Sam 90
1 Kasakkung: Mosi BAWIPA nang teh se pueng dawk ka onae doeh.
En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt.
2 Montamnaw na sak hoehnahlan, talai hoi talai hnonaw na sak hoehnahlan hoi, nang teh a yungyoe hoi a yungyoe e Cathut lah na o.
Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud.
3 Tami teh rawkphainae koe na ban sak teh, tami canaw ban awh leih na ti.
Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn!
4 Bangkongtetpawiteh, na mithmu vah kum 1,000 touh heh kaloum tangcoung e paduem patetlah ao teh, tangmin buet touh patetlah ao.
For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten.
5 Ahnimouh teh tuikalen patetlah na loum sak teh, vai touh muet ka ip e patetlah na o sak. Amom e phokahring ka nâw e patetlah doeh ao.
Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress;
6 Amom vah dikhring lah a nâw teh, tangmin lah tâtueng lah ao teh a kamyai awh.
om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt.
7 Bangkongtetpawiteh, na lungkhueknae lahoi rawkphainae koe pha awh toe. Na lungkhueknae lahoi na pakhi awh toe.
For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse.
8 Ka payonnae teh na hmalah thoseh, ka hro awh e yonnae teh, na minhmai angnae koe thoseh, pheng dan lah ao.
Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys.
9 Bangkongtetpawiteh, ahninnaw teh na lungkhueknae dawk a loum awh teh, ka kumnaw teh cingounae dawk ka baw sak awh.
For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk.
10 Hringyung teh kum 70 touh doeh. Thao dawkvah, kum 80 touh hai a pha thai. Hatei, kum sawnae teh, thatawnnae hoi lungmathoenae lah doeh ao. Bangkongtetpawiteh, tang a loum teh maimouh hai tang due awh.
Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted.
11 Na lungkhuek thaonae heh apinimouh a panue. Na lungkhueknae heh taki han totouh apinimaw a taki.
Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever?
12 Hottelah lungangnae lungthin tawn thai awh nahanelah, ahnintha pareinae na cangkhai haw.
Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!
13 Oe BAWIPA, bout ban haw. Nâtotouh maw na o han. Na sannaw heh pahren haw.
Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere!
14 Ka hringyung thung ka lunghawi awh teh, kanawm thai awh nahanelah, na lungmanae hoi karanglah lung na kuep sak haw.
Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager!
15 Hno kathout hmonae kum pueng hoi, na rektapnae hninthapa pueng hah ka lunghawinae lah coung sak haw.
Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke!
16 Na sak e hah na sannaw koe kamnue sak nateh, na bawilennae teh a canaw koe kamnuek naseh.
La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn!
17 BAWIPA Cathut na lunghawinae teh, kai koe awm naseh. Ka kut ni a tawk e naw teh, maimouh hanlah cak seh. Ka kut ni a tawk e naw teh, caksak lah awm lawiseh.
Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!
