Luke 8
1 Bosi Yesu wuyenda mu mavula ayi mu mala mu yamikisa ayi mu samuna Nsamu Wumboti wu Kipfumu ki Nzambi.
Og det skjedde derefter at han drog omkring fra by til by og fra landsby til landsby og forkynte evangeliet om Guds rike, og de tolv var med ham,
2 Kumi bamvuala buadi banlandakana va kimosi ayi ndambu baketo bobokabelusa bu bayamusu kuidi ziphevi zimbimbi ayi bobo kabelusa mu zimpasi. Baketo beni bawu baba: Maliya baba ntedilanga Maliya muisi Mangadala. Mu niandi katotula ziphevi tsambudi zimbimbi,
og likeså nogen kvinner som var helbredet for onde ånder og sykdommer: Maria med tilnavnet Magdalena, som syv onde ånder var faret ut av,
3 Zana nketo Suza mutu wuba lundanga bima bi Elode, Suzani ayi bawombo bankaka baba kunsadisanga mu bima biawu.
og Johanna, som var gift med Kuzas, Herodes' foged, og Susanna og mange andre, som tjente dem med det de eide.
4 Nkangu wuwombo wu batu wuyiza kutakana. Batu beni batotukila mu mavula mavombo. Buna Yesu wuba samunia nongo yayi:
Da nu meget folk strømmet sammen, og de som bodde omkring i byene, drog ut til ham, sa han i en lignelse:
5 —Nkuni wumosi wuyenda ku muanga mbongo andi. Mu thangu kaba muanga mbongo andi, ndambu yi zitheti yibua mu ndambu yi nzila. Batu badiatila ziawu ayi zinuni zidoda ziawu.
En såmann gikk ut for å så sin sæd, og da han sådde, falt noget ved veien; og det blev trådt ned, og himmelens fugler åt det op.
6 Ndambu yinkaka yi zitheti yibua va matadi. Bu zimena, zivika yuma bilavasia ba mbozi ko.
Og noget falt på stengrunn; og da det var vokset op, visnet det, fordi det ikke hadde væte.
7 Zinkaka zibua va zitsendi. Zitsendi ziyunduka va kimosi ayi mintuidilavayi zitsendi zifietikisa miawu.
Og noget falt midt iblandt torner; og tornene vokste op med og kvalte det.
8 Vayi zinkaka zibua va ntoto wumboti. Zimena ayi zibuta makundi. Kadika luteti lubuta khama yinkaka yi zitheti. Buna katuba mambu momo, wuyamikina: —Woso widi matu ma wila buna bika kawa.
Og noget falt i god jord; og det vokste op og bar frukt i hundre fold. Da han sa dette, ropte han: Den som har ører å høre med, han høre!
9 Minlonguki miandi minyuvula tsundu yi nongo yoyi.
Men hans disipler spurte ham hvad denne lignelse skulde bety.
10 Buna wuba kamba: —Beno lutambula diluaku di zabila matsueki ma Kipfumu ki Nzambi vayi kuidi bankaka mambu mama mafueti yolokolo mu zinongo muingi ka diambu kobalembu tadi vayi bakadi mona; ka diambu ko balembu wa vayi balendi sudika ko.
Han sa da: Eder er det gitt å få vite Guds rikes hemmeligheter; men de andre gis det i lignelser, forat de skal se og dog ikke se, og høre og dog ikke forstå.
11 —Luwa tsundu yi nongo yayi: mbongo yawu mambu ma Nzambi
Men dette er lignelsen: Sæden er Guds ord.
12 Mu ndambu nzila yidi batu beti wanga mambu ma Nzambi vayi satana wunkuizanga ayi wunzionanga mawu mu mintima miawu mu diambu di kuba kandika babika wilukila muingi bedi vuka.
De ved veien er de som hører det; så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, forat de ikke skal tro og bli frelst.
13 “Mbongo yibua va matadi” yidi batu beti wanga mambu ma Nzambiayi beti tambulanga mawu mu khini vayi basiko mianzi. Minu kiawu kizingilanga ko. Mu thangu yi thotolo bavika kukitabilanga.
De på stengrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det; men de har ikke rot; de tror til en tid, og i prøvelsens stund faller de fra.
14 “Mbongo yibua va zitsendi” yidi batu bobo bawa mambu ma Nzambi ayi bayenda kuawu. Vayi bafietukusu mu diambu di mayindu, bamvuama ayi makhini ma luzingu. Babutanga ko mimbutu milenda yela.
Det som falt iblandt torner, det er de som hører, og mens de vandrer under bekymringer og rikdom og livets lyst, kveles de, og bærer ikke fullmoden frukt.
15 Bosi “mbongo yibua va ntoto wumbote” yidi batu bobo bawa mambuma Nzambi, balunda mawu mu ntima wukambulu mayuya ayi wumbote. Bawu bambutanga mimbutu bu bavibididi.
Men det i den gode jord, det er de som hører ordet og holder det fast i et vakkert og godt hjerte og bærer frukt i tålmodighet.
16 —Mutu bu kalemisini muinda, kalendi kuwufukidila nzungu kovoti kuwutula ku tsi mbuka; vayi va yilu meza kafueti wutula mu diambu di bobo bankota bamona kiezila.
Men ingen som tender et lys, skjuler det med et kar eller setter det under en seng; han setter det i en stake, forat de som kommer inn, kan se lyset.
17 Bila mamo masuama mafueti ba va kiesila; mamo masueku mafueti zabakana ayi totuka va nganda.
For det er ingen ting skjult som ikke skal bli åpenbar, og ingen ting dulgt som ikke skal bli kjent og komme for dagen.
18 Diawu lulubuka mu mpila lulembu wila bila bela buela vana kuidi mutu wowo beki vayi kudi mutu wowo kambulu bela kunziona, ka diambu ko, biobi kambanza ti bidi yandi.
Se derfor til hvorledes I hører! for den som har, ham skal gis, og den som ikke har, fra ham skal endog tas det han tykkes sig å ha.
19 Ngudi yi Yesu ayi bakhomba bandi bayiza kuidi niandi vayi basianunga ko fikama va kaba mu diambu di nkangu wu batu.
Men hans mor og hans brødre kom til ham, og de kunde ikke nå frem til ham for folket.
20 Buna bankamba: —Ngudi aku ayi bakhomba ziaku badi ku nganda ayi batidi kumona.
Det blev da meldt ham: Din mor og dine brødre står utenfor og vil gjerne få se dig.
21 Yesu wuba vutudila: —Bobo beti wanga mambu ma Nzambi ayi bansadilanga mawu bawu ngudiama ayi bakhomba ziama.
Men han svarte og sa til dem: Min mor og mine brødre er disse som hører Guds ord og gjør efter det.
22 Lumbu kimosi Yesu wukuma mu nlungu va kimosi ayi minlongukimiandi, buna wuba kamba: —Bika tusabukanu ku disimu dinkaka di mbu. Buna batula ku ngingi nlangu.
Og det skjedde en av dagene at han gikk ut i en båt, og hans disipler med ham, og han sa til dem: La oss fare over til hin side av sjøen! Og de la fra land.
23 Bu baba vuila, Yesu wuleka tulu. Zimbukila vuka kimosi kingolo kitonamu mbu, nlangu wutona wala mu nlungu ayi mu ziphasi miba.
Men mens de seilte, sovnet han; og det fór en stormvind ned over sjøen, og båten fyltes, og de var i fare.
24 Minlonguki mifikama vaba Yesu, minkotula mu yamikina: —A nlongi, A nlongi tueka fua! Wukotuka ayi wutemina vuka ayi mayo ma mbu. Buna biawu bilembama ayi ndembama yivutuka.
Da gikk de til ham og vekket ham op og sa: Mester! mester! vi går under! Men han stod op og truet vinden og bølgene; og de la sig, og det blev blikkstille.
25 Buna wukamba minlonguki miandi: —A kuevi kuidi minu kieno e? Vayi bawu bamona tsisi ayi basimina. Ayi bayuvasana bawu na bawu ti: —Buna nani niawu wuntumina vuka ayi nlangu, ayi biawu binkutumukina e?
Og han sa til dem: Hvor er eders tro? Men de blev forferdet og undret sig og sa til hverandre: Hvad er da dette for en, som endog byder vindene og vannet, og de er ham lydige?
26 Batula mu zunga ki basi Ngalasa, kitalani ayi ngalili
Og de seilte frem til gergesenernes bygd, som er rett imot Galilea.
27 Yesu bu kakuluka va disimu buna mutu wumosi muisi divula beniwuba ayi ziphevi zimbimbi tona thama wuyiza kundengana. Pheni nkua kaba kibanga; kaba vuandanga ko mu nzo vayi ku biziami kaba vuandanga.
Da han var gått i land, møtte det ham en mann fra byen, som var besatt av onde ånder; han hadde ikke hatt klær på sig i lang tid, og han holdt sig ikke i hus, men i gravene.
28 Bu kamona Yesu, wubua va ntualꞌandi ayi wutuba mu mbembo yi ngolo: —A diambu mbi tuidi betu yaku, ngeyo muana Nzambi yizangama e? Wundemvukila, kadi kundiamisa.
Da han så Jesus, satte han i et skrik og falt ned for ham og sa med høi røst: Hvad har jeg med dig å gjøre, Jesus, du den høieste Guds Sønn? Jeg ber dig, pin mig ikke!
29 Wutuba bobo mu diambu Yesu wutumina mpeve yimbimbi yitotuka mu mutu wowo. Bila tona thama, mpeve beni yimbila. Buna mutu beni baba kunkanganga ayi kunkebilanga mu zisieni ayi bisengo mu malu vayi wuba kubi tabunanga ayi mpeve yimbimbi yiba kunnatanga mu bibuangu bisuama.
For han bød den urene ånd fare ut av mannen; i lange tider hadde den revet ham med sig, og han blev bundet med lenker og fotjern og holdt under vakt; og han sønderrev båndene og blev drevet av den onde ånd ut i ørkenene.
30 Yesu wunyuvula: —Dizina diaku nani e? Niandi wuvutula: —Lengio. Bila ziphevi ziwombo zimbimbi zikota mu mutu beni.
Men Jesus spurte ham: Hvad er ditt navn? Han svarte: Legion! For mange onde ånder var faret i ham.
Og de bad ham at han ikke vilde byde dem fare ned i avgrunnen. (Abyssos g12)
32 Nkangu wu zingulu wuba dia vana mbata mongo. Ziphevi zimbimbizileba Yesu muingi zikota mu zingulu beni. Buna wuba vana minsua.
Men det var på stedet en stor svinehjord, som gikk og beitet i fellet, og de bad ham at han vilde gi dem lov til å fare inn i dem; og han gav dem lov.
33 Ziphevi zimbimbi zitotuka mu mutu ayi zikota mu zingulu. Muna yina thangu nkangu wu zingulu wunengumuka mu mongo nate ziyiza bua mu mbu. Buna zidiama.
Så fór da de onde ånder ut av mannen og inn i svinene; og hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen og druknet.
34 Mu thangu minsungi mi zingulu mimona mambu momo mavioka, mitina ayi miyenda kamba mambu beni ku divula ayi mu zitsola.
Men da gjæterne så det som hadde hendt, tok de flukten, og fortalte det i byen og i bygden.
35 Batu bayiza tala mambu momo mavioka. Bayiza vaba Yesu ayi bamona mutuwowo wutotulu ziphevi zimbimbi buna kavuendi va malu ma Yesu. Wuvuata minledi ayi diela diandi diduka. Buna bamona boma.
Folk kom da ut for å se hvad som hadde hendt, og de kom til Jesus, og fant mannen som de onde ånder var faret ut av, sittende påklædd og ved sans og samling ved Jesu føtter, og de blev forferdet.
36 Batu bobo bamona mambu beni baba kamba buevi bu vukila mutu wowo wuyamusu kuidi ziphevi zimbimbi.
Men de som hadde sett det, fortalte dem hvorledes den besatte var blitt frelst.
37 Vana vawu batu ba zunga ki Ngelasa bu bamona boma bu ngolobuna baleba Yesu kabotuka mu zunga kiawu. Niandi wukuma mu nlungu ayi wuvutuka.
Og hele folkemengden i gergesenernes bygd bad ham dra bort fra dem; for det var en stor frykt over dem. Og han gikk i båten og vendte tilbake igjen.
38 Mutu wowo wukulu mu ziphevi zimbimbi wuleba Yesu muingi kanlandakanavayi Yesu wumvutula ayi wunkamba:
Mannen som de onde ånder var faret ut av, bad om å få være med ham. Men han sendte ham fra sig og sa:
39 —Vutuka ku nzoꞌaku ayi samuna mambu moso Nzambi kavangidi. Buna mutu beni wuyenda, wuyemikisa, mu divula dioso, mambu Yesu kamvangila.
Gå hjem til ditt hus og fortell hvor store ting Gud har gjort imot dig! Og han gikk bort og kunngjorde over hele byen hvor store ting Jesus hadde gjort imot ham.
40 Bu kavutuka, nkangu wu batu wuyakula Yesu bila batu boso baba kumvingila.
Men da Jesus kom tilbake, tok folket imot ham; for alle ventet på ham.
41 Tala mutu wumosi dizina diandi Yayilusi. Niandi wuba pfumu yi nzo yi lukutukunu, wuyiza ayi wubua va malu ma Yesu, wunleba mu diambu kiza ku nzo andi
Og se, det kom en mann ved navn Jairus, som var forstander for synagogen, og han falt ned for Jesu føtter og bad ham komme inn i hans hus;
42 bila muanꞌandi wumosi kaka wunketo, wuba nduka-nduka kumi mimvu miodi wuba nduka mu fua. Bu kaba kuenda vayi nkangu wu batu wumfietikisa.
for han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun lå for døden. Da nu Jesus gikk avsted, trengte folket sig inn på ham;
43 Nketo wumosi wuba kimbevo kiviokanga menga; kumi mimvu miodi kabedila kimbevo beni ayi wumana fukisa bima biandi bioso kuidi minganga. Vayi kadi munganga wumosi kasia nunga ko mu kumbelusa.
og en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år og hadde kostet på læger alt det hun skulde leve av, og ikke kunnet bli helbredet av nogen,
44 Wufikama ku manima ma Yesu ayi wusimba tsongi nledi andi. Vana vawu menga makangama.
hun trådte til bakfra og rørte ved det ytterste av hans klædebon, og straks stanset hennes blodsott.
45 Buna Yesu wuyuvula: —Nani wutsimbidi. Baboso bamanga kuawu kikinina. Diawu Piela kankambila va kimosi ayi bobo baba yandi: A Nlongi, nkangu wu batu wuzungididi ayi wufietikisidi ku zindambu zioso.
Og Jesus sa: Hvem var det som rørte ved mig? Men da alle nektet, sa Peter og de som var med ham: Mester! Folket trykker og trenger dig jo!
46 Vayi niandi wuvutula: —Mutu wumosi wutsimbidi bila nzebi ti lulendo lutotukidi mu munu.
Men Jesus sa: Det var nogen som rørte ved mig; for jeg kjente at en kraft gikk ut fra mig.
47 Nketo beni bu kamona ti kalendi suama ko, buna, wuyiza ayi lunkuku, wufukama va malu ma Yesu. Wusudikisa va ntuala wu batu boso bila kiokikansimbila ayi buevi kabelukididi.
Da nu kvinnen så at det ikke var skjult det hun hadde gjort, kom hun skjelvende og falt ned for ham og fortalte ham, så hele folket hørte det, av hvad grunn hun rørte ved ham, og hvorledes hun straks blev helbredet.
48 Yesu wunkamba: —A muanꞌama wunketo, minu kiaku kivukisidi, yenda mu ndembama.
Da sa han til henne: Datter! din tro har frelst dig; gå bort i fred!
49 Buna kamanisini ko tuba, mutu wuba kuidi pfumu nzo yilukutukunu wuyiza ayi wunkamba: —Muanꞌaku wunketo fuidi, bika buela yamisa nlongi.
Mens han ennu taler, kommer en fra synagoge-forstanderen og sier til ham: Din datter er død; umak ikke mesteren!
50 Yesu bu kawa bobo, wukamba Yayilusi ti: —Bika mona boma vayi wilukila kaka bila muanꞌaku wunketo wela beluka.
Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli frelst!
51 Bu katula ku nzo, wukandika batu boso babika kota mu nzobotula kaka Piela, Yowani, Zaki ayi dise ayi ngudi yi muana ndumba.
Da han nu kom inn i huset, lot han ingen gå inn med sig uten Peter og Johannes og Jakob og pikens far og mor.
52 Batu boso badila ayi banionga mu diambu diandi ayi wuba kamba: —Bikanu dila bila kadi fua ko, tulu tuandi kalekidi.
Og alle gråt og jamret sig over henne; men han sa: Gråt ikke! hun er ikke død, hun sover.
53 Batu baba kunsekinina bila bazabati fuidi.
Og de lo ham ut; for de visste at hun var død.
54 Buna Yesu wusimba koko ku muana ndumba ayi wutuba mu mbembo yingolo: —Muanꞌama, telama kuaku.
Men han tok henne ved hånden og ropte: Pike, stå op!
55 Buna wufuluka ayi wutelama; Yesu wuvana minsua mu diambu bamvana bidia.
Da vendte hennes ånd tilbake, og hun stod straks op; og han bød at de skulde gi henne mat.
56 Zimbuta zi muana ndumba zisimina. Yesu wuba kandika babika kambakadi kuidi mutu wumosi mambu maviokidi.
Og hennes foreldre blev forferdet; men han bød dem at de ikke skulde tale til nogen om det som var skjedd.
