Psalmi 89
1 Poučna pjesma. Ezrahijca Etana. O ljubavi Jahvinoj pjevat ću dovijeka, kroza sva koljena vjernost ću tvoju naviještati.
En læresalme av Etan, esrahitten. Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid; fra slekt til slekt vil jeg kunngjøre din trofasthet med min munn.
2 Ti reče: “Zavijeke je sazdana ljubav moja!” U nebu utemelji vjernost svoju:
For jeg sier: Miskunnhet bygges op til evig tid, i himmelen grunnfester du din trofasthet.
3 “Savez sklopih s izabranikom svojim, zakleh se Davidu, sluzi svome:
Du sier: Jeg har gjort en pakt med min utvalgte, jeg har svoret David, min tjener:
4 tvoje potomstvo održat ću dovijeka, za sva koljena sazdat ću prijestolje tvoje.”
Til evig tid vil jeg grunnfeste ditt avkom, og jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt. (Sela)
5 Nebesa veličaju čudesa tvoja, Jahve, i tvoju vjernost u zboru svetih.
Og himlene priser din underfulle gjerning, Herre, og din trofasthet prises i de helliges forsamling.
6 TÓa tko je u oblacima ravan Jahvi, tko li je Jahvi sličan među sinovima Božjim?
For hvem i det høie er å ligne med Herren? Hvem er Herren lik blandt Guds sønner,
7 Bog je strahovit u zboru svetih, velik i strašan svima oko sebe.
en Gud, såre forferdelig i de helliges hemmelige råd og fryktelig for alle dem som er omkring ham?
8 Jahve, Bože nad Vojskama, tko je kao ti? Silan si, Jahve, i vjernost te okružuje.
Herre, hærskarenes Gud, hvem er sterk som du, Herre? Og din trofasthet er rundt omkring dig.
9 Ti zapovijedaš bučnome moru, obuzdavaš silu valova njegovih;
Du er den som hersker over havets overmot; når dets bølger reiser sig, lar du dem legge sig.
10 ti sasječe Rahaba i zgazi, snažnom mišicom rasu dušmane svoje.
Du har sønderknust Rahab som en ihjelslått; med din styrkes arm har du spredt dine fiender.
11 Tvoja su nebesa i tvoja je zemlja, zemljin krug ti si sazdao i sve što je na njemu;
Dig hører himlene til, dig også jorden; jorderike og alt det som fyller det - du har grunnfestet dem;
12 sjever i jug ti si stvorio, Tabor i Hermon kliču imenu tvojemu.
nord og syd - du har skapt dem; Tabor og Hermon jubler over ditt navn.
13 Tvoja je mišica snažna, ruka čvrsta, desnica dignuta.
Du har en arm med velde; sterk er din hånd, ophøiet er din høire hånd.
14 Pravda i Pravednost temelj su prijestolja tvoga, Ljubav i Istina koračaju pred tobom.
Rettferd og rett er din trones grunnvoll; nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.
15 Blago narodu vičnu svetom klicanju, on hodi u sjaju lica tvojega, Jahve,
Salig er det folk som kjenner til jubel; Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre.
16 u tvom se imenu raduje svagda i tvojom se pravdom ponosi.
I ditt navn skal de fryde sig hele dagen, og ved din rettferdighet blir de ophøiet.
17 Jer ti si ures moći njegove, po tvojoj milosti raste snaga naša.
For du er deres styrkes pryd, og ved din godhet ophøier du vårt horn.
18 Jer Jahve je štit naš, Svetac Izraelov kralj je naš.
For Herren er vårt skjold, og Israels Hellige vår konge.
19 Nekoć si u viđenju govorio pobožnima svojim: “Junaku stavih krunu na glavu, izabranika iz naroda izdigoh;
Dengang talte du i et syn til dine fromme og sa: Jeg har nedlagt hjelp hos en helt, jeg har ophøiet en ung mann av folket.
20 nađoh Davida, slugu svoga, svetim ga svojim uljem pomazah,
Jeg har funnet David, min tjener, jeg har salvet ham med min hellige olje.
21 da ruka moja svagda ostane s njime i moja mišica da ga krijepi.
Min hånd skal alltid være med ham, og min arm skal gi ham styrke.
22 Neće ga nadmudriti dušmanin, niti oboriti sin bezakonja.
Fienden skal ikke plage ham, og den urettferdige skal ikke undertrykke ham.
23 Razbit ću pred njim protivnike njegove, pogubit ću mrzitelje njegove.
Men jeg vil sønderknuse hans motstandere for hans åsyn og slå dem som hater ham.
24 Vjernost moja i dobrota bit će s njime i u mome imenu rast će mu snaga.
Og min trofasthet og min miskunnhet skal være med ham, og i mitt navn skal hans horn ophøies.
25 Pružit ću njegovu ruku nad more, do Rijeke desnicu njegovu.
Og jeg vil la ham legge sin hånd på havet og sin høire hånd på elvene.
26 On će me zvati: 'Oče moj! Bože moj i hridi spasa mojega.'
Han skal rope til mig: Du er min far, min Gud og min frelses klippe.
27 A ja ću ga prvorođencem učiniti, najvišim među kraljevima svijeta.
Og jeg vil gjøre ham til den førstefødte, til den høieste blandt kongene på jorden.
28 Njemu ću sačuvati dovijeka naklonost svoju i Savez svoj vjeran.
Jeg vil bevare min miskunnhet mot ham til evig tid, og min pakt skal stå fast for ham.
29 Njegovo ću potomstvo učiniti vječnim i prijestolje mu kao dan nebeski.
Og jeg vil la hans avkom bli til evig tid og hans trone som himmelens dager.
30 Ako li mu sinovi Zakon moj ostave i ne budu hodili po naredbama mojim,
Dersom hans barn forlater min lov og ikke vandrer i mine bud,
31 ako li prestupe odredbe moje i ne budu čuvali zapovijedi mojih;
dersom de krenker mine forskrifter og ikke holder mine befalinger,
32 šibom ću kazniti nedjelo njihovo, udarcima ljutim krivicu njihovu,
da vil jeg hjemsøke deres synd med ris og deres misgjerning med plager.
33 ali mu naklonosti svoje oduzeti neću niti ću prekršiti vjernosti svoje.
Men min miskunnhet vil jeg ikke ta fra ham, og min trofasthet skal ikke svikte;
34 Neću povrijediti Saveza svojega i neću poreći obećanja svoga.
jeg vil ikke bryte min pakt og ikke forandre hvad som gikk ut fra mine leber.
35 Jednom se zakleh svetošću svojom: Davida prevariti neću:
Ett har jeg svoret ved min hellighet, sannelig, for David vil jeg ikke lyve:
36 potomstvo će njegovo ostati dovijeka, prijestolje njegovo preda mnom kao sunce,
Hans avkom skal bli til evig tid, og hans trone som solen for mitt åsyn.
37 ostat će dovijeka kao mjesec, vjerni svjedok na nebu.”
Som månen skal den stå evindelig, og vidnet i det høie er trofast. (Sela)
38 A sada ti ga odbi i odbaci, silno se razgnjevi na pomazanika svoga.
Og du har forkastet og forsmådd, du er blitt harm på din salvede.
39 Prezre Savez sa slugom svojim i krunu njegovu do zemlje ponizi.
Du har rystet av dig pakten med din tjener, du har vanhelliget hans krone ned i støvet.
40 Razvali sve zidine njegove, njegove utvrde u ruševine baci.
Du har revet ned alle hans murer, du har lagt hans festninger i grus.
41 Pljačkaju ga svi što naiđu, na ruglo je susjedima svojim.
Alle de som går forbi på veien, har plyndret ham; han er blitt til hån for sine naboer.
42 Podiže desnicu dušmana njegovih i obradova protivnike njegove.
Du har ophøiet hans motstanderes høire hånd, du har gledet alle hans fiender.
43 Otupi oštricu mača njegova, u boju mu ne pomože.
Og du lot hans skarpe sverd vike og lot ham ikke holde stand i striden.
44 Njegovu sjaju kraj učini, njegovo prijestolje na zemlju obori.
Du har gjort ende på hans glans og kastet hans trone i støvet.
45 Skratio si dane mladosti njegove, sramotom ga pokrio.
Du har forkortet hans ungdoms dager, du har dekket ham med skam. (Sela)
46 TÓa dokle ćeš, Jahve? Zar ćeš se uvijek skrivati? Hoće li gnjev tvoj k'o oganj gorjeti?
Hvor lenge, Herre, vil du skjule dig evindelig? Hvor lenge skal din harme brenne som ild?
47 Sjeti se kako je kratak život moj, kako si ljude prolazne stvorio!
Kom dog i hu hvor kort mitt liv er, hvor forgjengelige du har skapt alle menneskenes barn!
Hvem er den mann som lever og ikke ser døden, som frir sin sjel fra dødsrikets vold? (Sela) (Sheol h7585)
49 Gdje li je, Jahve, tvoja dobrota iskonska kojom se Davidu zakle na vjernost svoju?
Hvor er, Herre, dine forrige nådegjerninger, som du tilsvor David i din trofasthet?
50 Sjeti se, Jahve, sramote slugu svojih: u srcu nosim svu mržnju pogana
Kom i hu, Herre, dine tjeneres vanære, at jeg må bære alle de mange folk i mitt skjød,
51 s kojom nasrću dušmani tvoji, Jahve, s kojom nasrću na korake pomazanika tvoga.
at dine fiender håner, Herre, at de håner din salvedes fotspor!
52 Blagoslovljen Jahve dovijeka! Tako neka bude. Amen!
Lovet være Herren til evig tid! Amen, amen.
