Saam 138

1 David ih Saam laa. Aw Angraeng, palungthin boih hoiah nang to kang pakoeh han; sithawnawk hmaa ah nang pakoehhaih laa to ka sak han.

Av David. Jeg vil prise dig av hele mitt hjerte, for gudenes øine vil jeg lovsynge dig.

2 Kaciim na tempul bang khet hoiah nang to kang bok moe, nam lunghaih hoi na oepthohhaih pongah na hmin to ka pakoeh han; nangmah ih ahmin rang hoiah na lok to hmuennawk boih pong kasang kue ah nam tuengsak boeh.

Jeg vil kaste mig ned foran ditt hellige tempel, og jeg vil prise ditt navn for din miskunnhets og din trofasthets skyld; for du har gjort ditt ord herlig, mere enn alt ditt navn.

3 Kang kawkhaih niah kai han nang pathim moe, palung thungah tha nang ohsak.

Den dag jeg ropte, svarte du mig; du gjorde mig frimodig, i min sjel kom det styrke.

4 Aw Angraeng, long nui ih siangpahrangnawk boih mah na thuih ih lok to thaih o naah, nang to saphaw o tih.

Herre! Alle jordens konger skal prise dig når de får høre din munns ord.

5 Ue, Angraeng lensawkhaih loe len parai pongah, Angraeng ih loklamnawk to pazui o ueloe, laa to sah o tih.

Og de skal synge om Herrens veier; for Herrens ære er stor,

6 Angraeng loe hmuensang ah oh; toe poeknaemhaih tawn kaminawk to anih mah khet; amoek kaminawk loe ahmuen kangthla hoiah anih mah panoek boeh.

for Herren er ophøiet, og han ser til den ringe, og den stolte kjenner han langt fra.

7 Raihaih thungah caeh cadoeh, nang hingsak tih; ka misanawk palungphuihaih to pakaa hanah na ban to payangh ueloe, na bantang ban hoiah na pahlong tih.

Om jeg vandrer midt i trengsel, holder du mig i live; mot mine fienders vrede rekker du ut din hånd, og du frelser mig ved din høire hånd.

8 Angraeng mah sak atimhaih to kai hanah akoepsak tih; Aw Angraeng; na tahmenhaih loe dungzan khoek to cak; na ban hoi sak ih hmuennawk to pahnawt sut hmah.

Herren vil fullføre sin gjerning for mig. Herre, din miskunnhet varer evindelig; opgi ikke dine henders gjerninger!