< Sam 79 >
1 Kathutkung: Asaph Oe Cathut, miphun louknaw teh nange râw thung a kâen awh teh, Bawkim kathoung a khin sak awh teh, Jerusalem hah a raphoe awh toe.
En salme av Asaf. Gud! Hedninger har trengt inn i din arv, de har gjort ditt hellige tempel urent, de har gjort Jerusalem til grushoper.
2 Na sannaw e ro hah kalvan tavanaw rawca lah a poe awh teh, na tami kathoungnaw e moi teh kahrawng sarangnaw a paca awh.
De har gitt dine tjeneres lik til føde for himmelens fugler, dine helliges kjøtt til ville dyr.
3 A thipaling teh Jerusalem vah tui patetlah a rabawk awh teh, kapakawpkung buet touh boehai awm hoeh.
De har utøst deres blod som vann rundt omkring Jerusalem, og der var ingen som la dem i graven.
4 Imrinaw ni pathoe e lah ka o awh teh, tengpam e naw ni na dudam awh teh na panuikhai awh.
Vi er blitt til skam for våre naboer, til spott og hån for dem som er omkring oss.
5 BAWIPA nâtotouh ne na lungkhuek han vai. Nâtotouh ne na lung roum laipalah, hmai patetlah a kak han vai.
Hvor lenge, Herre, vil du være vred evindelig? Hvor lenge skal din nidkjærhet brenne som ild?
6 Nang panue hane ka ngai hoeh e miphun hoi na min ka kaw ngaihoeh e ram koevah, na lungkhueknae hah awi haw.
Utøs din harme over hedningene, som ikke kjenner dig, og over de riker som ikke påkaller ditt navn!
7 Bangkongtetpawiteh, Jakop catoun hah a kâphi awh teh, ahnie hmuen hai a raphoe awh.
For de har fortært Jakob og lagt hans bolig øde.
8 Oe, ayan e payonnae hah kaimouh taran nahanelah pâkuem hanh, na lungmanae ni karang poung lah na kabawm naseh. Bangkongtetpawiteh, puenghoi rahnoum sak lah ka o awh toe.
Tilregn oss ikke våre forfedres misgjerninger! La din miskunn snarlig komme oss i møte, for vi er såre elendige!
9 Oe rungngangnae Cathut, na kabawm haw. Bangkongtetpawiteh, na min lentoe nahan lah na rungngang haw. Na min kecu dawk ka yonnae hah yonthanae na sak pouh haw.
Hjelp oss, vår frelses Gud, for ditt navns æres skyld, og fri oss og forlat oss våre synder for ditt navns skyld!
10 Bangkong alouke miphunnaw ni, nâmouh ahnimae Cathut te, ati awh. Na sannaw e thipaling phu moi na pathung e hah ka mithmu vah miphun pueng ni, panuek awh naseh.
Hvorfor skal hedningene si: Hvor er deres Gud? La det for våre øine kjennes blandt hedningene at dine tjeneres utøste blod blir hevnet,
11 Thongkabawtnaw kâhramnae lawk teh, nang koe phat naseh. Ka lentoe e na hnotithainae patetlah due hanlah a pouk awh e hah, hlout sak haw.
la den fangnes sukk komme for ditt åsyn, la dødens barn bli i live efter din arms styrke,
12 Oe Jehovah, na min a mathoesaknae hah, ka imrinaw e phai dawk roeroe vah, let sari touh hoi patho haw.
og betal våre naboer syvfold i deres fang den hån som de har hånet dig med, Herre!
13 Hottelah, nang koe ka pawngpa awh e, tuhu lah kaawm e na tami kaimanaw ni nang teh pou na pholen awh vaiteh, pholennae teh, se pueng koe ka pâpho awh han.
Og vi, ditt folk og den hjord du før, vi vil love dig evindelig; fra slekt til slekt vil vi fortelle din pris.