Luke 5
1 Lumbu kimosi yesu kaba muyenda disimu di mbu wu Ngenezaleti ayi sumbu nkangu wu batu wunzungidila mu diambu di wa mambu ma Nzambi,
Men det skjedde da folket trengte sig inn på ham og hørte Guds ord, og han stod ved Gennesaret-sjøen,
2 buna wumona minlungu miodi muyenda mbu. Minlobi mi zimbizi bakuluka kuawu mu minlungu miawu bila makondi mawu baba sukula.
da så han to båter ligge ved sjøen; men fiskerne var gått ut av dem og skyllet garnene.
3 Nlungu wumosi wuba wu Simoni. Yesu wukuma muawu ayi wunkambakatatukila fioti disimu. Buna wuvuanda muna nlungu ayi wutona longa nkangu.
Han gikk da ut i en av båtene, som tilhørte Simon, og bad ham legge litt ut fra land; og han satte sig i båten og lærte folket.
4 Buna kamanisa yoluka, wukamba Simoni: —Kuesa nlungu kungingi nlangu, kuna kuidi thimpula bosi ngeyo ayi bakundi baku lozanu makondi meno mu diambu di luloba.
Men da han holdt op å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet, og kast eders garn ut til en drett!
5 Vayi Simoni wumvutudila: —A nlongi, builu bumvimba tusedi vayi kadi kiasa tusia baka ko. Vayi sumbu wuthumini, ndieka loza makondi.
Og Simon svarte ham: Mester! vi har strevet hele natten og ikke fått noget; men på ditt ord vil jeg kaste ut garnene.
6 Baloza makondi ayi babaka zimbizi ziwombo; ayi makondi mawu tsatu makanzuka.
Og de gjorde så, og fanget en stor mengde fisk; og deres garn revnet.
7 Buna batumisa bakundi bawu bobo baba mu nlungu wunkaka muingi biza basadisa. Bayiza ayi minlungu mioso mimiodi miwala zimbizi, ayi tsatu midiama.
Og de vinket til sine lagsbrødre i den andre båt, at de skulde komme og ta i med dem; og de kom, og de fylte begge båtene, så de holdt på å synke.
8 Bu kamona bobo, Simoni-Piela wufukama va malu ma Yesu ayi wunkamba: —Pfumu, bika wuthatukila bila ndidi nkua masumu.
Men da Simon Peter så det, falt han ned for Jesu knær og sa: Herre, gå fra mig! for jeg er en syndig mann.
9 Muaki lukhuku lumbuila va kimosi ayi bakundi bandi mu mona phila zimbizi baloba.
For redsel kom over ham og alle dem som var med ham, for den fiskedrett som de hadde fått;
10 Zaki ayi Yowani, bana ba Zebede, bakundi ba Simoni, mamvawu lukhuku lu babuila. Buna Yesu wukamba Simoni: —Bika mona tsisi bila tona buabu wela ba nlobi wu batu.
likeså Jakob og Johannes, Sebedeus' sønner, som var i lag med Simon. Og Jesus sa til Simon: Frykt ikke! fra nu av skal du fange mennesker.
11 Bu bavutula minlungu miawu ku disimu, basia bika bibioso ayi balandakana Yesu.
Da rodde de båtene i land og forlot alt og fulgte ham.
12 Lumbu kimosi Yesu bu kaba mu divula dimosi, kuna kutotukila mutu wumosi wuba ayi buazi. Bu kamona Yesu, mutu beni wufukamava ntualꞌandi vayi wuyinika zizi kiandi mu tsi ayi wunleba: —A Pfumu, enati tidi buna wulenda kuaku kumvedisa!
Og det skjedde da han var i en av byene, se, da var det en mann som var full av spedalskhet; og da han så Jesus, falt han ned på sitt ansikt, bad ham og sa: Herre! om du vil, kan du rense mig.
13 Yesu wunonuna koko kuandi, wunsimba ayi wunkamba: —Nyinga, thidi, vedila kuaku! Mu yina thangu, wuvedila mu buazi buandi.
Og Jesus rakte hånden ut, rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren! Og straks forlot spedalskheten ham.
14 Vayi wunkandika kabika kamba kadi kuidi mutu wumosi mambu mavangimini mu niandi. Vayi wunkamba: —Yenda kimonisa kuidi nganga yi Nzambi ayi nata dikaba dilomba Moyizemu diambu diba kimbangi kuidi bawu.
Og han bød ham at han ikke skulde si det til nogen; men gå og te dig for presten og ofre for din renselse, således som Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem!
15 Tsangu yi Yesu yiluta muangana. Diawu minkangu miwombo mi batu bayiza muingi banwa ayi muingi babelusu mu bimbevo biawu.
Men ordet om ham kom ennu mere ut, og meget folk kom sammen for å høre og for å bli helbredet for sine sykdommer;
16 Vayi niandi wuyenda tinina mu bibuangu bisuama mu diambu kasambila.
men han drog sig tilbake til øde steder og var der i bønn.
17 Lumbu kimosi bu kaba longa, Bafalisi ayi minlongi mi mina bobobatotukila mu mala moso ma Ngalili, ma Yuda ayi ma Yelusalemi bayizavuanda vana ayi lulendo lu Pfumu lumonika mu bambevo baba balusanga Yesu.
Og det skjedde en av dagene mens han lærte, og der satt fariseere og lovlærere som var kommet fra hver by i Galilea og Judea og fra Jerusalem, og Herrens kraft var hos ham til å helbrede:
18 Zimbukila babakala batotuka, banata dikoka mu kimpoyi. Batomba diluaku di kunkotisila mu nzo muingi bantula va ntuala Yesu.
se, da kom nogen menn som bar en mann på en seng, han var verkbrudden; og de søkte å få ham inn og legge ham ned foran ham.
19 Vayi basia baka ko diluaku di kunkotisila mu diambu di nkangu wu batu. Diawu bakumina ku mbata muanzu ayi batobudila divudumu muanzu, bosi, bakulula dikoka beni mu kiphoyi va khatitsika batu, va ntuala Yesu.
Og da de for folketrengselen ikke fant nogen vei til å få ham inn, steg de op på taket og firte ham med sengen ned mellem takstenene midt foran Jesus.
20 Yesu bu kamona minu ki batu bobo, wukamba: —Nkundi ama, masumu maku malemvokolo.
Og da han så deres tro, sa han: Menneske! dine synder er dig forlatt.
21 Minlongi mi Mina ayi Bafalisi batona niunguta ayi bakambasana: —Buna nani mutu wawu wuntuba mamu ma mvuezolo e? Nani beki minsuamu lemvukil masumu? A keti Nzambi kaka e?
Da begynte de skriftlærde og fariseerne å tenke så: Hvem er denne mann, som taler bespottelser? Hvem kan forlate synder uten Gud alene?
22 Vayi Yesu wuzaba mayindu mawu, ayi wuba kamba: —Bila mbi lunyindudila bobo mu mintima mieno e?
Men da Jesus merket deres tanker, svarte han og sa til dem: Hvad er det I tenker i eders hjerter?
23 Mbi bilutidi kambu phasi mu kamba: “Masumu maku malemvokolo” voti “telama kuaku ayi diata?”
Hvad er lettest, enten å si: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og gå?
24 Vayi muingi luzaba ti muana mutu beki lulendo va ntoto lu lemvukila masumu… Buna wukamba dikoka: —Minu ndikutumina: “Telema, bonga kiphoyi kiaku ayi vutuka ku nzoꞌaku!”
Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - så sa han til den verkbrudne: Jeg sier dig: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus!
25 Vana vawu dikoka ditelama, va meso ma batu boso, dibongakiphoyi kiandi ayi divutuka ku nzoꞌandi. Sumbu kavutuka wulembu kembisa Nzambi.
Og straks stod han op for deres øine og tok det han lå på, og gikk hjem til sitt hus og priste Gud.
26 Batu boso basimina, bakembisa Nzambi kutsi boma baba vayi batuba: —Matsiminanga tumueni buabu.
Da kom det forferdelse over dem alle, og de priste Gud, og de blev fulle av frykt og sa: Idag har vi sett utrolige ting!
27 Mambu momo bu mavioka, Yesu wuyenda kuandi. Vayi wumona mfutisi wumosi wu ziphaku mu nzila, buna kavuendi mu bilu kimfutusulungu ziphaku, dizina diandi Levi. Buna wuntela ayi wunkamba: —Wundandakana.
Derefter gikk han ut, og han så en tolder ved navn Levi sitte på tollboden; og han sa til ham: Følg mig!
28 Mutu beni wutelama, wubika bima bioso ayi wulandakana Yesu.
Og han forlot alt og stod op og fulgte ham.
29 Buna Levi wukubikila Yesu ndikulu dinneni, ku nzoꞌandi. Batu bawombo baba yawu va meza. Mu bawu muba mimfutisi mi ziphaku.
Og Levi gjorde et stort gjestebud for ham i sitt hus, og der var en stor mengde toldere og andre som satt til bords med dem.
30 Bafalisi ayi minlongi mi mina miomi miba mu dingumba diawu mifuema ayi bayuvula minlonguki mi Yesu ti: —Bila mbi lulembo dila ayi nuina va kimosi ayi mimfutisi mi ziphaku miomi, bankua masumu e?
Og fariseerne og deres skriftlærde knurret mot hans disipler og sa: Hvorfor eter og drikker I med toldere og syndere?
31 Yesu wuba vutudila: —Batu bobo badi nitu yi buvini batombanga munganga ko. Vayi batu badi bimbevo bawu bantombanga munganga.
Og Jesus svarte og sa til dem: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt;
32 Ndisia kuiza tela batu basonga ko vayi ndiyiza mu diambu di tela bankua masumu.
jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.
33 Buna bankaka banyuvula: —Bila mbi minlonguki mi Yowani ayi mi Bafalisi mikukifuisanganzala mu diambu di lusambulu vayi miaku mindia ayi minua e?
De sa til ham: Johannes' disipler holder jevnlig faste og bønn, og fariseernes disipler likeså; men dine eter og drikker.
34 Yesu wuba vutudila: —A beno lumbanza ti batu bobo batumusu, kuidi ditoko diodi dikuedidi, balenda kukifuisa nzala mu diambu di lusambulu ditoko dikuedidi bu dikidi yawu va kimosi e?
Men Jesus sa til dem: Kan I vel få brudesvennene til å faste så lenge brudgommen er hos dem?
35 Vayi vadi thangu bu bela ku babotula ditoko, buna bosi mu bilumbu binabela kukifuisa nzala mu diambu di lusambulu.
Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem; da skal de faste, i de dager.
36 Buna wuba kamba nongo yimosi: —Mutu kalendi ko kanzuna tendi kinledi wumona muingi kalondila nledi wunkhulu. Bila buna maka kanzuna nledi wumona ayi tendi kioki kabongidi mu nledi wumona kilendi fuanakana ko ayi tendi kikhulu.
Han sa også en lignelse til dem: Ingen river en lapp av et nytt klædebon og setter den på et gammelt; ellers river han det nye i sønder, og lappen av det nye passer ikke til det gamle.
37 Bobuawu, mutu kalendi tula ko vinu kimona mu zitsaku zikhulu bilanganu vinu kimona kilenda kanzuna zitsaku zikhulu. Buna vinu kidukukidi ayi zitsaku zifuidi.
Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker; ellers vil den nye vin sprenge sekkene, og den selv spilles og sekkene ødelegges;
38 Vayi bufueni mu tula vinu kimona mu zitsaku zimona.
men ny vin skal fylles i nye skinnsekker.
39 Kuisi ko mutu wunua vinu kikhulu wubuela tomba diaka nua vinu kimona bila kafueti tuba: vinu kikhulu kilutidi lueki!
Og ingen som har drukket gammel vin, har lyst på ny; han sier: den gamle er god.
