Matthew 16
1 Bafalisi ayi Basaduki bayiza kuidi Yesu mu diambu bantambila ntambu. Banlomba kavanga dimbu kioki kintotukila ku diyilu.
Fariseerne og saddukeerne kom til Jesus, og forlangte at han skulle gi dem et tegn fra Gud som bevis på hvem han var.
2 Niandi wuba vutudila: —Mu masika, beno lueti tuba: “mbazi kuela ba kumboti bila diyilu didi di mbuaki.”
Men han svarte:”Dere er flinke til å tyde de tegnene dere ser på himmelen: Om himmelen er rød når kvelden kommer, da vet dere at det blir fint vær på morgenen. Om himmelen er rød og skyet på morgenen, da vet dere at det snart blir uvær. Nå vil dere altså at himmelens Gud skal vise dere et tegn, likevel forstår dere ikke de tingene som skjer midt foran øynene på dere.
3 Ayi mu nsuka lueti tuba ti: “Buabu mvula yingolo mayinoka bila diyilu didi di mbuaki ayi dinomba.” Luzebi sudika bidimbu bi diyilu vayi lulendi ko zaba sudikisa bidimbu biobi bimmonisa zithangu e?
4 Batu ba tsungi yimbimbi ayi bakambulu bakuikama bantomba dimbu e? Balendi mona kadi dimbu kimosi ko vayi botula kaka kioki ki Zonasi. Vana vawu niandi wusia babika ayi wuyenda kuandi.
Denne onde og gudløse slekten vil se tegn fra Gud. Det eneste tegnet de kommer til å få se, er det som skjedde med Jona.” Så dro Jesus fra dem og gikk derfra.
5 Mu thangu minlonguki misabuka ku disimu dinkaka di mbu, mizimbakana nata mapha.
Da de var på vei over til den andre siden av sjøen, oppdaget disiplene at de hadde glemt å ta med seg brød.
6 Yesu wuba kamba: —Lukeba ayi luzibula meso mu luvi lu Bafalisi ayi lu Basaduki.
Jesus sa da til dem:”Ta dere i vare for den gjæren som fariseerne og saddukeerne sprer.”
7 Minlonguki miyuvusana miawu na miawu ayi mituba: —Mu diambu tukambulu nata mapha.
”Hva mener han?” spurte disiplene hverandre. De trodde at han sa dette fordi de hadde glemt å ta med seg brød.
8 Vayi bu kazaba mayindu mawu, Yesu wuba kamba: —Bila mbi lulembo kiyuvasana beno yi beno mu diambu luisi nata ko mapha? Batu ba minu kifioti!
Da Jesus hørte de diskutere dette, sa han til dem:”Så svak tro dere har! Hvorfor er dere så urolige for at dere ikke har noe brød?
9 Lusudikidi ko e? Luzimbikini mapha matanu, momo madikila mili tanu yi babakala e? Bipani bikua luwesa mu bitsiadisila biobi bisiala?
Forstår dere fortsatt ingenting? Husker dere ikke den gangen jeg mettet mer enn 5 000 personer med fem brød, og hvor mange kurver dere da fikk til overs?
10 Bosi diaka tsambuadi di mapha momo makabudulu mili ziya zi babakala e? Bipani bikua luwesa mu bitsiadisila biobi bisiala?
Husker dere ikke den andre gangen da jeg mettet mer enn 4 000 personer med sju brød, og hvor mange kurver dere da fikk til overs?
11 Buevi lunkambu sudikila ti ndisi tubilanga mu diambu di mapha ko? Vayi lukeba mu diambu di luvi lu Bafalisi ayi lu Basaduki.
Hvordan kan dere tro at jeg snakket om brød? Jeg sier på nytt til dere: Ta dere i være for den gjæren som fariseerne og saddukeerne sprer om seg.”
12 Buna bosi basudika ti kasia bakambila mu diambu balubukila luvi lu mapha ko vayi balubuka mu diambu di malongi ma Bafalisi ayi Basaduki.
Da forsto de endelig at han med”gjær” mente den falske undervisningen til fariseerne og saddukeerne, og at det var den han advarte dem mot.
13 Yesu bu katula ku zunga ki Sezali mu Filipi, wuyuvula minlonguki miandi: —Buevi batu beti tubanga, Muana Mutu widi nani?
Da Jesus kom til området rundt Cæsarea Filippi, spurte han disiplene:”Hvem sier folk at jeg, Menneskesønnen, er?”
14 Minlonguki mimvutudila: —Bankaka beta tuba niandi Yowani Mbotiki; bankaka Eli ayi bankaka beta tuba widi Zelemi voti wumosi mu mimbikudi.
De svarte:”Noen sier døperen Johannes, noen sier Elia og andre Jeremia eller en av de andre profetene som før i tiden bar fram Guds budskap.”
15 Buna wuba yuvula: —Vayi beno veka, lueta tuba ti Minu ndidi nani?
Da spurte han dem:”Hvem tror dere at jeg er?”
16 Simoni Piela wumvutudila: —Ngeyo widi Klisto, Muana wu Nzambi yi moyo!
Simon Peter svarte:”Du er Messias, den lovede kongen, Sønn til den Gud som er og blir.”
17 Buna Yesu wunkamba: —Khini yiwombo kuidi ngeyo Simoni muana Zonasi, bila kadi sia ti mutu wuzabikisidi mambu mama vayi niandi veka dise diama didi ku Diyilu.
”Du kan virkelig kjenne deg lykkelig, Simon, sønn av Jonas”, sa Jesus,”for min Far i himmelen har selv vist deg dette. Ingen kan på egen hånd få innsikt i den saken.
18 Vayi minu ndikukamba: widi Piela ayi va yilu ditadi diadi ndiela tungila dibundu diama ayi mielo mi bulungi milendi ku dinunga ko. (Hadēs g86)
Du er Peter, en klippe, og på denne klippe vil jeg bygge min menighet. Helvetes krefter skal ikke kunne beseire den. (Hadēs g86)
19 Ndiela kuvana zitsabi zi Kipfumu ki Diyilu: dioso diambu diodi wela kanga vava ntoto, diela kangama ku Diyilu ayi dioso diambu diodi wela nianguna vava ntoto, diela niangunu mu Diyilu.
Jeg skal gi deg nøklene inn til Guds nye verden. Du skal få i oppdrag å fortelle menneskene at Gud har erklært dem skyldige, men du skal også fortelle dem at de har blitt fri fra sin skyld.”
20 Bosi Yesu wukandika minlonguki miandi mibika kamba kadi mutu wumosi ti niandi Klisto.
Han forbød disiplene å si til andre at han var Messias, den lovede kongen.
21 Tona thangu yina, Yesu wutona sudikisa minlonguki miandi ti kafueti kuenda ku Yelusalemi ayi kuna bakulutu ba Bayuda, bapfumu banganga Nzambi, minsoniki mi Mina bela kumbonisa ziphasi zingolo. Bela kumvonda vayi mu lumbu kintatu niandi wela fuluka.
Etter dette begynte Jesus å snakke åpent ut med disiplene om at han skulle gå til Jerusalem, og alt som skulle skje der. Han forklarte at folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde, ville gjøre det slik at han måtte lide mye og til slutt bli drept, men at han på den tredje dagen skulle stå opp fra de døde igjen.
22 Buna Piela wunnata va ndambu ayi wutona kuntubidila: —Pfumu, bika Nzambi kakeba mu diambu di mambu beni mabika kukuizila!
Peter tok ham da til siden, protesterte og sa:”Gud kommer til å ta hånd om deg, Herre! Dette skal aldri skje med deg!”
23 Yesu wubaluka kuidi Piela ayi wunkamba: —Satana! Botuka va ndidi! Wulembo tombi wumbuisa, bila mayindu maku masi ko ma Nzambi vayi ma kimutu!
Men Jesus vendte seg mot Peter og sa:”Gå bort fra meg, Satan! Du forsøker å få meg til å synde, for det du tenker, er mennesketanker og kommer ikke fra Gud.”
24 Bosi Yesu wukamba minlonguki miandi: —Enati mutu tidi kundandakana, buna kafueti kukizimbakana niandi veka ayi kabonga dikulusi diandi ayi kandandakana.
Jesus sa til disiplene:”Om noen vil bli disiplene mine, da kan han ikke lenger tenke på seg selv, men han må følge mitt eksempel og være beredt til å dø.
25 Bila woso tidi vukisa luzingu luandi wela luzimbisa, vayi woso wela luzimbisa mu diambu diama, buna wela lubakula.
Ja, den som klamrer seg fast til livet, vil til slutt miste det, men den som mister livet sitt for min skyld, vil finne det.
26 Enati mutu beki nza yimvimba vayi zimbisidi muelꞌandi, buna ndandu mbi kela baka e? Voti mu kima mbi mutu kalenda viakikisa muelꞌandi e?
Hvilken gevinst får et menneske om det blir gitt hele verden i hendene, men samtidig mister det evige livet? Alle pengene i hele verden kan ikke hjelpe et menneske til å få livet tilbake.
27 Bila Muana Mutu, wela kuiza mu nkembo wu Dise diandi va kimosi ayi zimbasi ziandi, buna bosi kela vana kadika mutu mfutuꞌandi wowo wufueni mu kisalu kiandi.
Jeg, Menneskesønnen, skal komme i min Fars herlighet med mine engler og dømme hvert enkelt menneske for det de har gjort.
28 Bukiedika ndikulukamba ti batu bankaka, badi vava, balendi fua ko nate bela mona Muana Mutu wunkuizila mu Kipfumu kiandi!
Men tro meg: Noen av dere som nå står her, skal ikke dø før de har sett meg, Menneskesønnen, komme med kongelig makt.”
