Proverbs 11
1 A false balance is an abomination to Jehovah; but a just weight is his delight.
Falsk vegt er fæl for Herren, men full vegt likar han godt.
2 [When] pride cometh, then cometh shame; but with the lowly is wisdom.
Kjem stormod, so kjem og skam, men smålåtne, dei hev visdom.
3 The integrity of the upright guideth them; but the crookedness of the unfaithful destroyeth them.
Dei ærlege hev si uskyld til førar, men fals slær sin herre på hals.
4 Wealth profiteth not in the day of wrath; but righteousness delivereth from death.
Gods hjelper ikkje på vreidens dag, men rettferd frelser frå dauden.
5 The righteousness of the perfect maketh plain his way; but the wicked falleth by his own wickedness.
Ærleg manns rettferd jamnar hans veg, men den gudlause stuper ved gudløysa si.
6 The righteousness of the upright delivereth them; but the treacherous are taken in their own craving.
Ærlege folk ved si rettferd vert frelste, men dei falske vert fanga i eigen gir.
7 When a wicked man dieth, [his] expectation shall perish; and the hope of evil [men] perisheth.
Når ugudleg mann døyr, er det ute med voni; og vondskaps venting til inkjes vert.
8 The righteous is delivered out of trouble, and the wicked cometh in his stead.
Rettferdig vert fria or trengsla, og ugudleg kjem i hans stad.
9 With his mouth a hypocrite destroyeth his neighbour; but through knowledge are the righteous delivered.
Den skamlause tyner sin granne med munnen, men rettferdige friar seg ut med sin kunnskap.
10 When it goeth well with the righteous, the city rejoiceth; and when the wicked perish, there is shouting.
Gjeng det godt med rettferdige, fegnast byen, vert gudlause tynte, syng folk av gleda.
11 By the blessing of the upright the city is exalted; but it is overthrown by the mouth of the wicked.
Med velsigning frå ærlege folk kjem byen seg upp, men gudlause munn bryt han ned.
12 He that despiseth his neighbour is void of heart; but a man of understanding holdeth his peace.
Vitlaus er den som vanvyrdar sin granne, men vitug mann tegjer stilt.
13 He that goeth about talebearing revealeth secrets; but he that is of a faithful spirit concealeth the matter.
Den som fer med drøs, ber løynråd ut, men den hjarte-trugne løyner saki.
14 Where no advice is, the people fall; but in the multitude of counsellors there is safety.
Der inkje styre er, lyt folket falla, men der dei rådvise er mange, der er frelsa.
15 It goeth ill with him that is surety for another; but he that hateth suretyship is secure.
Borgar du for framand, er du ille faren, men han er trygg som hatar handtak.
16 A gracious woman retaineth honour; and the violent retain riches.
Ei yndefull kvinna vinn æra, og valdsmenner vinn seg rikdom.
17 The merciful man doeth good to his own soul; but the cruel troubleth his own flesh.
Ein godhjarta mann gjer vel mot si sjæl, men ein hardhjarta mann fer vondt med sitt eige kjøt.
18 The wicked worketh a deceitful work; but he that soweth righteousness hath a sure reward.
Den ugudlege vinn seg ei sviksam løn, men den som rettferd sår, fær varig løn.
19 As righteousness [tendeth] to life, so he that pursueth evil [doeth it] to his own death.
Stend du fast i rettferd, vinn du liv, men fer du etter vondt, då fær du daude.
20 The perverse in heart are abomination to Jehovah; but they that are perfect in [their] way are his delight.
Dei range i hugen hev Herren ein stygg til, men han likar deim som ulastande ferdast.
21 Hand for hand! an evil [man] shall not be held innocent; but the seed of the righteous shall be delivered.
Det kann du gjeva handi på, den vonde vert’kje urefst, men ætti åt rettferdige slepp undan.
22 A fair woman who is without discretion, is [as] a gold ring in a swine's snout.
Som ein gullring i eit grisetryne er ei fager kvinna utan vit.
23 The desire of the righteous is only good; the expectation of the wicked is wrath.
Det rettferdige ynskjer, vert berre godt, det som gudlause vonar, vert til vreide.
24 There is that scattereth, and yet increaseth; and there is that withholdeth more than is right, but [it tendeth] only to want.
Ein strår ut og fær endå meir, ein annan vert arm av usømeleg sparing.
25 The liberal soul shall be made fat, and he that watereth shall be watered also himself.
Den som velsignar, skal trivast, og kveikjer du andre, vert sjølv du kveikt.
26 He that withholdeth corn, the people curse him; but blessing shall be upon the head of him that selleth it.
Ein kornflår, honom bannar folket, men signing kjem yver den som sel korn.
27 He that is earnest after good seeketh favour; but he that searcheth for mischief, it shall come upon him.
Den som strævar etter godt, han søkjer hugnad, men den som leitar etter vondt, han fær det yver seg.
28 He that trusteth in his riches shall fall; but the righteous shall flourish as a leaf.
Den som lit på sin rikdom, han skal stupa, men rettferdige grønkar som lauv.
29 He that troubleth his own house shall inherit wind; and the fool shall be servant to the wise of heart.
Den som øydar sitt hus, skal erva vind, og narren vert træl åt den kloke.
30 The fruit of the righteous is a tree of life; and the wise winneth souls.
Rettferdig manns frukt er eit livsens tre, og sjæler vinn den vise.
31 Behold, the righteous shall be requited on the earth: how much more the wicked and the sinner.
Du ser rettferdig mann fær vederlag på jordi, kor mykje meir då den ugudlege og syndaren!
