Luka 1
1 Ji mangʼeny osebedo ka chano weche mane otimore e dierwa,
Eftersom mange har tatt sig fore å sette op en fortelling om de ting som er fullbyrdet iblandt oss,
2 mana kaka nochiwgi ne wan kod jogo motelo mane gin joneno wangʼ gi wangʼ kendo jotich wachni.
således som de som fra først av var øienvidner og blev ordets tjenere, har overgitt oss det,
3 Kuom mano, an bende kaka asenono tiend wechegi malongʼo nyaka aa chakruok, en gima ber bende mondo andikni e yo mochanore maler, in moluor Theofilo,
så har også jeg foresatt mig, efterat jeg nøie har gransket alt sammen fra først av, å nedskrive det i sammenheng for dig, gjæveste Teofilus,
4 mondo ingʼe adier mar gik mosepuonji.
forat du kan lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommer er som du er oplært i.
5 E ndalo ma Herode ne ruodh Judea, ne nitie jadolo ma nyinge Zekaria, ma ne en achiel kuom oganda jodolo mag Abija; chiege Elizabeth bende ne nyar dhood Harun.
I de dager da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias skifte, og han hadde en hustru av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet.
6 Giduto ji ariyo ne gin joma kare e nyim Nyasaye, negirito chike Ruoth Nyasaye kod buchene, maonge ketho.
De var begge rettferdige for Gud, og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter.
7 To ne gionge gi nyithindo, nikech Elizabeth ne migumba, kendo ji ariyogo ne hikgi oseniangʼ.
Og de hadde ikke barn; for Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet langt ut i årene.
8 Chiengʼ moro kane ogandagi gi Zekaria ne ni e tich to notiyo kaka jadolo e nyim Nyasaye,
Men det skjedde mens han gjorde prestetjeneste for Gud, da raden var kommet til hans skifte,
9 Noyiere gi ombulu kaka chik mar jodolo, mondo odonji ei hekalu mar Ruoth kendo owangʼ ubani.
at det efter preste-tjenestens sedvane tilfalt ham å gå inn i Herrens tempel og ofre røkelse;
10 To ka sa mar wangʼo ubani nochopo, jolemo duto nochokore oko kendo negilamo.
og hele folkemengden stod utenfor og bad i røkofferets stund.
11 Eka malaika mar Ruoth Nyasaye nofwenyorene, kochungo yo korachwich mar bath kendo mar misango mar wangʼo ubani.
Da åpenbarte en Herrens engel sig for ham og stod på høire side av røkoffer-alteret.
12 Kane Zekaria onene, ne obwok kendo luoro nomake.
Og da Sakarias så ham, blev han forferdet, og frykt falt på ham.
13 To malaika nowachone ni: “Kik ibed maluor, Zekaria; lamoni osewinji chiegi Elizabeth biro nywoloni wuowi, kendo inichake Johana.
Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! din bønn er hørt, og din hustru Elisabet skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Johannes;
14 Obiro bedo ni mor kod ilo, to ji mangʼeny nomor nikech nywolne,
og han skal bli dig til glede og fryd, og mange skal glede sig over hans fødsel.
15 Nimar enobed ngʼat maduongʼ e nyim Ruoth. Ok nomadh kongʼo kata gimoro amora makech, to enopongʼ gi Roho Maler chakre nywolne.
For han skal være stor for Herren, og han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og han skal fylles med den Hellige Ånd like fra mors liv;
16 Obiro kelo jo-Israel mangʼeny ir Ruoth Nyasachgi.
og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud,
17 Kendo notel nyim Ruoth, gi chuny kod teko mar Elija, koduogo chunje wuone ir nyithindgi, kendo koloko joma wigi tek mondo oluw rieko mar ji makare, koiko oganda mowinjore ni Ruoth.”
og han skal gå i forveien for ham i Elias' ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag, for å berede Herren et velskikket folk.
18 Zekaria nopenjo malaika niya, “Ere kaka anyalo ngʼeyo ni wachni en adier? An ngʼat moti kendo chiega bende hike oniangʼ.”
Og Sakarias sa til engelen: Hvorav skal jeg vite dette? Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er langt ute i årene.
19 Malaika nodwoko niya, “An Gabriel, achungo e nyim Nyasaye, kendo oseora mondo awuo kodi kendo nyisi wach maberni.
Og engelen svarte ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn, og jeg er utsendt for å tale til dig og forkynne dig dette glade budskap;
20 To koro ibiro bedo momo kendo ok iniwinj nyaka ndalo ma gini notimre, nikech ne ok iyie wechena mabiro bedo adiera e kindegi mowinjore.”
og se, du skal bli målløs, og ikke kunne tale før den dag da dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal fullbyrdes i sin tid.
21 E kindeno, ji ne rito Zekaria kendo negiwuoro ni angʼo momiyo osebedo amingʼa ei hekalu.
Og folket stod og ventet på Sakarias, og de undredes over at han blev så lenge i templet.
22 Kane owuok oko, to ne ok onyal wuoyo kodgi. Negingʼeyo ni noseneno fweny ei hekalu, nimar nosiko konyisogi gik moko gi lwete to ne ok onyal wuoyo.
Men da han kom ut, kunde han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet, og han nikket til dem, og var og blev stum.
23 Ka kindene mar tich norumo, nodok dala.
Og det skjedde da hans tjenestedager var til ende, da drog han hjem til sitt hus.
24 Bangʼ mani chiege Elizabeth nomako ich to kuom dweche abich ne ok owuok oko.
Men efter disse dager blev hans hustru Elisabet fruktsommelig, og hun trakk sig tilbake i ensomhet i fem måneder, og sa:
25 Nowacho niya, “Ruoth Nyasaye osetimona ma. E ndalogi osenyiso ngʼwonone kuoma kendo ogolona wichkuot e kind ji.”
Så har Herren gjort med mig i de dager da han så til mig for å bortta min vanære iblandt menneskene.
26 E dwe mar auchiel, Nyasaye nooro malaika Gabriel mondo odhi Nazareth, e dala mar Galili;
Men i den sjette måned blev engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,
27 ir nyako ngili, mane oseketo winjruok mar kend gi ngʼato ma nyinge Josef ma nyakwar Daudi. Nying nyakono mapok ongʼeyo dichwo ne en Maria.
til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria.
28 Malaika nodhi ire momose niya, “Amosi, in nyako mogwedhi moloyo! Ruoth ni kodi.”
Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du benådede! Herren er med dig; velsignet er du blandt kvinner!
29 Wechego nochando chuny Maria ahinya, to nowuoro mos mane omosegono, ni tiende angʼo.
Men hun blev forferdet over hans ord, og grundet på hvad dette skulde være for en hilsen.
30 To malaika nowachone niya, “Kik iluor Maria, nikech Nyasaye osetimoni ngʼwono.
Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud;
31 Ibiro mako ich kendo ininywol wuowi, to inimiye nying ni Yesu.
og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.
32 Obiro bedo maduongʼ kendo noluonge ni Wuod Nyasaye Man Malo Moloyo, Ruoth Nyasaye biro miye kom loch mar kwar mare, Daudi.
Han skal være stor og kalles den Høiestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone,
og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. (aiōn g165)
34 Maria nopenjo malaika niya, “Mani biro bedo nadi, to pod an nyako mapok ongʼeyo dichwo?”
Men Maria sa til engelen: Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann?
35 Malaika nodwoko niya, “Roho Maler biro biro kuomi, kendo teko mar Nyasaye Man Malo Moloyo biro umi. Kuom mano jal maler monego nywol ibiro luongo ni Wuod Nyasaye.
Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over dig, og den Høiestes kraft skal overskygge dig; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn.
36 Bende ngʼeni Elizabeth ma watni biro bedo gi nyathi kata e hike moniangʼno, to dhako mane iluongo ni migumbano, koro en gi ich mar dweche auchiel.
Og se, Elisabet, din slektning, har også undfanget en sønn i sin alderdom, og hun, som kaltes ufruktbar, er nu i sin sjette måned.
37 Nimar onge gima nyalo tamo Nyasaye.”
For ingen ting er umulig for Gud.
38 Maria nodwoko niya, “An jatich Ruoth, onego timre kaka iwacho.” Eka malaika noweye.
Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne; mig skje efter ditt ord! Og engelen skiltes fra henne.
39 E kindeno Maria noikore mowuok mapiyo kodhi e piny motimo gode mar Judea,
Men Maria stod op i de dager og skyndte sig til fjellbygdene, til en by i Juda,
40 kama nodonjo e dala Zekaria kendo nomoso Elizabeth.
og hun kom inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet.
41 Ka Elizabeth nowinjo mos mar Maria nyathi notugo e iye kendo Elizabeth nopongʼ gi Roho Maler.
Og det skjedde da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang fosteret i hennes liv, og Elisabet blev fylt med den Hellige Ånd
42 Gi dwol maduongʼ nomor kowacho niya, “In dhako mogwedhi kuom mon, kendo nyathi ma ibiro nywolo bende ogwedhi!
og ropte med høi røst og sa: Velsignet er du blandt kvinner, og velsignet er ditt livs frukt!
43 To angʼo momiyo obedo mangʼwon koda momiyo min Ruodha dibi ira?
Og hvorledes times mig dette, at min Herres mor kommer til mig?
44 Piyo piyo nono ka mosni nochopo e ita, nyathi manie iya notugo gi mor.
For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang fosteret i mitt liv med fryd.
45 Ogwedhi in dhako moseyie ni gima Ruoth osewachone biro timore.”
Og salig er hun som trodde; for fullbyrdes skal det som er sagt henne av Herren.
46 To Maria nowacho niya, “Chunya opako Ruoth
Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren,
47 kendo chunya oil kuom Nyasaye Jawarna,
og min ånd fryder sig i Gud, min frelser,
48 nimar oseparo dhier mar jatichne. Chakre kawuononi tienge duto biro luonga ni ngʼat mogwedhi,
han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nu av skal alle slekter prise mig salig,
49 nimar Jal Maratego osetimona gik madongo, Nyinge ler.
fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn,
50 Kechne chopo kuom jogo moluore chakre tiengʼ ka tiengʼ.
og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.
51 Osetimo timbe madongo gi bade; okeyo jogo masungore e parogi maiye.
Han gjorde veldig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke;
52 Osegolo ruodhi e kombegi to osetingʼo malo joma muol.
han støtte stormenn fra deres høiseter og ophøiet de små;
53 Oseyiengʼo jokech gi gik mabeyo to oseriembo jo-mwandu gi lwetgi nono.
hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender.
54 Osekonyo jatichne Israel, koparo bedo mangʼwon,
Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu
- således som han talte til våre fedre - mot Abraham og hans ætt til evig tid. (aiōn g165)
56 Maria nodak gi Elizabeth kuom dweche madirom adek eka nodok thurgi.
Og Maria blev hos henne omkring tre måneder, og vendte så hjem igjen til sitt hus.
57 Kane en kinde mane Elizabeth onego yudie nyathi, nonywolo nyathi ma wuowi.
Men for Elisabet kom tiden da hun skulde føde, og hun fødte en sønn,
58 Jogwengʼ kod wedene nowinjo ni Ruoth Nyasaye osetimone kech maduongʼ mi gibedo kode e morne.
og hennes granner og frender fikk høre at Herren hadde gjort sin miskunn stor mot henne, og de gledet sig med henne.
59 Chiengʼ mar aboro negibiro mondo giter nyathi nyangu kendo negidwaro chake nying wuon-gi Zekaria,
Og det skjedde på den åttende dag, da kom de for å omskjære barnet, og de vilde kalle ham Sakarias efter hans far.
60 to min-gi nowuoyo kendo owacho niya, “Ooyo! Ibiro luonge ni Johana.”
Da tok hans mor til orde og sa: Nei, han skal hete Johannes.
61 Negiwachone niya, “Onge ngʼato moro kuom wedeni man-gi nyingni.”
Og de sa til henne: Men det er jo ingen i din ætt som har dette navn.
62 Eka ne giwuoyo gi wuon mare gi lwetgi, mondo giyud ni en nying mane madoher luongogo nyathi.
De gjorde da tegn til hans far for å få vite hvad han vilde han skulde hete.
63 Nokwayo bao mar ndiko kendo ji duto nowuoro ka nondiko niya, “Nyinge en Johana.”
Og han bad om en tavle og skrev disse ord: Johannes er hans navn. Og de undret sig alle.
64 Gikanyono dhoge noyawore kendo lewe nogonyore, mi nochako wuoyo, kopako Nyasaye.
Men straks blev hans munn oplatt og hans tunge løst, og han talte og lovet Gud.
65 Luoro nomako jogwengʼ duto, kendo ji duto manie piny gode Judea ne loso kuom gigi duto.
Og det kom frykt på alle dem som bodde deromkring, og i alle Judeas fjellbygder talte de med hverandre om alle disse ting,
66 Ngʼato ka ngʼato mane owinjo wachni ne owuoro ahinya, kapenjo niya, “Nyathini biro bedo machal nade?” Nimar lwet Ruoth ne ni kode.
og alle som hørte det, la det på hjerte og sa: Hvad skal det da bli av dette barn? For Herrens hånd var med ham.
67 Wuon mare Zekaria nopongʼ gi Roho Maler kendo nokoro wach kama:
Og hans far Sakarias blev fylt med den Hellige Ånd og talte profetiske ord og sa:
68 “Pak obed ne Ruoth Nyasach Israel; nikech osebiro kendo osereso joge.
Lovet være Herren, Israels Gud, han som så til sitt folk og forløste det!
69 Osechungonwa tungʼ mar warruok marwa, e od jatichne Daudi,
Og han opreiste oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus,
således som han talte gjennem sine hellige profeters munn fra fordums tid av, (aiōn g165)
71 warruok ae lwet wasikwa, kendo ae lwet jogo duto mamon kodwa,
en frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss,
72 mondo onyis kech ne kwerewa, kendo opar singruokne maler,
for å gjøre miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu,
73 singruok mane okwongʼorego ne kwarwa Ibrahim:
den ed han svor Abraham, vår far,
74 mondo oreswa e lwet wasikwa kendo omi watine maonge luoro,
for å fri oss av våre fienders hånd og gi oss å tjene ham uten frykt
75 e ngima maler kod tim makare e nyime ndalowa duto.
i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager.
76 “To in, nyathina, ibiro luongi ni janabi mar Nyasaye Man Malo Moloyo; nimar ibiro telo e nyim Ruoth mondo ilosne yo,
Men også du, barn, skal kalles den Høiestes profet; for du skal gå frem for Herrens åsyn for å rydde hans veier,
77 kendo imi joge ngʼeyo wach mar warruok kuom weruok mar richogi,
for å lære hans folk frelse å kjenne ved deres synders forlatelse
78 nikech ngʼwono mamuol mar Nyasachwa, ma chiengʼ mawuok biro kelonwa koa e polo,
for vår Guds miskunnelige hjertelags skyld, som lot solopgang fra det høie gjeste oss,
79 mondo orieny kuom jogo modak e mudho, kendo e tipo mar tho, mondo otel ne tiendewa e yor kwe.”
for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei.
80 To nyathino nodongo kendo nobedo motegno e chuny; bende nodak e thim nyaka nochopo chiengʼ mane onyisore ratiro e nyim Israel.
Men barnet vokste og blev sterkt i ånden, og han var i ødemarkene til den dag da han blev ført frem for Israel.
