Psalms 146

1 Let the Lord be praised. Give praise to the Lord, O my soul.

Halleluja! Mi sjæl, lova Herren!

2 While I have breath I will give praise to the Lord: I will make melody to my God while I have my being.

Eg vil lova Herren so lenge eg liver, syngja lov for min Gud medan eg er til.

3 Put not your faith in rulers, or in the son of man, in whom there is no salvation.

Set ikkje lit til hovdingar, til ein menneskjeson som ikkje kann hjelpa.

4 Man's breath goes out, he is turned back again to dust; in that day all his purposes come to an end.

Fer hans ande ut, so vender han attende til si jord, den dagen er det ute med hans tankar.

5 Happy is the man who has the God of Jacob for his help, whose hope is in the Lord his God:

Sæl er den som hev Jakobs Gud til hjelp, som vonar på Herren, sin Gud!

6 Who made heaven and earth, the sea, and all things in them; who keeps faith for ever:

han som hev skapa himmel og jord, havet og alt som i deim er, han som er trufast til æveleg tid,

7 Who gives their rights to those who are crushed down; and gives food to those who are in need of it: the Lord makes the prisoners free;

han som gjev dei nedtyngde rett, han som gjev dei hungrige brød. Herren løyser dei bundne.

8 The Lord makes open the eyes of the blind; the Lord is the lifter up of those who are bent down; the Lord is a lover of the upright;

Herren opnar augo på dei blinde, Herren reiser dei nedbøygde, Herren elskar dei rettferdige,

9 The Lord takes care of those who are in a strange land; he gives help to the widow and to the child who has no father; but he sends destruction on the way of sinners.

Herren varar dei framande, farlause og enkjor held han uppe, men han villar vegen for dei ugudlege.

10 The Lord will be King for ever; your God, O Zion, will be King through all generations. Praise be to the Lord.

Herren skal vera konge æveleg, din Gud, Sion, frå ætt til ætt. Halleluja!