som sverdstyng; men tunga åt dei vise, ho er lækjedom.
19 The lip of truth shall be established for ever; but a lying tongue is but for a moment.
Sanningslippa held seg æveleg, men falske tunga berre i ein augneblink.
20 Deceit is in the heart of them that devise evil; but to the counsellors of peace is joy.
Svik er i deira hjarta som smider vondt i hop, men dei som rå’r til fred, hev gleda.
21 There shall no evil happen to a righteous [man]; but the wicked shall be filled with mischief.
Inkje vondt den rettferdige råkar, men gudlause fær ulukka i fullaste mål.
22 Lying lips are an abomination to Jehovah; but they that deal truly are his delight.
Ei stygja for Herren er ljugarlippor, men han likar deim som fer fram med truskap.
23 A prudent man concealeth knowledge; but the heart of the foolish proclaimeth folly.
Ein klok mann løynar kunnskap, men dåre-hjarta ropar ut vitløysa.
24 The hand of the diligent shall bear rule; but the slothful [hand] shall be under tribute.
Strævsam hand kjem upp til herrevelde, men leta fører til trældom.
25 Heaviness in the heart of man maketh it stoop; but a good word maketh it glad.
Sorg i mannens hjarta bøygjer det ned, men eit godt ord gjev det gleda.
26 The righteous guideth his neighbour; but the way of the wicked misleadeth them.
Den rettferdige rettleider næsten sin, men vegen åt gudlause fører deim vilt.
27 The slothful roasteth not what he took in hunting; but man's precious substance is to the diligent.
Letingen steikjer ikkje si veidn, men annsemd er rikdom so dyr for menneskja.
28 In the path of righteousness is life, and in the pathway thereof there is no death.
På rettferds stig er liv, og gonga på vegen gjeng ikkje til dauden.
