Job 9
1 Then Job answered:
Da tok Job til orde og sa:
2 “Yes, I know that it is so, but how can a mortal be righteous before God?
Ja visst, jeg vet at det er så; hvorledes skulde en mann kunne ha rett mot Gud?
3 If one wished to contend with God, he could not answer Him one time out of a thousand.
Om han hadde lyst til å gå i rette med Gud, kunde han ikke svare ham ett til tusen.
4 God is wise in heart and mighty in strength. Who has resisted Him and prospered?
Vis som han er av hjerte og veldig i styrke - hvem trosset ham og kom vel fra det,
5 He moves mountains without their knowledge and overturns them in His anger.
han som flytter fjell før de vet av det, som velter dem i sin vrede,
6 He shakes the earth from its place, so that its foundations tremble.
som ryster jorden, så den viker fra sitt sted, og dens støtter bever,
7 He commands the sun not to shine; He seals off the stars.
som byder solen, så den ikke går op, og som setter segl for stjernene,
8 He alone stretches out the heavens and treads on the waves of the sea.
som alene utspenner himmelen og skrider frem over havets høider,
9 He is the Maker of the Bear and Orion, of the Pleiades and the constellations of the south.
som har skapt Bjørnen, Orion og Syvstjernen og Sydens stjernekammere,
10 He does great things beyond searching out, and wonders without number.
som gjør store, uransakelige ting og under uten tall?
11 Were He to pass by me, I would not see Him; were He to move, I would not recognize Him.
Han går forbi mig, og jeg ser ham ikke; han farer forbi, og jeg merker ham ikke.
12 If He takes away, who can stop Him? Who dares to ask Him, ‘What are You doing?’
Han griper sitt rov - hvem vil hindre ham, hvem vil si til ham: Hvad gjør du?
13 God does not restrain His anger; the helpers of Rahab cower beneath Him.
Gud holder ikke sin vrede tilbake; under ham måtte Rahabs hjelpere bøie sig.
14 How then can I answer Him or choose my arguments against Him?
Hvorledes skulde da jeg kunne svare ham og velge mine ord imot ham,
15 For even if I were right, I could not answer. I could only beg my Judge for mercy.
jeg som ikke kunde svare om jeg enn hadde rett, men måtte be min dommer om nåde!
16 If I summoned Him and He answered me, I do not believe He would listen to my voice.
Om jeg ropte, og han svarte mig, kunde jeg ikke tro at han hørte min røst,
17 For He would crush me with a tempest and multiply my wounds without cause.
han som vilde knuse mig i storm og uten årsak ramme mig med sår på sår,
18 He does not let me catch my breath, but overwhelms me with bitterness.
som ikke vilde tillate mig å dra ånde, men vilde mette mig med lidelser.
19 If it is a matter of strength, He is indeed mighty! If it is a matter of justice, who can summon Him?
Gjelder det styrke, så sier han: Se, her er jeg! Gjelder det rett: Hvem vil stevne mig?
20 Even if I were righteous, my mouth would condemn me; if I were blameless, it would declare me guilty.
Hadde jeg enn rett, skulde dog min egen munn dømme mig skyldig; var jeg enn uskyldig, vilde han dog si at jeg hadde urett.
21 Though I am blameless, I have no concern for myself; I despise my own life.
Skyldløs er jeg; jeg bryr mig ikke om å leve - jeg forakter mitt liv.
22 It is all the same, and so I say, ‘He destroys both the blameless and the wicked.’
Det kommer ut på ett; derfor sier jeg: Skyldløs eller ugudelig - han gjør dem begge til intet.
23 When the scourge brings sudden death, He mocks the despair of the innocent.
Når svepen brått rammer med død, spotter han de uskyldiges lidelse.
24 The earth is given into the hand of the wicked; He blindfolds its judges. If it is not He, then who is it?
Jorden er gitt i den ugudeliges hånd; han tilhyller dens dommeres åsyn. Er det ikke han som gjør det, hvem er det da?
25 My days are swifter than a runner; they flee without seeing good.
Mine dager har vært hastigere enn en løper; de er bortflyktet uten å ha sett noget godt;
26 They sweep by like boats of papyrus, like an eagle swooping down on its prey.
de har faret avsted som båter av rør, som en ørn som slår ned på sitt bytte.
27 If I were to say, ‘I will forget my complaint and change my expression and smile,’
Om jeg sier: Jeg vil glemme min sorg, jeg vil la min mørke mine fare og se glad ut,
28 I would still dread all my sufferings; I know that You will not acquit me.
da gruer jeg for alle mine plager; jeg vet jo at du ikke frikjenner mig.
29 Since I am already found guilty, why should I labor in vain?
Jeg skal jo være ugudelig - hvorfor gjør jeg mig da forgjeves møie?
30 If I should wash myself with snow and cleanse my hands with lye,
Om jeg tvettet mig med sne og renset mine hender med lut,
31 then You would plunge me into the pit, and even my own clothes would despise me.
da skulde du dyppe mig i en grøft, så mine klær vemmedes ved mig.
32 For He is not a man like me, that I can answer Him, that we can take each other to court.
For han er ikke en mann som jeg, så jeg kunde svare ham, så vi kunde gå sammen for retten;
33 Nor is there a mediator between us, to lay his hand upon us both.
det er ikke nogen voldgiftsmann mellem oss, som kunde legge sin hånd på oss begge.
34 Let Him remove His rod from me, so that His terror will no longer frighten me.
Når han bare tok sitt ris bort fra mig, og hans redsler ikke skremte mig!
35 Then I would speak without fear of Him. But as it is, I am on my own.
Da skulde jeg tale uten å reddes for ham; for slik er jeg ikke, det vet jeg med mig selv.
