Job 21
1 Then Job answered:
Då svara Job og sagde:
2 “Listen carefully to my words; let this be your consolation to me.
«Å høyr då, høyr på mine ord! Gjev i minsto det til trøyst!
3 Bear with me while I speak; then, after I have spoken, you may go on mocking.
Lat meg få lov å tala ut, so kann du spotta etterpå.
4 Is my complaint against a man? Then why should I not be impatient?
Klagar eg vel på menneskje? Og hev eg ikkje grunn til harm?
5 Look at me and be appalled; put your hand over your mouth.
Vend dykk til meg, og ottast so; legg handi so på dykkar munn.
6 When I remember, terror takes hold, and my body trembles in horror.
Eg støkk, når eg det kjem i hug; ei bivring gjenom kroppen gjeng.
7 Why do the wicked live on, growing old and increasing in power?
Kvifor fær dei gudlause liva, auka i magt som åri gjeng?
8 Their descendants are established around them, and their offspring before their eyes.
Dei ser si ætt stå fast ikring deim, dei hev sitt avkjøme for augo.
9 Their homes are safe from fear; no rod of punishment from God is upon them.
I fred stend husi deira trygge, Guds svipa råkar ikkje deim;
10 Their bulls breed without fail; their cows bear calves and do not miscarry.
med heppa parast deira fe, og kyrne kastar aldri kalv.
11 They send forth their little ones like a flock; their children skip about,
Dei slepper borni ut som lamb, og gutarne i leiken hoppar;
12 singing to the tambourine and lyre and making merry at the sound of the flute.
Dei syng til trumma og til cither og frygdar seg ved fløyteljod.
I lukka liver dei si tid og fer so brått til helheim ned. (Sheol h7585)
14 Yet they say to God: ‘Leave us alone! For we have no desire to know Your ways.
Til Gud dei segjer: «Haldt deg burte!» Me vil’kje kjenna dine vegar!
15 Who is the Almighty, that we should serve Him, and what would we gain if we pray to Him?’
Kvi skal me tena den Allsterke? Kva gagnar det å be til honom?»
16 Still, their prosperity is not in their own hands, so I stay far from the counsel of the wicked.
«Dei hev’kje lukka si i handi» - Langt burt frå meg med gudlaus råd!
17 How often is the lamp of the wicked put out? Does disaster come upon them? Does God, in His anger, apportion destruction?
Når sloknar lampa for gudlause? Når kjem ulukka yver deim? Gjev han deim straff i vreidesmod?
18 Are they like straw before the wind, like chaff swept away by a storm?
Fer dei vel burt som strå for vind, lik agner som i stormen fyk?
19 It is said that God lays up one’s punishment for his children. Let God repay the man himself, so he will know it.
«Gud gøymer straffi til hans born.» Nei, sjølv skal mannen straffi kjenna!
20 Let his eyes see his own destruction; let him drink for himself the wrath of the Almighty.
Lat han få sjå sitt eige fall og drikka harm frå den Allsterke!
21 For what does he care about his household after him, when the number of his months has run out?
Kva bryr han seg vel um sitt hus, når månadstalet hans er fullt?
22 Can anyone teach knowledge to God, since He judges those on high?
Vil nokon hjelpa Gud til kunnskap, han som er domar for dei høgste?
23 One man dies full of vigor, completely secure and at ease.
Den eine døyr på velmagts høgd, fullkomleg trygg og fredeleg;
24 His body is well nourished, and his bones are rich with marrow.
hans fat er fulle utav mjølk, og i hans bein er mergen frisk;
25 Yet another man dies in the bitterness of his soul, having never tasted prosperity.
den andre døyr so beisk i hug, hev ingenting av lukka smaka.
26 But together they lie down in the dust, and worms cover them both.
Dei båe vert i moldi lagde, og deira klednad makkar er.
27 Behold, I know your thoughts full well, the schemes by which you would wrong me.
Sjå kor eg kjennar dykkar tankar, og dykkar meinkrokar mot meg.
28 For you say, ‘Where now is the nobleman’s house, and where are the tents in which the wicked dwell?’
De spør: «Kvar er vel stormannshuset? Kvar er det tjeld der gudlause bur?»
29 Have you never asked those who travel the roads? Do you not accept their reports?
Hev de’kje høyrt av ferdafolk - de trur vel det som dei fortel -:
30 Indeed, the evil man is spared from the day of calamity, delivered from the day of wrath.
«Den vonde frå ulukka slepp; han berga vert på vreidedagen.
31 Who denounces his behavior to his face? Who repays him for what he has done?
Kven lastar honom for hans ferd? Og straffar honom for hans gjerd?
32 He is carried to the grave, and watch is kept over his tomb.
Han vert til gravi båren burt, og ved hans gravhaug held dei vakt.
33 The clods of the valley are sweet to him; everyone follows behind him, and those before him are without number.
Søtt søv han under torv i dal, og i hans far all verdi fer, som tallause gjekk fyre honom.
34 So how can you comfort me with empty words? For your answers remain full of falsehood.”
Det trøystar meg med tome ord; av dykkar svar er sviket att.»
