Mark 6
1 Buna Yesu wubotuka kuna; wuvutuka ku tsi andi yika butukila ayi minlonguki miandi minlandakana.
Og han gikk ut derfra og kom til sitt hjemsted, og hans disipler fulgte ham.
2 Mu lumbu ki saba, Yesu wutona longa mu nzo lukutukunu. Buna bawombomu batu bobo banwa basimina ayi batuba: —A kuevi kabakidi mambu momo e? A phila nduenga mbi yoyibamveni e? A buevi kalembo vangila bikumu biobi e?
Og da sabbaten kom, begynte han å lære i synagogen. Og mange som hørte ham, var slått av forundring og sa: Hvorfra har han dette, og hvad er det for en visdom som er ham gitt? Og slike kraftige gjerninger som skjer ved hans hender!
3 Niandi ko salaphati; muana Maliya; khomba yi Zaki, Yose, Yuda ayi Simoni e? Bakhomba bandi zi baketo keti zikala yeto vava? Niandi wuba nkaku kuidi bawu muingi babika wilukila.
Er ikke dette tømmermannen, Marias sønn og bror til Jakob og Joses og Judas og Simon, og er ikke hans søstre her hos oss? Og de tok anstøt av ham.
4 Buna Yesu wuba kamba: —Mbikudi kantambulanga minzitusu ko mu tsi andi, kuidi bibutu biandi koayi mu dikanda diandi ko.
Og Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og blandt sine slektninger og i sitt hus.
5 Diawu kadi kumu kasia vanga kuna ko. Vayi botuka kaka ndambu bambevokatetika mioko ayi kabelusa.
Og han kunde ikke gjøre nogen kraftig gjerning der, undtagen at han la sine hender på nogen få syke og helbredet dem;
6 Wusimina buwombo mu kambu kuawu ku minu. Yesu wudiengila mu mala ma zunga kina mu diambu di longa.
og han undret sig over deres vantro. Og han gikk omkring i byene og lærte.
7 Wutumisa kumi mimvuala miandi miodi ayi wuba fidisa buadi-buadi. Wuba vana lulendo lu yadila ziphevi zimbimbi.
Og han kalte de tolv til sig og begynte å sende dem ut, to og to, og gav dem makt over de urene ånder.
8 Wuba kamba babika nata kadi kima kimosi mu nzila botula kaka nti wutula va koko. Buna wuba kamba: —Bu lunkuenda, lubika nata kadi khuta; kadi nata khutu; kadi nata zimbongo mu photimoni.
Og han bød dem at de ikke skulde ta noget med på veien, uten bare en stav, ikke brød, ikke skreppe, ikke kobber i beltet,
9 Luvuata zisapatu mu malu vayi kadi nata kikhutu ki viakisa.
men ha sko på, og ikke to kjortler.
10 Yoso nzo bela ku luyakula, buna lukala muna nate luela kuenda.
Og han sa til dem: Hvor I kommer inn i et hus, der skal I bli til I drar videre fra det sted.
11 Kioso buangu bela manga ku luyakula voti kuluwa; buna muthangu luela botuka vana luba kukumuna mbungi-mbungi yi malu meno. Diodi diela ba kimbangi kuidi bawu.
Og hvor de ikke tar imot eder og ikke hører på eder, der skal I gå ut fra det sted og ryste av støvet under eders føtter til et vidnesbyrd mot dem.
12 Buna bayenda ayi balonga batu ti babalula mavanga.
Og de gikk ut og forkynte for folket at de skulde omvende sig,
13 Bakuka ziphevi ziwombo zimbimbi ayi badukudila bambevo ziwombomafuta ayi baba belusa.
og de drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje og helbredet dem.
14 Ntinu Elode wuwa zitsangu zi Yesu, bila dizina diandi ditembakanamu zindambu zioso. Baba tubanga: —Yowani Mbotiki niandi wufulukidi mu bafua! Diawu kadidi lulendo luvangilabikumu.
Og kong Herodes fikk høre om dette - for Jesu navn blev kjent vidt og bredt - og han sa: Døperen Johannes er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.
15 Vayi bankaka baba tubanga: —Niandi Eli. Bankaka diaka ti: —Widi mbikudi banga wumosi mu mimbikudi.
Andre sa: Det er Elias; andre igjen sa: Det er en profet, som en av profetene.
16 Vayi Elode bu kawa mambu momo, buna wutuba: —Yowani mutu ndizengisa ntu, niandi wufulukidi!
Men da Herodes hørte det, sa han: Johannes, som jeg lot halshugge, han er opstanden fra de døde.
17 Muaki niandi veka Elode wuvana lutumunu mu buila yowani ayi wunkangisa mu zisieni mu nloko mu diambu Elode kakuela Elodiasi nketo nkhombꞌandi Filipi.
For Herodes hadde selv sendt folk avsted og grepet Johannes og lagt ham i bånd og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru; for han hadde giftet sig med henne.
18 Bila Yowani wuba kambanga ntinu Elode: —Wusi ko minsua mu kuela nketo khombꞌaku!
Men Johannes hadde sagt til Herodes: Det er dig ikke tillatt å ha din brors hustru.
19 Elodiasi wumfuemina ayi wuntombila diluaku di kumvondila. Vayi kasia nunga ko.
Og Herodias bar hat til ham og vilde gjerne slå ham ihjel, men kunde ikke utvirke det.
20 Bila Elode tsisi kaba monanga Yowani bila wuzaba ti Yowani wuba mutu wusonga ayi wunlongo. Diawu kaba ku nkebilanga bumbote. Bu kaba kunwanga buna wuba yindulanga buwombo ayi khini kaba monanga mu kunwa.
For Herodes fryktet Johannes, fordi han kjente ham som en rettferdig og hellig mann, og han holdt sin hånd over ham, og når han hørte ham, var han i tvil om mangt og meget, og han hørte ham gjerne.
21 Vayi lumbu kimosi diluaku dimonika mu thangu Elode, mu lumbu ki nyengo wu mbutukulu andi; kakubika nyengo wunneni wu ndiwulu, wutumisa bapfumu zioso zi leta, bapfumu zioso zi masodi ayi bapfumu zioso zi malamu zunga ki Ngalili muingi biza dia ku nzoꞌandi.
Så kom det en beleilig dag, da Herodes gjorde et gjestebud på sin fødselsdag for sine stormenn og krigshøvdingene og de fornemste i Galilea,
22 Mu thangu yi nyengo, muana ndumba wu Elodiasi wukota muna nzo, wukina. Wumonisa Elode khini va kimosi ayi batu boso Elode katumisa ku nyengo. Diawu ntinu kakambila muana ndumba beni: —Wundomba kioso tidi, ndieka kuvana kiawu.
og Herodias' datter kom inn og danset, og Herodes og de som satt til bords med ham, syntes om henne. Og kongen sa til piken: Be mig om hvad du vil, og jeg vil gi dig det!
23 Wumvana tsila bu kaleva ndefi ti kioso kuandi wunlomba, yiba kuandi ti ndambu yi kipfumu kiama, ndieka kuvana kiawu!
Og han svor henne til: Hvad du ber mig om, det vil jeg gi dig, om det så var halvdelen av mitt rike.
24 Muana ndumba beni wuyenda yuvula ngudi andi: —A mbi ndomba e? Ngudi andi wunkamba: —Ntu wu Yowani Mbotiki!
Hun gikk da ut og sa til sin mor: Hvad skal jeg be om? Hun sa: Om døperen Johannes' hode.
25 Buna muana ndumba wuvika vutuka nsualu kuidi ntinu ayi wunkamba: —Thidi mu nsualu wuphana buabu ntu wu Yowani Mbotiki mu dilonga.
Og straks skyndte hun sig inn til kongen og bad ham og sa: Jeg vil at du straks skal gi mig døperen Johannes' hode på et fat.
26 Ntinu wumona kiadi, vayi mu diambu di zindefi zi kaleva ayi batu bobo batumusu; buna kasia zola kunyimina wawu ko.
Og kongen blev meget bedrøvet; men for sine eders skyld og for deres skyld som satt til bords, vilde han ikke si nei til henne.
27 Buna ntinu wufidisa disodi dimosi mu masadi momo maba kunsungangaayi wuntuma kanata ntu wu Yowani. Disodi beni diyenda kuna nloko ayi dizenga ntu wu Yowani.
Og straks sendte kongen en av sin livvakt avsted og bød ham hente hans hode.
28 Dinata ntu beni mu dilonga; divana wawu kuidi muana ndumba bosimuana wuyenda wuvana kuidi ngudi andi.
Han gikk da avsted og halshugget ham i fengslet, og kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og piken gav det til sin mor.
29 Minlonguki mi Yowani bu miwa nsamu, miyiza bonga nitu andi, mizika yawu.
Og da hans disipler hørte det, kom de og tok hans legeme og la det i en grav.
30 Mimvuala mikutakana vaba Yesu ayi mimvumbudila kipholo kimamo bavanga ayi balonga.
Og apostlene samlet sig igjen hos Jesus, og fortalte ham alt det de hadde gjort og lært.
31 Buna wuba kamba: —Yizanu va lutengo, va buangu kikambulu batu ayi luvunda fioti. Muaki batu bawombo baba kuendanga ayi kuizanga. Diawu basia bakila ko thangu yi dila bidia.
Og han sa til dem: Kom nu I med mig avsides til et øde sted og hvil eder litt ut! For det var mange som gikk til og fra, og det blev ikke engang tid for dem til å få sig mat.
32 Diawu bakumina mu nlungu mu kuenda ku lutengo; va buangu kikambulu batu.
Så drog de avsted i båten til et øde sted for sig selv.
33 Batu bawombo baba mona bu bayenda ayi baba bakula. Diawu batu bawombo baba mu mavula bazawula kuna ayi baba tuamina va buangu kioki baba kuenda.
Og folk så dem dra bort, og mange kjente dem; og fra alle byene løp de til fots dit og kom før dem.
34 Yesu bu kakuluka mu nlungu; wumona nkangu wu batu; wuba mona kiadi bila baba banga mameme makambulu nsungi. Wutona kuba longa mambu mawombo.
Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem; for de var lik får som ikke har hyrde; og han begynte å lære dem meget.
35 Buisi buna bueka nduka yila, minlonguki miyiza kunkamba: —Va buangu kikambulu batu tuidi bosi buisi bueka yila.
Og da det alt var sent på dagen, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen;
36 Diawu vutula batu baba muingi benda mu ziphagu zi bibulu zitsola ayi mu mala mafikimini mu diambu benda sumbi bidia.
la dem fare, så de kan gå bort i bygdene og byene heromkring og kjøpe sig noget å ete!
37 Vayi Yesu wuba vutudila: —Luba vananu beno veka bidia! Vayi bawu banyuvula: —Tidi tuenda sumbi mapha ma zikhama zizole zi denali muingi tuba vana badia.
Men han svarte og sa til dem: Gi I dem å ete! Og de sa til ham: Skal vi gå bort og kjøpe brød for to hundre penninger og gi dem å ete?
38 Yesu wuba yuvula: —Mapha ma kua madi yeno e? Yendanu lutala. Bu bazaba, buna bankamba: Mapha matanu ayi zimbizi zizole.
Men han sa til dem: Hvor mange brød har I? Gå bort og se efter! Og da de hadde sett efter, sa de: Fem, og to fisker.
39 Buna wuvana lutumunu mu vuandisa nkangu wu batu mu makabu, va biti binlangu.
Og han bød dem å la alle sette sig ned i det grønne gress, lag ved lag.
40 Batu bavuanda mu makabu; mankaka khama yi batu, mankaka makumatanu ma batu.
Og de satte sig ned, hop ved hop, somme på hundre og somme på femti.
41 Bosi wubonga mapha beni matanu ayi zimbizi beni zizole, wuvumbulameso ku Yilu, wuvutula matondo; wubukuna mapha, wuvana minlonguki muingimikabudila nkangu wu batu. Wubuela kabudila zimbizi zizole beni kuidi batu boso.
Og han tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, forat de skulde dele ut til folket, og de to fisker delte han imellem dem alle.
42 Batu boso badia ayi bayukuta.
Og de åt alle og blev mette;
43 Batota kumi bipani biodi biwala mu bitini bi mapha ayi mu zimbizi ziozi zisiadidila.
og de tok op tolv kurver fulle av stykker, og likeså av fiskene.
44 Thalu yoso yi batu badia mapha yiba mili tanu yi babakala.
Og de som hadde ett brødene, var fem tusen menn.
45 Ku nzimunina Yesu wutuma minlonguki miandi mikuma mu nlungu muingi mintuaminina ku disimu dinkaka di mbu ku ndambu Betisayida; niandi veka bu kaba vutula nkangu wu batu.
Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og fare i forveien over til hin side, til Betsaida, mens han selv sendte folket avsted.
46 Buna kamana vutula nkangu buna wuyenda ku mongo mu kuenda sambila.
Og da han skiltes fra dem, gikk han op i fjellet for å bede.
47 Buisi buna bueka yila, nlungu weka va ngingi mbu; Vayi buna Yesu wukidi niandi veka ku disimu.
Og da det var blitt aften, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.
48 Wumona ti minlonguki miandi milembo moni ziphasi ziwombo mu vuila mu diambu di phemo yiba kuba vutula ku manima. Yiba nduka-ndukathangu yinya yi builu. Yesu wuyenda ku baba vayi va mbata mbukaba diatila. Ayi wuzola kuba viokakana.
Og da han så at de var i nød mens de rodde - for vinden var imot - kom han til dem ved den fjerde nattevakt, vandrende på sjøen, og han vilde gå forbi dem.
49 Vayi bu bammona wundiatila va mbata mbu, babanzila ti nkuyuayi diawu bayamikinina.
Men da de så ham vandre på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de skrek;
50 Bila baboso bammona ayi bamona boma. Vayi vana vawu wuba kamba: —Bika luba bukhafi bila minu kuandi; lubika mona boma.
for de så ham alle sammen og blev forferdet. Men han talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!
51 Bosi wukuma mu nlungu mu baba ayi phemo yilembama. Minlonguki misimina ngolo,
Og han steg inn i båten til dem, og vinden la sig; og de blev ute av sig selv av forundring.
52 bila misia sudika ko tsundu yi kumu ki mapha mu diambu di mintimamiawu miba mi matadi.
For de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene; men deres hjerte var forherdet.
53 Buna bamana sabuka mbu, batula ku zunga ki Ngenezaleti; bakanga nlungu va dibongo.
Og da de hadde faret over, kom de til Gennesarets land og la til der.
54 Bu batumbu kuluka mu nlungu, batu babakula Yesu.
Og da de gikk ut av båten, kjente folket ham straks igjen,
55 Buna batu beni bayenda nsualu mu zunga kioso. Bannatina bambevo mu biphoyi koso buangu bawa ti kuna kadi.
og de løp omkring i alt landet der, og de begynte å føre de syke omkring i sine senger dit hvor de hørte at han var.
56 Mu bibuangu bioso kaviokila yiba mu mala, mu mavula voti mu zitsola batu batula bambevo mu mazandu, ayi, baba nlebanga Yesu muingi kaba vana kaka minsua mu simba kaka tsongi yi nledi andi. Babo bobo basimba wawu babeluka.
Og hvor han gikk inn i landsbyer eller byer eller gårder, der la de sine syke på torvene og bad ham at de måtte få røre, om det så bare var ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved ham, blev helbredet.
