Johana 10
1 Yesu nomedo wachonegi niya, “Adier, adier, awachonu ni ngʼama ok donji e abich rombe koluwo dhorangach, to odonjo koluwo yo machielo, en jakuo kendo jamecho.
Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som ikke går inn i fårestien gjennem døren, men stiger over annensteds, han er en tyv og en røver;
2 Ngʼat madonjo koluwo dhorangach e jakwadh rombe.
men den som går inn gjennem døren, han er fårenes hyrde.
3 Jarito yawone dhorangach kendo rombe winjo dwonde. Oluongo rombene owuon gi nying-gi kendo otelonegi kagiwuok oko moro ka moro.
For ham lukker dørvokteren op, og fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut.
4 Ka osegolo rombene duto oko, to otelo e nyimgi, kendo rombene luwo bangʼe nikech gingʼeyo kit dwonde.
Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst;
5 To ok ginyal luwo bangʼ ngʼama gikia. Adier, giringo gia bute nikech ok gingʼeyo dwonde.”
men en fremmed følger de ikke, de flyr fra ham, fordi de ikke kjenner de fremmedes røst.
6 Yesu notiyo gi ngeroni to ne ok giwinjo tiend gima nonyisogi.
Denne lignelse sa Jesus til dem; men de skjønte ikke hvad det var han talte til dem.
7 Kuom mano, Yesu nochako owachonegi niya, “Adier, adier, awachonu ni an e dhoranga rombe.
Jesus sa da atter til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Jeg er døren til fårene.
8 Ji duto mane obiro motelona ne gin jokwoge kendo jomecho, to rombe ne ok owinjogi.
Alle de som er kommet før mig, er tyver og røvere; men fårene har ikke hørt dem.
9 An e dhorangach; ma ngʼato angʼata mokadho kuoma nokwo kendo nodonj iye mi owuog oko kendo oyud kar kwath maber.
Jeg er døren; den som går inn gjennem mig, han blir frelst, og han skal gå inn og gå ut og finne føde.
10 Jakuo biro mana mondo okwal kendo oneki kendo oketh gik moko, An to asebiro mondo giyud ngima, kendo giyude mogundho.
Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge; jeg er kommet forat de skal ha liv og ha overflod.
11 “An e jakwath maber. Jakwath maber chiwo ngimane ne rombe.
Jeg er den gode hyrde; den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.
12 Jatij ngʼato ok en jakwath ma wuon rombe. Omiyo koneno ondiek kabiro, to oringo oweyo rombe kanyo. Eka ondiek monjo rombe kendo keyogi.
Men den som er leiesvenn og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, han ser ulven komme, og forlater fårene og flyr, og ulven røver dem og jager dem fra hverandre;
13 Ngʼatno ringo tony nikech en mana jatich kendo ngima rombe ok obadhe.
for han er en leiesvenn, og fårene ligger ham ikke på hjerte.
14 “An e jakwath maber; angʼeyo rombena kendo rombena bende ongʼeya.
Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine og kjennes av mine,
15 Gingʼeya mana kaka Wuora ongʼeya kendo angʼeyo Wuoro, kendo achiwo ngimana ne rombe.
likesom Faderen kjenner mig, og jeg kjenner Faderen; og jeg setter mitt liv til for fårene.
16 An gi rombe moko ma ok ni e abich rombegi. Gin bende nyaka akelgi kendo giniwinj dwonda, eka rombe duto nobed kweth achiel man-gi jakwath achiel.
Jeg har også andre får, som ikke hører til denne sti; også dem skal jeg føre frem, og de skal høre min røst, og det skal bli én hjord, én hyrde.
17 Gimomiyo Wuora ohera en nikech ayie chiwo ngimana, eka achako akawe kendo.
Derfor elsker Faderen mig, fordi jeg setter mitt liv til for å ta det igjen.
18 Onge ngʼama nyalo kawe kuoma, to achiwe nikech ahero. An gi teko mar chiwe bende an gi teko mar kawe kendo. Tekoni ne ayudo kuom Wuora.”
Ingen tar det fra mig, men jeg setter det til av mig selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen; dette bud fikk jeg av min Fader.
19 Wechegi nomedo kelo pogruok e kind jo-Yahudi.
Det blev atter splid iblandt jødene på grunn av disse ord,
20 Ji mangʼeny nowacho niya, “Ngʼatni nigi jachien kendo ojaneko, en angʼo momiyo uchiko itu ni wechene?”
og mange av dem sa: Han er besatt og gal; hvorfor hører I på ham?
21 Ji mamoko to nowacho niya, “Magi ok gin weche ma ngʼama nigi jachien nyalo wacho. Jachien bende nyalo yawo wangʼ muofu adier?”
Andre sa: Dette er ikke besatt manns tale; kan vel en ond ånd åpne blindes øine?
22 Eka kinde mar Sawo mar Puodho hekalu nochopo Jerusalem. Ne en ndalo chwiri
Men det var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter,
23 kendo noyudo Yesu nitie machiegni gi hekalu, kowuotho e agola mar Solomon.
og Jesus gikk omkring i templet i Salomos buegang.
24 Jo-Yahudi nochokore molwore, kendo negiwachone niya, “Pod ibiro weyowa e mudho nyaka karangʼo? Ka in e Kristo to nyiswa maler.”
Jødene flokket sig da om ham og sa til ham: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, da si oss det rent ut!
25 Yesu nodwokogi niya, “Asenyisou, to utamoru yie. Honni ma atimo e nying Wuora bende nyiso gima An,
Jesus svarte dem: Jeg har sagt eder det, og I tror det ikke; de gjerninger jeg gjør i min Faders navn, de vidner om mig;
26 to udagi yie nikech ok un rombena.
men I tror ikke, fordi I ikke er av mine får.
27 Rombena winjo dwonda, bende angʼeyogi kendo giluwo bangʼa.
Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger mig,
29 Wuora mosemiyagi duongʼ moloyo duto, kendo onge ngʼama nyalo kawogi mi golgi e lwet Wuora.
Min Fader, som har gitt mig dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Faders hånd;
30 An kod Wuora wan achiel.”
jeg og Faderen, vi er ett.
31 Kane jo-Yahudi owinjo wachno, negichako gikwanyo kite mondo gichielego,
Jødene tok da atter op stener for å stene ham.
32 to Yesu nowachonegi niya, “Asenyisou honni madongo mangʼeny moa ka Wuora. Kuom honnigi duto, en mane kuomgi ma udwaro chielane gi kite?”
Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger har jeg vist eder fra min Fader; hvilken av dem er det I stener mig for?
33 Jo-Yahudi nodwoke niya, “Ok wachieli gi kite nikech honni madongo misetimo, to wachieli gi kite nikech iseyanyo Nyasaye. In mana dhano adhanani, ere kaka inyalo ketori ni in Nyasaye?”
Jødene svarte ham: For nogen god gjerning stener vi dig ikke, men for gudsbespottelse, og fordi du som er et menneske, gjør dig selv til Gud.
34 Yesu nodwokogi niya, “Donge ondiki e chiku ni, ‘Ne awacho ni un “nyiseche”’?
Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i eders lov: Jeg har sagt: I er guder?
35 Kane oluongo joma wach Nyasaye nobironigi ni ‘nyiseche,’ to ongʼere ni Ndiko ok nyal kethi,
Når da loven kaller dem guder som Guds ord utgikk til - og Skriften kan ikke gjøres ugyldig -
36 to koro unyalo wacho angʼo kuom Jal ma Wuoro nowalo kaka Ngʼate owuon mi ooro e piny? Ka kamano, to angʼo momiyo udonjona gi ketho mar yanyo Nyasaye, nikech nende awacho ni, ‘An Wuod Nyasaye’?
sier da I til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud, fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn?
37 Ka dipo ni ok atim gik ma Wuora timo, to kik uyie kuoma.
Gjør jeg ikke min Faders gjerninger, da tro mig ikke;
38 To ka atimogi, to yieuru kuom honnigo, kata ka an ok udwar yie kuoma, mondo ungʼe maber ni Wuoro ni e iya kendo an ei Wuoro.”
men gjør jeg dem, da tro gjerningene, om I ikke tror mig, forat I kan skjønne og forstå at Faderen er i mig og jeg i ham!
39 Ne gitemo make kendo, to nopusore e lwetgi.
De søkte da atter å gripe ham, men han slapp ut av deres hånd.
40 Eka Yesu nongʼado Jordan modok kama Johana ne batisoe ji kinde motelo. Nodak kanyo,
Og han drog atter bort til hin side av Jordan, til det sted hvor Johannes først døpte og han blev der.
41 kendo ji mangʼeny nobiro ire. Negiwacho niya, “Kata obedo ni Johana ne ok otimo tim hono moro amora, to gik moko duto manowacho kuom ngʼatni ne gin adier.”
Og mange kom til ham, og de sa: Johannes gjorde vel ikke noget tegn, men alt det som Johannes sa om denne, var sant.
42 Kamano, ji mangʼeny noyie kuom Yesu kanyo.
Og mange trodde på ham der.
