Salme 122

1 (Sang til Festrejserne. Af David.) Jeg frydede mig, da de sagde til mig: "Vi drager til HERRENs Hus!"

Ko e Hiva ʻa Tevita maʻae ʻalu hake. Naʻaku fiefia ʻi heʻenau pehē mai kiate au, “Ke tau ō ki he fale ʻo Sihova.”

2 Så står vore Fødder da i dine Porte, Jerusalem,

‌ʻE tuʻu homau vaʻe ki lotoʻā ʻi ho ngaahi matapā, ʻE Selūsalema.

3 Jerusalem bygget som Staden, hvor Folket samles;

Kuo langa ʻa Selūsalema ʻo hangē ko e kolo ʻoku māʻopoʻopo:

4 thi did op drager Stammerne, HERRENs Stammer en Vedtægt for Israel om at prise HERRENs Navn.

‌ʻAia ʻoku ʻalu hake ki ai ʻae ngaahi faʻahinga, ʻae ngaahi faʻahinga ʻo Sihova, ki he fakamoʻoni ʻa ʻIsileli, ke ʻatu ʻae fakafetaʻi ki he huafa ʻo Sihova.

5 Thi der står Dommersæder, Sæder for Davids Hus.

He ʻoku fokotuʻu ʻi ai ʻae ngaahi nofoʻa ʻoe fakamaau, ko e ngaahi nofoʻa ʻoe fale ʻo Tevita.

6 Bed om Jerusalems Fred! Ro finde de, der elsker dig!

Mou hūfia ke melino ʻa Selūsalema: “ʻE monūʻia ʻakinautolu ʻoku nau ʻofa kiate koe.

7 Der råde Fred på din Mur, Tryghed i dine Borge!

Ke ʻai ʻae melino ʻi ho ngaahi lotoʻā maka, mo e monūʻia ʻi ho ngaahi fale fakaʻeiʻeiki.”

8 For Brødres og Frænders Skyld vil jeg ønske dig Fred,

Pea koeʻuhi ko hoku ngaahi kāinga mo hoku ngaahi kaumeʻa, te u lea ni, “Ke ʻiate koe ʻae melino.”

9 for Herren vor Guds hus's skyld vil jeg søge dit bedste.

Koeʻuhi ko e fale ʻo Sihova ko hotau ʻOtua, te u kumi ke ke lelei ai.