< Tich Joote 15 >
1 Jomoko moa Judea nobiro Antiokia kendo negipuonjo jowete kagiwacho niya, “Ka ok oteru nyangu kaluwore gi chik mane Musa opuonjo to ok unyal yudo warruok.”
Mens Paulus og Barnabas var i Antiokia, kom noen personer fra Judea. De begynte å lære de troende at de ikke kunne bli frelst dersom de ikke fulgte den jødiske tradisjonen med omskjærelse slik det står i Moseloven.
2 Wachni nomiyo Paulo gi Barnaba odhawo kodgi matek ka kwerogi kuom puonjgino. Omiyo noyier Paulo gi Barnaba, kaachiel gi joma oyie mamoko, mondo gidhi nyaka Jerusalem gine joote gi jodongo kuom wachno.
Men Paulus og Barnabas motsa det de lærte. Det førte til mange harde diskusjoner og mye strid. Til slutt bestemte derfor de troende at de skulle la Paulus og Barnabas, og noen i tillegg, reise opp til Jerusalem for å drøfte spørsmålene med utsendingene og lederne i menigheten der.
3 Kanisa nokowogi, kendo kane oyudo gidhi, ka gikadho e dier Foinike kod Samaria, neginyiso ji kaka joma ok jo-Yahudi bende ne yudo warruok. Wachno nomiyo owete odoko mamor.
De utrustet dem for reisen og lot dem reise av sted. På veien stanset de i Fønikia og Samaria og fortalte de troende at også mange som ikke var jøder, hadde vendt seg til Gud. Dette gjorde de troende svært begeistret.
4 Kane gichopo Jerusalem, kanisa kaachiel gi joote kod jodongo norwakogi, kendo neginyisogi gik moko duto ma Nyasaye nosetimo, kotiyo kodgi.
Da de kom fram til Jerusalem, ble de hjertelig mottatt av menigheten, utsendingene og lederne. Paulus og Barnabas fortalte om det Gud hadde utrettet gjennom deres forkynnelse.
5 To jo-Farisai moko moyie kuom Kristo nochungʼ mowacho niya, “Joma ok jo-Yahudi nyaka ter nyangu kendo nyaka gilu chike Musa.”
Da reiste noen menn seg, de hadde vært fariseere før de ble disipler, og påsto at alle troende menn som ikke var jøder, måtte bli omskåret, og at de måtte kreve at alle fulgte Moseloven.
6 Joote gi jodongo noketo bura mondo giwuo kuom wachno,
Disiplene og lederne i menighetene holdt et eget møte om dette spørsmålet.
7 kendo bangʼ kane gisewuoyo amingʼa, Petro nochungʼ malo mowachonegi kama: “Owetewa, ungʼeyo kaka kinde mosekalo Nyasaye noyiero e dieru mondo joma ok jo-Yahudi owinj Injili mi giyie kuom Yesu, ka an awuon ema ayalonegi.
Etter en lang diskusjon reiste Peter seg og sa:”Brødre, dere vet alle at Gud for lenge siden så seg ut meg til å fortelle de glade nyhetene om Jesus for andre enn jøder, slik at de også kunne tro.
8 Nyasaye owuon mongʼeyo chuny ji, nonyiso ni oyie kodgi, ka nomiyogi Roho Maler, mana kaka wan bende nosemiyowa.
Gud, som kjenner tankene til menneskene, har vist at han tar imot alle ved å gi dem sin Hellige Ånd på samme måte som han ga den til oss.
9 Ne ok otimonigi gima opogore gi ma notimonwa, nikech gin bende nopwodho chunygi kuom yie.
Gud har ikke gjort noen forskjell mellom oss og dem, men har akseptert alle fullt og helt da de vendte om og begynte å tro.
10 Ka en kamano, to koro marangʼo udwaro temo Nyasaye, kuketo jok mapek e ngʼut jopuonjre ma wan kata kwerewa ne ok nyal tingʼo?
Hvorfor stiller dere spørsmål om det Gud har gjort? Hvorfor krever dere at disse disiplene skal lyde en lov som både vi og forfedrene våre har hatt vanskelig for å holde?
11 Omiyo wayie ni kaka wayudo warruok kuom ngʼwono mar Ruodhwa Yesu, e kaka gin bende iwarogi.”
Nei, vi tror at alle, både vi og de, blir frelst ved vår Herre Jesu kjærlighet og tilgivelse, den som ingen har gjort seg fortjent til.”
12 Ji duto nolingʼ ka Paulo gi Barnaba ne hulonegi kuom honni gi ranyisi ma Nyasaye nosetimo e kind joma ok jo-Yahudi, kotiyo kodgi.
Etter dette ble det slutt på diskusjonen, alle lyttet til Barnabas og Paulus da de fortalte om alle miraklene og tegnene som Gud hadde utrettet blant andre folk.
13 Kane gisetieko wuoyo, Jakobo nochungʼ mowuoyo kowacho niya, “Winjauru, owetena.
Da de hadde snakket ferdig, reiste Jakob seg og sa:”Brødre, hør på meg.
14 Simon osenyisowa kaka Nyasaye nokwongo olimo joma ok jo-Yahudi, kokawo joge owuon e diergi.
Peter har fortalt oss hvordan det skjedde første gangen en gruppe mennesker som ikke er jøder, takket ja til Guds innbydelse om å tilhøre ham.
15 Weche mane jonabi okoro bende siro wachni mana kaka ondiki niya,
Andre folk vender om til Gud, noe som stemmer godt overens med det budskap Gud bar fram ved profetene. Det står for eksempel:
16 “‘Bangʼ mano anaduogi kendo, mi ager kendo od Daudi mosepodho. Anachak ager kuondene momukore, mi alose obed maber,
’Jeg vil vende tilbake og bygge opp Davids falne hus. Jeg vil reise opp det som ligger i ruiner.
17 mondo omi ji duto omany Jehova Nyasaye, kaachiel gi ogendini duto miluongo gi nyinga, Ruoth Nyasaye mane omiyo,’
Da kan alle mennesker søke Herren, ja, alle folk som jeg har innbudt for å tilhøre meg. Det er Herren som sier dette, som gjorde alt
18 wechegi ongʼere chon, ema owacho. (aiōn )
kjent for lenge siden.’ (aiōn )
19 “Kuom mano bucha wacho ni ok owinjore waket chik matek ni joma ok jo-Yahudi makoro olokore oyie kuom Nyasaye.
Jeg mener derfor at vi ikke skal sette en masse krav til folkene som vender seg til Gud.
20 To owinjore wandiknegi mondo wanyisgi ni kik gicham chiemo motimgo misango ne nyiseche manono, kik giterre, kik gicham ring jamni mode kendo kik gicham remo.
Det rekker med at vi skriver og understreker at de skal la være å spise mat som er ofret til avgudene, at de skal avholde seg fra seksuell løssluppenhet og ikke spise kjøtt fra kvalte dyr eller noe annet som fortsatt har blodet i seg.
21 Nikech chike Musa osebedo kiyalo nyaka nene e mier duto, kendo kisomo e sinagoke Sabato ka Sabato.”
I Moseloven blir alt undervist gjennom alle tider, og hver uke på hviledagen leser de fra den i de jødiske synagogene.”
22 Bangʼ mano joote gi jodongo kod kanisa, nongʼado wach mondo giyier jomoko kuomgi gior Antiokia kaachiel gi Paulo kod Barnaba. Ne giyiero Judas ma niluongo ni Barsaba gi Sila, mane gin jotelo e dier owete.
Utsendingene og lederne besluttet, sammen med hele menigheten, at de skulle sende noen representanter til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas for å fortelle resultatet av drøftingene. De personene som ble valgt ut, var to av lederne i menigheten: Judas, som ble kalt Barsabbas og Silas.
23 Jogi noor gi baruwa mondiki kama: Wan joote gi jodongo, ma wan oweteu kuom Ruoth, Ne un joma ok jo-Yahudi moyie man Antiokia gi Siria kod Kilikia: Wamosou,
Slik lød brevet de fikk med seg:”Fra utsendingene og lederne i menighetene i Jerusalem, til de troende som ikke er jøder i Antiokia, Syria og Kilikia. Vi hilser dere hjertelig!
24 Wasewinjo kaka jomoko noa kuomwa ka wan to ne ok waorogi, mi gichandou ka githago chunyu gi weche mane giwacho.
Vi har fått vite at noen fra vår menighet har skapt uro og forvirring blant dere med sin undervisning. Disse personene var ikke sendt ut av oss.
25 Kuom mano, ne wawinjore waduto mondo wayier jomoko waor iru kod osiepewa mwageno, Barnaba gi Paulo,
Vi har derfor enstemmig besluttet å velge to offisielle representanter og sende dem til dere sammen med våre elskede brødre Barnabas og Paulus.
26 ma gin joma osechiwo ngimagi ni Ruodhwa Yesu Kristo.
Disse to har våget livene sine for vår Herre Jesus Kristi skyld.
27 Kaluwore gi mano, waoro bende Judas gi Sila mondo onyisu gi dhogi weche mwandikonu e baruwani.
Våre representanter, Judas og Silas, kommer til å fortelle mer om det vi har besluttet, i dette spørsmålet.
28 En dwaro mar Roho Maler kod marwa bende mondo kik wamiu tingʼ mapek moloyo chike mwamiyou e baruwani.
Guds Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å kreve noe annet av dere enn at dere lar være å spise mat som er ofret til avgudene, at dere ikke spiser kjøtt fra kvalte dyr eller noe annet som fortsatt har blodet i seg, og at dere avholder dere fra seksuell løssluppenhet. Dersom dere nøye følger dette, handler dere rett. Vi ønsker dere alt godt!”
29 Kik ucham chiemo motimgo misango ne nyiseche manono, kik ucham remo; kik ucham ring jamni mode bende kik uterru. Ka uritoru kuom gigo duto, to unudhi nyime maber. Oritiuru.
30 Kuom mano, joote noor modhi nyaka Antiokia. Bangʼ chopo, negichoko kanisa kaachiel mi gimiyogi baruwano.
De fire mennene reiste straks til Antiokia. Der kalte de sammen alle de troende til et stort møte og overleverte brevet.
31 Ka ji nosomo baruwano negidoko mamor nikech weche mane ni e iye nojiwogi maber.
Da menighetens ledere hadde lest brevet, ble alle svært glade over denne oppmuntrende beskjeden.
32 Judas gi Sila, mane gin jonabi, nomedo wuoyo gi owete ka gijiwogi kendo gitegogi e yie.
Judas og Silas, som begge hadde fått evner av Gud til å holde fram budskapet fra ham, talte lenge til menigheten og oppmuntret og styrket medlemmene i troen.
33 Kane gisebet kodgi kuom ndalo moromo, owete nokowogi mondo gidhi gi kwe, kendo gidogi ir joma noorogi. [
Da de hadde vært der en tid, reiste Judas og Silas tilbake til sin menighet. Menigheten i Antiokia ønsket dem fred fra Gud.
34 Sila to noneno ni ber mondo odongʼ Antiokia.]
35 Kaachiel gi Paulo gi Barnaba kod ji mamoko, ka gipuonjo kendo giyalo wach Ruoth.
Paulus og Barnabas stanset i Antiokia, der de sammen med mange andre underviste og spredde budskapet om Herren Jesus.
36 Bangʼ ndalo moko Paulo nowachone Barnaba niya, “Wadogi mondo walim jowete e mier matindo duto kuonde mwaseyale wach Ruoth, mondo wane kaka gidhi.”
Etter en tid sa Paulus til Barnabas:”Synes ikke du også at vi burde reise tilbake til alle de stedene der vi har talt budskapet om Herren Jesus, for å se hvordan det går med de troende?”
37 Barnaba ne dwaro mondo Johana miluongo ni Mariko odhi kodgi,
Barnabas var enig med ham og foreslo at de skulle ta med seg Johannes Markus.
38 to Paulo ne paro ni ne ok en gima ber mondo gidhi kode, nikech noseweyogi Pamfilia mi ok odhi kodgi nyime e tich.
Men Paulus var helt uenig i dette, etter som Johannes Markus hadde reist fra dem i Pamfylia og ikke blitt med videre i arbeidet deres.
39 Wachni nokelo pogruok e kind Paulo gi Barnaba, mine gipogore. Barnaba nokawo Mariko mi gikwangʼ gidhi Saipras,
De ble faktisk så ueinge i dette spørsmålet at de skilte lag. Barnabas tok med seg Johannes Markus og seilte til Kypros.
40 to Paulo noyiero Sila gidhigo, ka owete oketogi e bwo ngʼwono mar Ruoth Nyasaye.
Paulus derimot valgte Silas som medarbeider. Etter at de troende hadde overlatt dem til Herren Jesus og hans beskyttelse,
41 Nowuotho e piny Siria gi Kilikia kojiwo kanisni.
reiste de gjennom Syria og Kilikia for å oppmuntre menighetene der.