< Psalms 14 >
1 For the choirmaster. Of David. The fool says in his heart, “There is no God.” They are corrupt; their acts are vile. There is no one who does good.
Til sangmesteren; av David. Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke nogen Gud. Onde, vederstyggelige er deres gjerninger; det er ingen som gjør godt.
2 The LORD looks down from heaven upon the sons of men to see if any understand, if any seek God.
Herren skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om det er nogen forstandig, nogen som søker Gud.
3 All have turned away, they have together become corrupt; there is no one who does good, not even one.
De er alle avveket, alle tilsammen fordervet; det er ingen som gjør godt, enn ikke én.
4 Will the workers of iniquity never learn? They devour my people like bread; they refuse to call upon the LORD.
Sanser de da ikke, alle de som gjør urett, som eter mitt folk, likesom de eter brød? På Herren kaller de ikke.
5 There they are, overwhelmed with dread, for God is in the company of the righteous.
Da forferdes de såre; for Gud er med den rettferdige slekt.
6 You sinners frustrate the plans of the oppressed, yet the LORD is their shelter.
Gjør bare den elendiges råd til skamme! For Herren er hans tilflukt.
7 Oh, that the salvation of Israel would come from Zion! When the LORD restores His captive people, let Jacob rejoice, let Israel be glad!
O, at der fra Sion må komme frelse for Israel! Når Herren gjør ende på sitt folks fangenskap, da skal Jakob fryde sig, Israel glede sig.