Job 23
1 Men Job svarede og sagde:
Respondeu porém Job, e disse:
2 Min Klage er end i Dag Genstridighed; min Haand ligger tungt over mit Suk.
Ainda hoje a minha queixa está em amargura: a violência da minha praga mais se agrava do que o meu gemido.
3 Gid jeg kunde kende og finde ham og komme til hans faste Bolig!
Ah se eu soubesse que o poderia achar! então me chegaria ao seu tribunal.
4 Jeg vilde lægge Sagen frem for hans Ansigt og fylde min Mund med Bevisninger.
Com boa ordem exporia ante ele a minha causa, e a minha boca encheria de argumentos.
5 Jeg vilde gerne vide de Ord, som han kunde svare mig, og forstaa, hvad han vilde sige mig.
Saberia as palavras com que ele me responderia, e entenderia o que me dissesse.
6 Mon han vilde trætte med mig i sin store Kraft? nej, han vilde kun agte paa mig.
Porventura segundo a grandeza de seu poder contenderia comigo? não; ele só o põe em mim.
7 Da vilde en retfærdig gaa i Rette med ham, og for evigt vilde jeg gaa fri ud fra den, som dømmer mig.
Ali o reto pleitearia com ele, e eu me livraria para sempre do meu Juiz.
8 Se, vil jeg gaa fremad, da er han ikke der, eller tilbage, da mærker jeg ham ikke.
Eis que se me adianto, ali não está: se torno para traz, não o percebo.
9 Gør han noget til venstre, da kan jeg ikke beskue ham; skjuler han sig til højre, da kan jeg ikke se ham.
Se obra a mão esquerda, não o vejo: se se encobre à mão direita, não o diviso.
10 Thi han kender den Vej, som ligger for mig; prøver han mig, gaar jeg ud som Guldet.
Porém ele sabe o meu caminho: prove-me, e sairei como o ouro.
11 Min Fod holdt fast ved hans Spor, jeg tog Vare paa hans Vej og afveg ikke.
Nas suas pizadas os meus pés se afirmaram: guardei o seu caminho, e não me desviei dele.
12 Fra hans Læbers Bud er jeg heller ikke afvegen, jeg gemte hans Munds Tale fremfor min egen Lov.
Do preceito de seus lábios nunca me apartei, e as palavras da sua boca guardei mais do que a minha porção.
13 Men staar han fast ved et, hvo vil da holde ham tilbage? hvad hans Sjæl har Lyst til, det gør han.
Mas, se ele está contra alguém, quem então o desviará? o que a sua alma quizer isso fará.
14 Thi han skal fuldkomme det, mig er beskikket, og mange saadanne Ting har han for.
Porque cumprirá o que está ordenado a meu respeito, e muitas coisas como estas ainda tem consigo.
15 Derfor forfærdes jeg for hans Ansigt; tænker jeg efter, da frygter jeg for ham.
Por isso me perturbo perante ele, considero, e temo-me dele.
16 Og Gud har gjort mit Hjerte mistrøstigt, og den Almægtige har forfærdet mig,
Porque Deus macerou o meu coração, e o Todo-poderoso me perturbou.
17 fordi jeg ikke bortrykkedes fra Mørket, og han ikke har skjult Mulm for mit Ansigt.
Porquanto não fui desarreigado antes das trevas, e nem encobriu com a escuridão o meu rosto.
