Palungha Lok 1
1 Haenawk loe Israel siangpahrang, David capa, Solomon ih palungha lok ah oh;
Ordsprog av Salomo, Davids sønn, Israels konge.
2 palungha lok mah palunghahaih, thuitaekhaih hoi kathuk lokhlongnawk panoekhaih to na paek tih;
Av dem kan en lære visdom og tukt og å skjønne forstandige ord;
3 thuitaek thaihaih, katoeng ah lokcaekhaih, kangvan ah lok takroekhaih to na hnu tih;
av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet;
4 kami rumramnawk khaeah palunghahaih to paek ueloe, thendoeng mah panoekhaih hoi poek thaihaih to tawn tih.
de kan gi de enfoldige klokskap, de unge kunnskap og tenksomhet.
5 Palungha kami loe lok tahngai ueloe, panoekhaih to pung tih; panoekhaih tawn kami loe palungha kami mah thuih ih lok to talawk tih;
Den vise skal høre på dem og gå frem i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett.
6 palungha lok hoi patahhaih loknawk, palungha kami mah thuih ih palunghahaih lok hoi kathuk loknawk to panoek thai hanah,
Av dem kan en lære å forstå ordsprog og billedtale, vismenns ord og deres gåter.
7 Sithaw zithaih loe palunghahaih takung ah oh; toe amthu mah loe palunghahaih hoi thuitaekhaih to patoek.
Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; visdom og tukt foraktes av dårer.
8 Ka capa, nam pa thuitaekhaih lok to tahngaih loe, nam no mah patukhaih to pahnawt sut hmah.
Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning og forlat ikke din mors lære!
9 To tiah thuitaekhaih hoi patukhaih loe na lu hanah apawk lumuek baktih, na tahnong hanah bungmu ah om tih.
For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals.
10 Ka capa, kami zaenawk mah na zoek cadoeh, nihcae ih lok to tahngai hmah.
Min sønn! Når syndere lokker dig, da samtykk ikke!
11 Nihcae mah, Kaicae hnuk ah na bang ah, kami athii palong hanah zing si loe, zaehaih tawn ai kaminawk to angang si;
Når de sier: Kom med oss! Vi vil lure efter blod, sette feller for de uskyldige uten grunn;
12 nihcae to taprong baktih, tangqom thungah caeh kaminawk baktiah, kahing ah paaeh boih si; (Sheol h7585)
vi vil sluke dem levende som dødsriket, med hud og hår, likesom det sluker dem som farer ned i graven; (Sheol h7585)
13 to tiah nahaeloe atho kana hmuenmae to a hnu o ueloe, aicae ih im doeh minawk khae hoi lomh ih hmuenmae hoiah koi tih;
vi vil finne alle slags kostelig gods, fylle våre hus med rov;
14 kaicae hoi nawnto taham khethaih phoisa to va ah; a hnuk o ih phoisa doeh kangvan ah amzet si, tiah na naa o cadoeh,
du skal få kaste lodd om det med oss, vi skal alle ha samme pung -
15 ka capa, nihcae hnukah bang hmah; nihcae caehhaih loklam ah caeh hmah:
slå da ikke følge med dem, min sønn, hold din fot borte fra deres sti!
16 nihcae loe zaehaih sak hanah cawnh o moe, athii palong hanah angtawt rang o.
For deres føtter haster til det onde, og de er snare til å utøse blod;
17 Tavaa mah hnuk naah palok payang nahaeloe tih atho maw om tih!
til ingen nytte blir garnet utspent så alle fuglene ser det;
18 To baktih kaminawk loe angmacae athii long hanah zing o moe, angmacae hinghaih lak han ih ni angang o!
de lurer efter sitt eget blod, de setter feller for sig selv.
19 Amsoem ai ah hmuen hak koeh hmoek kaminawk boih loe, hnukkhuem ah angmacae hinghaih to ni a lak o.
Så går det hver den som søker urettferdig vinning; den tar livet av sine egne herrer.
20 Palunghahaih loe tasa bangah hangh moe, loklamnawk ah tha hoiah a hangh;
Visdommen roper høit på gaten, den lar sin røst høre på torvene;
21 kami angpophaih ahmuennawk hoi vangpui khongkhanawk ah a hangh; vangpui thungah a hang ih loknawk loe,
på hjørnet av larmfylte gater roper den, ved portinngangene, rundt omkring i byen taler den og sier:
22 nangcae kami rumramnawk, khosak rumramhaih to nasetto maw na palung o han vop? Nangcae loe minawk mah pahnuithuihaih to na koeh o, amthu kaminawk loe palunghahaih to nasetto maw hnuma o vop tih?
Hvor lenge vil I uforstandige elske uforstand og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap?
23 Kang thuitaek o haih lok hae tahngai oh loe, amlaem oh; khenah, ka muithla nangcae nuiah ka kraih moe, ka thuih ih loknawk to kang panoek o sak han.
Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle frem for eder, jeg vil kunngjøre eder mine ord.
24 Kang kawk o naah, nang maak o; ka ban payangh naah, tidoeh nang sah o ai;
Fordi jeg ropte, og I ikke vilde høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen gav akt,
25 kang thuih ih lok to tidoeh na sah o ai moe, kang thuitaek o haih lok doeh na tahngai o ai pongah,
fordi I forsmådde alle mine råd og ikke vilde vite av min tilrettevisning,
26 raihaih na tongh o naah kang pahnuih thuih moe, zithaih na tongh o naah,
så vil også jeg le når ulykken rammer eder, jeg vil spotte når det kommer som I reddes for,
27 na nuiah raihaih mah takhi sae baktiah phak moe, amrohaih mah takhi kamhae baktiah angzoh thuih naah, palungsethaih hoi raihaih mah na nuiah krak thuih naah doeh kang pahnui o thuih toeng han:
når det I reddes for, kommer som et uvær, og eders ulykke farer frem som en stormvind, når trengsel og nød kommer over eder.
28 Kai nang kawk o naah, kang pathim o mak ai; nihcae mah kai to pakrong o tih, toe na hnu o mak ai.
Da skal de kalle på mig, men jeg svarer ikke; de skal søke mig, men ikke finne mig.
29 Nihcae loe palunghahaih to hnukma o, Angraeng zithaih to qoi o ai.
Fordi de hatet kunnskap og ikke vilde frykte Herren,
30 Ka thuih ih lok to nihcae mah tahngai o ai, ka zoehhaih loknawk boih doeh patoek o.
fordi de ikke vilde vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning,
31 To pongah nihcae mah a caeh o haih loklam ih athaih to caa o ueloe, sak han a poek o ih hmuen hoiah koi o tih.
derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde råd skal de mettes.
32 Poekhaih tawn ai kaminawk loe loklam amkhraeng o moe, duek o; amthu kaminawk khosakhoihaih loe angmacae amrohaih ah oh.
For de uforstandiges selvrådighet dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem;
33 Toe ka lok tahngai kami loe ngancuem ueloe, kasae zithaih om ai ah monghaih hoiah khosah tih.
men den som hører på mig, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.
