Ngeche 24
1 Kik nyiego maki gi joricho bende kik iyie chunyi gomb bedo e chokruok margi;
Vær ikke misunnelig på onde mennesker, og ha ikke lyst til å være med dem!
2 nimar chunjegi chano timo mamono to dhogi wacho mana gik makelo chandruok.
For deres hjerte tenker bare på å ødelegge, og deres leber taler ulykke.
3 Rieko ema igerogo ot, to kuom winjo ogurore mosiko;
Ved visdom bygges et hus, og ved forstand blir det trygget,
4 kuom ngʼeyo, utene maiye ipongʼo gi gik moko ma ok yudo yot kod mwandu mabeyo.
og ved kunnskap fylles kammerne med all slags kostelig og herlig gods.
5 Ngʼat mariek nigi teko maduongʼ; to ngʼat man-gi ngʼeyo medo teko;
En vis mann er sterk, og en kyndig mann øker sin kraft.
6 nimar dhiyo e lweny dwaro ni ongʼadni rieko, to bedo gi loch dwaro jongʼad rieko mangʼeny.
Du skal søke veiledning når du fører krig; hvor det er mange rådgivere, er det frelse.
7 Rieko bor moyombo ngʼat mofuwo; e kar bura mar alap oonge gi gima onyalo wacho.
Visdom er for høi for dåren; i byporten lukker han ikke sin munn op.
8 Ngʼat machano gima rach biro ngʼere kaka ja-andhoga.
Den som tenker ut onde råd, blir kalt en renkesmed.
9 Andhoga mar fuwo en richo, to ji mon kod ja-jar ji.
Dårskaps råd er synd, og en spotter er en vederstyggelighet blandt folk.
10 Ka tekri orumo mipodho e kinde mar lweny, to mano kaka tekri tin!
Viser du dig motløs på trengselens dag, så er din kraft ringe.
11 Res jogo mitero kar tho; mak jogo mawuotho ka tangni dhiyo kar yengʼo.
Frels dem som hentes til døden, og hold tilbake dem som føres skjelvende bort til retterstedet!
12 Ka iwacho niya, “Ne ok wangʼeyo gimoro kuom wachni,” donge ngʼatno mapimo chuny dhano ongʼeyo wachno? Donge ngʼat morito kendo ngʼiyo ngimani ongʼeyogo? To donge obiro chulo ngʼato ka ngʼato mowinjore gi timbene?
Når du sier: Se, vi visste ikke noget om det, mon da ikke han skjønner det, han som veier hjertene, og han som gir akt på din sjel, mon ikke han vet det og gjengjelder enhver efter hans gjerninger?
13 Wuoda, cham mor kich, nimar ober; mor kich moa e pedni mar kich nigi ndhandhu mamit.
Et honning, min sønn, for den er god, og fin honning er søt for din gane!
14 Ngʼe bende ne rieko mit ni chunyi; ka iyude, nitie geno mar ndalo mabiro kuomi, to genoni ok nongʼad oko.
Akt visdommen like så gagnlig for din sjel! Har du funnet den, så er det en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet.
15 Kik ibut ka ngʼat marach mondo iketh od ngʼat makare, kik iyak dalane,
Lur ikke som en ugudelig på den rettferdiges bolig, ødelegg ikke hans hjem!
16 kata bedni ngʼat makare ogore piny nyadibiriyo, pod obiro chungo kendo; to joricho igoyo piny gi masira.
For syv ganger faller den rettferdige og står op igjen, men de ugudelige kastes over ende når ulykken kommer.
17 Kik ibed mamor gi masiche mag jasiki, ka ochwanyore, kik iyie chunyi bed mamor;
Når din fiende faller, må du ikke glede dig, og når han snubler, må ikke ditt hjerte fryde sig,
18 nimar Jehova Nyasaye biro neno kendo golo mirimbe oko kuome.
forat ikke Herren skal se det og mislike det, så han vender sin vrede fra ham.
19 Kik ibed maluor nikech joricho kata kik nyiego maki kod joma timbegi richo,
La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over de ugudelige!
20 nimar jaricho onge gi geno mar ndalo mabiro, kendo taya mar ngʼat marach ibiro nego.
For de onde har ingen fremtid, de ugudeliges lampe slukner.
21 Wuoda, luor Jehova Nyasaye kod ruoth morito piny, kendo kik iriwri gi joma kwede,
Frykt Herren, min sønn, og kongen! Med folk som setter sig op mot dem, må du ikke ha noget å gjøre;
22 nimar ji ariyogo biro kelonegi chandruok apoya nono, to en ngʼa ma dingʼe ni en chandruok manade ma ginyalo kelo?
for ulykken kommer brått over dem, og ødeleggelsen fra dem begge - hvem kjenner den?
23 Magi bende gin weche mag jomariek: Luoro wangʼ kuom ngʼado bura ok ber:
Også disse ordsprog er av vismenn: Dommeren bør ikke gjøre forskjell på folk.
24 Ngʼatno mowachone jaketho niya, “In kare ionge ketho” ji biro kwongʼe to piny kwede.
Den som sier til den skyldige: Du er uskyldig, ham vil folkeslagene forbanne, ham vil folkene ønske ondt over;
25 To nobed maber gi jogo makumo joma oketho, kendo gweth mogundho nobed kodgi.
men dem som straffer ham, skal det gå vel, og lykke og velsignelse skal komme over dem.
26 Dwoko maratiro nyiso ni mano osiepni mar adier.
Kyss på leber gir den som svarer med rette ord.
27 Tiek tijeni ma oko kendo ik puothegi; bangʼ mano, eka iger odi.
Fullfør din gjerning der ute og gjør den ferdig på marken! Siden kan du bygge ditt hus.
28 Kik ibed janeno e wach jabuti kaonge gima omiyo, kata tiyo gi dhogi mondo iriambi.
Vær ikke vidne mot din næste uten årsak! Eller skulde du gjøre svik med dine leber?
29 Kik iwach niya, “Abiro timone mana kaka osetimona; abiro chulo ngʼatno mana kaka notimona.”
Si ikke: Som han har gjort mot mig, således vil jeg gjøre mot ham; jeg vil gjengjelde enhver efter hans gjerninger.
30 Nakadho but puoth jasamuoyo, kakadho but puoth olemb mzabibu mar ngʼat maonge gi rieko;
Jeg kom gående forbi en lat manns mark, et uforstandig menneskes vingård,
31 kudho notwi kuonde duto, puodho duto noim gi buya, to ohinga mar kidi nomukore.
og se, den var helt overgrodd med tistler; nesler skjulte dens bunn, og stengjerdet om den var revet ned.
32 Naketo chunya nono gino mane aneno to napuonjora kuom gino mane aneno.
Og jeg, jeg blev det var, jeg gav akt på det; jeg så det og tok lærdom av det:
33 Nindo matin, ayula wangʼ matin, kwakruok matin kiyweyo,
Sier du: La mig ennu sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile -
34 to dhier biro monji ka janjore kendo chan ka jalweny momanore.
så kommer armoden over dig som en landstryker, og nøden som en mann med skjold.
