Johana 1
1 Kar chakruok, Wach ne nitie, kendo Wach ne ni kod Nyasaye, kendo Wach ne en Nyasaye.
Ved tidenes begynnelse var allerede Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
2 Ne en gi Nyasaye nyaka aa chakruok.
Han var hos Gud allerede ved tidenes begynnelse.
3 En ema nomiyo gik moko duto ochwe; kendo ka dine onge en, to onge gima dine ochwe mosechwe.
Gud lot ham skape alt som finnes til. Det finnes ikke noe som ikke har blitt skapt av ham.
4 Ngima ne ni kuome, kendo ngimano ne en ler ni ji.
Alt liv kommer fra ham, og livet hans er lyset for menneskene.
5 Lerno rieny ei mudho, to mudho pok oime.
Hans lys skinner i mørket, og mørket kan aldri slokke det.
6 Nyasaye nooro ngʼat moro ma nyinge Johana.
Gud sendte døperen Johannes
7 Nobiro kaka janeno mondo otim nend lerno, mondo kanyalore to ji duto oyie kuom lerno.
for å fortelle om lyset, slik at alle kunne begynne å tro på grunn av budskapet hans.
8 Johana owuon ne ok en ler nogo, to nobiro mana kaka janeno mar lerno.
Johannes var ikke lyset. Han var bare den som skulle gjøre lyset kjent.
9 Ler mar adier machiwo ler ni ji duto noyudo biro e piny e kindeno.
Det sanne lyset, han som er hele menneskehetens lys, skulle nå komme inn i verden.
10 Ne en e piny, to kata obedo ni en ema nomiyo ochwe piny, to piny ne ok ongʼeye.
Men til tross for at Gud hadde betrodd ham å skape verden, så kjente ikke verden ham igjen da han kom.
11 Nobiro ir joge owuon, to joge ne ok orwake.
Ikke en gang i hans eget land og blant hans eget folk tok de imot ham.
12 To ji duto mane orwake, mi oyie kuome, nomiyogi teko mar doko nyithind Nyasaye,
Men alle de som tok imot ham, ga han retten til å bli Guds barn. Ja, alle som tror på ham, får den samme retten.
13 ma gin nyithindo mane ok onywol koa e koth dhano, kata kuom pach dhano, kata kuom dwach dichwo, to nonywolgi kuom Nyasaye.
De blir født på nytt, men ikke gjennom noen fysisk fødsel som et resultat av menneskelige følelser og handlinger. Nei, de blir født av Gud selv.
14 Wach nodoko dhano kendo nodak kodwa. Waseneno duongʼne, ma en duongʼ mar Wuowi ma Miderma, ma noa ka Wuoro kopongʼ gi ngʼwono kod adiera.
Og Ordet ble menneske og levde blant oss her på jorden. Vi så hans herlighet, den herlighet som den eneste Sønnen har fått fra sin Far i himmelen. Gjennom Sønnen har vi lært å kjenne Far i himmelen og hans kjærlighet og tilgivelse.
15 Johana notimo neno kuome. Nokok matek kowacho niya, “Ma e Jal mane awuoyo kuome kane awachonu ni, ‘Jal mabiro bangʼa oloya mabor nikech ne entie kapok ne abetie.’”
Døperen Johannes talte om Sønnen og ropte til folket:”Det var ham jeg talte om da jeg sa:’Han som kommer etter meg, betyr mer enn jeg, for han var til før jeg ble til.’”
16 Waduto waseyudo gweth mogundho kuom ngʼwonone mathoth.
Ja, han var fylt av kjærlighet og tilgivelse, og gang på gang har vi fått oppleve hans godhet mot oss.
17 Chik nochiw kokalo kuom Musa, to ngʼwono kod adiera, to Yesu Kristo ema nokelo.
Moses ga oss loven. Det er ved Jesus Kristus, den lovede kongen, som vi har lært å kjenne Gud og hans kjærlighet og tilgivelse.
18 Onge ngʼama oseneno Nyasaye, to Wuowi ma Miderma machiegni gi Wuoro ema osemiyo wangʼeye.
Ingen har noen gang sett Gud, men hans eneste Sønn, som selv er Gud og er nær Far i himmelen, han har vist oss hvem han er.
19 Ma e neno mane Johana otimo ka jo-Yahudi modak Jerusalem nooro jodolo gi jo-Lawi mondo openje ni ne en ngʼa.
De religiøse lederne sendte prester og tempeltjenere fra Jerusalem for å spørre døperen Johannes om han var Messias, den lovede kongen. Johannes forklarte åpent og ærlig:”Nei, jeg er ikke Messias.”
20 Johana ne ok opandonegi gimoro, to nohulonigi ka en thuolo niya, “Ok an Kristo.”
21 Negipenje niya, “Kare in ngʼa? In Elija koso?” To nowacho niya, “Ok an.” “Koso in e janabi?” Nodwoko niya, “Ooyo.”
”Hvem er du da?” spurte de.”Er du Elia?””Nei”, svarte han.”Er du profeten som skulle komme og holde fram Guds budskap?””Nei”, svarte han.
22 Eka negiwachone mogik niya, “Kare, in ngʼa? Miwa dwoko mondo water ni joma ne oorowa. Iwacho angʼo kuomi in iwuon?”
Da sa de:”Fortell oss hvem du er! Noe svar må vi kunne gi til dem som har sendt oss. Hva sier du om deg selv?”
23 Johana nodwokogi gi weche mag Isaya Janabi niya, “An e ngʼat makok e thim ni, ‘Losuru yo moriere tir ne Jehova Nyasaye.’”
Johannes svarte ved å sitere det Gud har sagt om ham ved profeten Jesaja. Han sa:”Jeg er en stemme som roper i ørkenen:’Gjør veien rett for Herren!’”
24 To jo-Farisai moko ma noor,
De som var blitt sendt ut av fariseerne,
25 nopenje niya, “Ka ok in Kristo, kata Elija, kata janabi, to angʼo momiyo ibatiso ji?”
spurte ham:”Hvorfor døper du folk dersom du verken er Messias eller Elia eller den profeten som Gud skulle sende?”
26 Johana nodwokogi niya, “An abatisou gi pi, to nitie ngʼato e dieru ma ukia.
Johannes svarte:”Jeg døper dere med vann, men midt iblant dere står en som dere ikke kjenner.
27 En Jal mabiro bangʼa, ma ok awinjora gonyo tond wuochene.”
Han er den som kommer etter meg, og han er så mektig at jeg ikke en gang er verdig til å knytte opp remmene på sandalene hans.”
28 Magi duto notimore Bethania, loka mar aora Jordan, kuma Johana ne batisoe ji.
Dette skjedde i Betania, en by på den andre siden av elven Jordan der Johannes døpte.
29 Kinyne Johana noneno Yesu kabiro ire, mi nowacho niya, “Neuru, Jalcha e Nyarombo mar Nyasaye, magolo richo mar piny!
Neste dag fikk døperen Johannes se Jesus komme mot seg, og han sa:”Der er Guds lam, han som tar bort synden hos menneskene.
30 Ma e jal mane awuoyo kuome kane awacho ni, ‘Ngʼato mabiro bangʼa oloya mabor, nikech ne entie kapok ne abetie.’
Det var om ham jeg talte da jeg sa:’Etter meg kommer en som betyr mer enn jeg, for han var til før jeg ble til.’
31 An awuon ne ok angʼeye, to gimomiyo ne abiro ka abatiso ji gi pi ne en mondo ofwenyre ni Israel.”
Jeg visste ikke på forhånd hvem han var, men jeg er kommet for å døpe med vann, slik at Israels folk skal se hvem han er.”
32 Eka Johana notimo nenoni kama: “Ne aneno Roho kalor piny koa e polo e kido mar akuru kendo kapiyo kuome.
Johannes fortalte:”Jeg så Guds Ånd komme ned fra himmelen som en due og bli over han.
33 Ka dine Jal mane oora mondo abatis ji gi pi we nyisa, to dine ok angʼeye. Nonyisa ni, ‘Ngʼama ineno ka Roho olor mi opiyo kuome e Jal mabiro batiso ji gi Roho Maler.’
Jeg visste ikke på forhånd hvem han var, men da Gud sendte meg for å døpe med vann, sa han til meg:’Når du ser Ånden komme ned og bli over en person, da vet du at han er den som døper med min Hellige Ånd.’
34 Koro aseneno mano kotimore omiyo anyisou ni en Wuod Nyasaye.”
Jeg så at dette skjedde, og derfor kan jeg vitne om at han er Guds sønn.”
35 Kinyne Johana ne ni kanyo kendo gi jopuonjrene ariyo.
Dagen etter sto døperen Johannes der igjen med to av disiplene.
36 Kane gineno ka Yesu kalo machiegni, nowacho niya, “Neuru, Jalcha e Nyarombo mar Nyasaye!”
Da Jesus kom gående forbi så Johannes på han og sa:”Der er Guds lam!”
37 Kane jopuonjrene ariyogo owinjo kowacho mano, negiluwo bangʼ Yesu.
De to disiplene til Johannes hørte dette og begynte å følge etter Jesus.
38 Yesu nolokore monenogi ka giluwo bangʼe, mi nopenjogi niya, “Angʼo mudwaro?” Negiwachone niya, “Rabi” (ma tiende ni “Japuonj”), “idak kanye?”
Jesus vendte seg om og så at de fulgte etter ham, og han spurte:”Er det noe dere vil?” De svarte:”Rabbi, som betyr mester, hvor bor du?”
39 Nodwokogi niya, “Biuru mondo udhi une.” Omiyo negidhi mine gineno kama ne odakie, kendo negibet kode kanyo odiechiengʼ ngima. Ne en kar sa apar mar odhiambo.
Jesus sa:”Kom, bli med meg og se.” De gikk med ham til det stedet der han bodde. Klokken var rundt fire på ettermiddagen da de fulgte med, og de ble hos ham til kvelden.
40 Andrea mowadgi Simon Petro ne en achiel kuom ji ariyo mane owinjo gima Johana nowacho mi noluwo bangʼ Yesu.
Den ene av de to som hadde hørt det Johannes sa, og seinere fulgt etter Jesus, var Andreas, Simon Peter sin bror.
41 Gima Andrea notimo mokwongo ne en manyo owadgi ma Simon kendo nyise niya, “Waseyudo Mesia” (tiende ni Kristo).
Det første Andreas etterpå gjorde var å lete opp sin bror Simon. Da han fant ham, sa han:”Vi har funnet Messias, den lovede kongen”. Messias betyr den som er salvet.
42 Omiyo nokelo Simon ir Yesu. Yesu nongʼiye tir mowachone niya, “In Simon wuod Johana, chiengʼ moro noluongi ni Kefa” (tiende ni Petro).
Han tok med seg broren til Jesus. Jesus så på Simon og sa:”Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal få navnet Peter, som betyr klippen.”
43 Kinyne Yesu nongʼado e pache mondo oa odhi Galili. Kane oyudo Filipo, nowachone niya, “Luwa.”
Dagen etterpå tenkte Jesus å gå til Galilea. Da møtte han Filip og sa til han:”Kom og bli min disippel.”
44 Filipo, mana kaka Andrea gi Petro, ne aa e dala mar Bethsaida.
Filip var fra Betsaida, som var Andreas og Peter sin hjemby.
45 Filipo noyudo Nathaniel mowachone niya, “Waseyudo ngʼat ma Musa nondiko kuome e kitap Chik, kendo ma jonabi bende nondiko kuome, ma en Yesu ja-Nazareth, ma wuod Josef.”
Filip gikk for å lete opp Natanael og sa til ham:”Vi har funnet den mannen som Moseloven og profetene skriver om. Han heter Jesus og er sønn til Josef fra Nasaret.”
46 Nathaniel nopenje niya, “Bende gima ber moro amora nyalo aa Nazareth adier?” Filipo nodwoke niya, “Bi mondo ine.”
”Nasaret!” utbrøt Natanael.”Kan det komme noe godt fra Nasaret?””Kom og undersøk selv”, svarte Filip.
47 Kane Yesu oneno Nathaniel ka biro kochomo ire, nowuoyo kuome kowacho niya, “Neuru ja-Israel adier, maonge miganga moro amora kuome.”
Da Jesus så Natanael nærme seg, sa han:”Se der, her kommer en ærlig og oppriktig mann, en ekte israelitt.”
48 Nathaniel nopenje niya, “Ingʼeya nade?” Yesu nodwoke niya, “Ne aneni sa ma ne in e tiend ngʼowu, kane pok Filipo oluongi.”
”Hvordan kan du kjenne meg?” undret Natanael. Jesus svarte:”Jeg så deg under fikentreet før Filip fant deg.”
49 Eka Nathaniel nodwoke niya, “Rabi, in Wuod Nyasaye adier; in Ruodh Israel.”
Da utbrøt Natanael:”Mester, du er Guds sønn, Israels konge!”
50 Yesu nowachone niya, “Iyie mana nikech aa wachoni ni nende aneni e tie yiend ngʼowu. To ibiro neno gik madongo mohingo mano.”
Jesus sa til ham:”Tror du dette bare fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet? Du kommer til å få større bevis enn som så.
51 Eka nomedo wacho niya, “Awachonu adier ni ubiro neno ka polo oyawore, kendo ka malaike mag Nyasaye idho kendo lor kuom Wuod Dhano.”
Jeg forsikrer at dere skal få se himmelen åpen og Guds engler stige ned og stige opp over meg, Menneskesønnen.”
