Luke 12
1 Muna thangu yina, nkangu wu batu wuwombo-wombo wukutakana, babandiatasana bawu na bawu mu malu. Buna Yesu wutona kamba theti minlonguki miandi: —Lulubukila luvi lu Bafalisi. Mayuya mawu luawu luvi beni.
I mens hadde folk samlet seg i tusentall, slik at de holdt på å trampe hverandre ned. Jesus vendte seg først til disiplene og advarte dem:”Ta dere i vare for læren til fariseerne, den som sprer om seg som gjæren i en deig. De er falske mennesker som bare later som om de er lydige mot Gud.
2 Bila kuisi ko diambu disuama diela kambu zabukusu voti kuisi ko matsueki mela kambu zabakana.
En dag skal sannheten komme fram. Da skal det som er skjult, bli kjent for alle.
3 Diawu mambu moso luyolukila mu tombi mela wakakana ku kiezila ayi momo luyolukila va dikutu, mu bivinga, mela yamukusu ku mbata muangu.
Det som er blitt planlagt i det skjulte, skal komme fram i lyse dagen. Det som er hvisket i ørene til noen, skal bli ropt ut fra taket på husene!
4 Ndikulukamba, beno bakundi bama, lubika mona tsisi bobo balenda vonda nitu bila bawu vonga bobo balendi buela vanga diambu dinkaka ko.
Til dere som er vennene mine, sier jeg: Vær ikke redd for dem som vil drepe dere, men som etterpå ikke kan gjøre mer skade.
5 Vayi ndieka kulumonisa bobo lufueti mona tsisi: Lutina mutu wowo beki lulendo lu lozila ku bulungi bu kameni vonda. Bukiedikandikulukamba, niandi mutu lufueti mona tsisi. (Geenna g1067)
Jeg forsikrer dere at det finnes bare en som har en slik makt at vi alle bør frykte ham, og det er Gud. Han har makt både til å drepe og etterpå kan han kaste i helvete. (Geenna g1067)
6 Basumbisanga ko zitsiodila zitanu mu zimbongo zizole zi bisengo e? Vayi Nzambi kasi zimbakana ko kadi yimosi mu zizioso.
Men ikke en eneste spurv, hvor lite den enn er verdt, er glemt av Gud.
7 Ayi zitsuki zi mintu mieno zidi zitangu. Lubika mona tsisibila lulutidi nkangu wu zitsiodila mu luvalu.
På hver av dere er til og med hårstråene tellet. Dere skal altså ikke bekymre dere! Dere er mer verdt for Gud enn alle spurvene i hele verden.
8 Bukiedika ndikulukamba ti woso mutu wela kuntelimina kimbangi vameso ma batu, muana mutu mamvandi wela kuntelimina kimbangi va meso ma zimbasi zi Nzambi.
Jeg forsikrer dere, om noen åpent bekjenner at han tilhører meg, Menneskesønnen, da skal jeg for Guds engler bekjenne at han tilhører meg.
9 Vayi woso mutu wela kuthunuka va meso ma batu, mamvama ndielakuntunuka va meso ma zimbasi zi Nzambi.
Men den som åpent fornekter meg, han vil selv bli fornektet for Guds engler.
10 Woso mutu wela yolukila mambimbi mu diambu di Muana mutu wela lemvukulu vayi woso mutu wela finga Mpeve yinlongo kalendi lemvukulu ko.
Det er slik at mennesker som sier noe imot meg, Menneskesønnen, kan få tilgivelse, men den som spotter Guds Hellige Ånd, kommer aldri til å bli tilgitt.
11 Mu thangu bela kulunata va ntuala zinzo zi lukutukunu, va ntualamazuzi ayi va ntuala bapfumu, lubika ba mayindu mu zaba buevi luelakukitabila ayi diambu mbi luela vutula ayi buevi lueta yolukila.
Når de trekker dere for domstolene i synagogene, og dere blir forhørt av makthavere og dommerne, da skal dere ikke være bekymret for hvordan dere skal forsvare dere eller for hva dere skal si.
12 Bila Mpeve yinlongo wela kuluvana mambu momo luela tuba mu thangu yina kaka.
Guds Hellige Ånd vil i samme øyeblikk la dere få vite nøyaktig hva dere skal si.”
13 Mutu wumosi wuba muna nkangu, wukamba Yesu: —A nlongi, khambila khombꞌama tukabana yandi kiuka.
Da ropte noen i folkemassen:”Mester, si til min bror at han skal dele arven fra vår far med meg.”
14 Vayi Yesu wumvutudila: —A Nkundi ama, nani wumbiekidi zuzi dieno voti nkabudi wu kiuka kieno e?
Men Jesus svarte:”Min venn, hvem har satt meg til dommer, slik at jeg skal avgjøre tvister mellom dere?”
15 Bosi wuba kamba: —Lulubuka luedi ba tsuina yi phila yina bila luzingu lu mutu luisi ko mu tezo ki bima biandi.
Så sa han til alle:”Ta dere i være for pengebegjæret! Om et menneske har aldri så mye penger, vil det aldri kunne kjøpe seg det evige livet.”
16 Buna wuba kamba nongo yayi: —Zitsola zi mutu wumosi wu busina zibutu ngolo.
For å understreke hva han mente, fortalte han et bilde. Han sa:”En rik bonde hadde fått en kjempeavling.
17 Buna mutu beni wuyindula mu ntimꞌandi ti: “Mbi mfueti vanga? Bila ndisi ko bibuangu biobi mfueti lundila mbongo ama!
Lagrene var så overfylte at det ikke gikk å få inn mer, og han gikk derfor og spekulerte på hva han skulle gjøre.
18 Buna wukamba, tala diambu diodi ndieka vanga: Ndieka tiolumuna bilundulu biama ayi ndieka tunga bilutidi tola. Muawu ndiela lundila mbongoꞌama yoso ayi bima biama.
Til slutt sa han:’Nå vet jeg det, jeg river ned de gamle lagrene og bygger nytt og større. Da får jeg plass både til avlingen og alt det andre jeg eier.
19 Buna ndiela kamba muelꞌama: A muelꞌama: bima biwombo bieka yaku mutezo ki mimvu miwombo. Vunda kuaku, dia, nua ayi mona khini.”
Så kan jeg slå meg til ro og si til meg selv: Du har samlet så mye at det rekker i mange år. Nå kan du koble av! Spis, drikk og vær glad!’
20 Vayi Nzambi wunkamba: “vungisi! Builu buabu kuandi maba lomba muelꞌaku! Buna bima bioso biobi wukubikidi biela ba bi nani e?”
Men Gud sa til mannen:’Din dåre, allerede i natt skal du dø! Hvem skal da få alt det du har spart deg opp?’
21 Buawu bobo buididi mutu wunyidikanga busina mu diambu di niandiveka; vayi kasi sina ko mu mambu ma Nzambi.
Slik går det for den som samler seg rikdom på jorden, men er fattig i Guds øyne.”
22 Yesu wukamba minlonguki miandi: —Diawu ndikulukambila; lubika bela luzingu mayindu mu diambu di biobi luela dia; lubika bela nitu mayindu mu diambu di biobi luela vuata.
Jesus vendte seg igjen til disiplene og sa:”Derfor sier jeg dere: Bekymre dere ikke for hvordan dere skal klare livet, hvordan dere skal få mat å spise og klær å ha på dere.
23 Luzingu luviatukidi bidia ayi nitu yi vuatukidi minledi.
Det finnes viktigere saker i livet enn mat og klær.
24 Lutala zinuni ziozi beti tedilanga “minganga”, zikunanga ko ayi zitotanga bidia ko; zisi ko kadi nzo voti lundulu vayi Nzambi wukuzidikila. Keti beno luvalu luidi viokila zinuni.
Se på ravnene! De bekymrer seg ikke for hva de skal spise. De verken sår, høster, eller skaffer seg forrådskammer og lagerplass, men Gud gir dem likevel mat. Er ikke dere mye mer verd for han enn det fuglene er?
25 Nani mu beno, mu diambu di mayindu mandi, lenda buela yika luzingu luandi ntela e?
Hva tjener det til å bekymre seg? Kan det forlenge livet med en eneste time? Naturligvis ikke!
26 Enati luisi ko kadi lulendo mu mambu mama mafioti, buna bila mbi luididi mayindu mu diambu di momo mankaka e?
Dersom dere nå ikke en gang kan klare å gjøre så lite med antall levedager, hvorfor bekymrer dere da for alt det andre?
27 Lutala biteka; buevi bieti kudilanga, bisalanga ko, bitungangako vayi ndikulukamba, banza Salomo munkembo andi woso kasia vuata banga kiteka kimosi ko mu biteka biobi.
Se på liljene hvordan de vokser. De arbeider ikke og skaper ingen klær. Likevel forsikrer jeg dere at ikke en gang kong Salomo i all sin prakt var så vakkert kledd som de.
28 Enati Nzambi wuvuatisa kunusu kidi buabu ku tsola vayi mbazi ki lozolo ku mbazu. Buna buevi kela luta kuluvuatisila beno batu ba minu kifioti e?
Dersom nå Gud gir så vidunderlige klær til gresset, som står i dag på marken og i morgen blir kastet på bålet, skulle han ikke da ordne med klær til dere? Stoler dere fortsatt så lite på Gud?
29 Lubika banga mayindu mu diambu di tomba biobi luela dia ayi luela nua e? Lubika kukiyamisa mu mambu momo.
Ikke driv å gruble på hva dere skal spise og drikke. Ikke vær bekymret for slikt.
30 Bila Bapakanu ba ntoto bawu bantombanga mambu moso momo. Vayi Dise dieno zebi ti mfunu luvuidi bima biobi.
Gjør ikke som folk i verden som ikke kjenner Gud. De jager etter alt dette og bekymrer seg hele tiden. Deres Far i himmelen vet allerede hva dere trenger.
31 Vayi lutomba kipfumu kiandi buna bima bioso biobi bela kulubuedila biawu.
Han vil gi dere alt dette med glede, dersom dere først og fremst ser til at han får regjere blant dere.
32 Bika mona tsisi, ngeyo nkangu wu mameme! Bila Dise dieno dimuenikhini mu kuluvana kipfumu.
Vær altså ikke redde for framtiden, dere som er min lille flokk av disipler. Deres Far i himmelen har besluttet at dere skal få være hans eget folk.
33 —Sumbisanu bima biobi bidi yenu ayi lukabudila minsukami. Bika lukikubikila ziphotomoni ziozi kazi fuanganga ko ayi lukikubikila kiuka, mu diyilu, kioki kakilendi suka ko, bila kuna muivi kalendi kukiyiba ko ayi zitselele zilendi bunga ko.
Selg det dere eier og gi til de fattige. Dere samler dere da en skatt i himmelen, i en lommebok som aldri blir slitt ut. Der er skatten sikkert oppbevart. Ingen kan stjele den og den beholder alltid sin verdi.
34 Bila koso kiudi kiuka kiaku kuna kuidi ntimꞌaku.
Dersom skatten deres finnes i himmelen, vil også hjertet og tankene deres være der.
35 —Luba bakubama mu kisalu ayi bika minda mienu milema.
Vær alltid beredt og klar til å tjene.
36 Banu banga bisadi bimvingila pfumu awu mu yoso thangu bu kayendaku nyengo wu makuela, mu diambu bu kela vutuka ayi kela kokuta, bisadi biandi biela kunzibudila.
Vær som tjenere som venter på at herren deres skal komme hjem fra en bryllupsfest. De holder seg våkne og beredt slik at de raskt kan åpne døren for sin herre når han banker på.
37 Khini kuidi bisadi biobi Pfumu awu bu kela vutuka, wela kuiza bata badi bakubama. Bukiedika ndikulukamba, niandi wela vuata minledi mi kisaluayi wela vuandisa bisadi biandi va meza wela fikama ayi wela kuba tudila bidia.
En ekstra belønning venter dem som er beredt når herren kommer. Ja, jeg forsikrer dere at han vil selv gjøre seg klar til å tjene, og han vil la dem som er beredt, få slå seg ned ved bordet for å spise mens han selv serverer dem.
38 Kiza va midi mi phipa voti va nkielo wu buisi, wukuiza babati buna badi bakubama, buna khini kuidi bisadi bina.
Kanskje kommer han ikke før ved midnatt eller til og med like før morgendemringen. Men en ekstra belønning venter dem som er beredt.
39 Vayi luzaba kueno ti enati pfumu yi nzo zebi thangu mbi muivikankuizila, nganu wuleka nkielo ayi kasia tala ko bayiba nzo andi.
La meg ta et annet eksempel: Dersom huseieren visste når tyven tenkte å forsøke seg på innbrudd, da ville han selvfølgelig hindre ham i å bryte seg inn.
40 Beno mamveno, banganu bakubama bila mu thangu yoyi lunkambubela mayindu yawu yinkuizila muana mutu.
Vær også dere beredt, for jeg, Menneskesønnen, kommer tilbake når dere minst av alt venter det.”
41 Piela wunyuvula: —A Pfumu, tubidi nongo yoyo mu diambu di beto kaka voti mu diambu di batu boso e?
Peter spurte:”Herre, snakker du nå bare til oss, eller gjelder dette også for alle?”
42 Pfumu wuvutula: —Buna nani kisadi kikuikama ayi ki diela kioki Pfumu kavana minsua mu yadila bisadi binkaka bi nzo andi mu kuba vananga kuku kiawuki ble mu thangu yifuana e?
Jesus svarte med et bilde og sa:”Jeg snakker til hver og en som er lik en klok og pålitelig tjener, og som av herren sin har fått i oppgave å passe på at de andre tjenerne får mat slik de skal ha.
43 Khini kuidi kisadi kioki, pfumu andi bu kela vutuka, wela buanu wunsala, boso bu kantumina.
Lykkelig er den tjeneren om herren kommer hjem og får se at han gjør det han skal.
44 Bukiedika ndikulukamba pfumu andi wela kumvana minsua mu yadilabima biandi bioso.
Jeg lover dere at en slik trofast tjener vil få ansvaret for alt herren eier.
45 Vayi enati kisadi beni yindudi mu ntimꞌandi ti: “Pfumu amakakadi vika vutuka” ayi tonini yamisa bisadi bi babakala ayi bi bakieto, tonini dia, nua ayi kolu,
Men om tjeneren sier til seg selv:’Min herre kommer sikkert ikke på en stund ennå’, og så begynner å mishandle de andre tjenerne, og selv lever han livets glade dager og drikker seg full.
46 pfumu yi kisadi kina wela kuiza, mu lumbu kioki kela kambu bela mayindu ayi mu thangu yoyi kakambulu zaba. Buna pfumu andi wela kunloza ayi wela kumvana thumbudulu yi ngolo va kimosi ayi bakambulu bakuikama.
En dag da han slett ikke venter det, kommer herren hans helt plutselig. Da vil herren hans henrette ham, og la ham dele straff med dem som nekter å være lydige mot Gud.
47 Kisadi kioki kizaba luzolo lu Pfumu andi vayi kasia kubama ko ayi kasia vanga ko boso buididi luzolo lu pfumu andi, wela zububikoti biwombo.
Den tjeneren som kjenner sin herres vilje og likevel ikke følger den eller bryr seg om det herren har gitt befaling om, han skal få strengere straff.
48 Vayi kisadi kioki kikambu zaba luzolo lu Pfumu andi ayi vengi mambu makalenda zubulu bikoti, wela zubu bikoti bifioti. Bila bela tomba biwombo kuidi mutu wowo bavana biwombo, ayi kuidimutu wowo bayekudila biwombo bela tombulu biwombo.
Men den som ikke er klar over at han handler galt, han vil få en mildere straff. Jo større oppgave en tjener har fått, desto mer kommer det til å bli krevd av ham, etter som ansvaret hans er større.
49 —Mbazu ndiyizidi loza va ntoto ayi diambu mbi nzodidi enatimbazu beni yikikuikulu?
Jeg har kommet for å tenne en ild på jorden, og jeg ønsker at min oppgave var sluttført.
50 Vayi vadi mbotokolo yimfueti botama ayi ndikidi ku tsi mayindu nate yela vangama.
Men mye lidelse venter meg, og jeg er sterkt plaget før alt er over.
51 —Beno lumbanzila ti minu ndembama ndineti vava ntoto e? Nana vayi khabunu.
Tror dere at jeg har kommet for å skape fred på jorden? Nei, heller snarere strid og splittelse!
52 Bila tona buabi, enati batu batanu badi mu nzo, bela ba bavasana: batatu bela ba ku ndambu yimosi bosi babuadi bela ba ku ndambu yinkaka.
Dersom fem personer bor i et hjem, vil de i fortsettelsen komme til å leve i strid. Tre kommer til å ta parti for meg og to imot meg, eller kanskje tvert om.
53 Dise diela fuemina muana wubakala ayi muana wubakala welafuemina Dise. Ngudi wela fuemina muana wunketo ayi muana wunketo wela fuemina ngudi. Nzitu wunketo wela fuemina nketo wu muanꞌandi ayinketo wu muana wela fuemina nzitu andi wunketo.
Far og sønn, mor og datter, svigermor og svigerdatter vil alle være imot hverandre.”
54 Bosi Yesu wubuela kamba nkangu wu batu: —Bu lueti monanga dituti ku ndambu wesite, buna lueti tuba: “mvula ma yinoka”, buna bobo bueta bela.
Så vendte Jesus seg mot folket og sa:”Når dere ser skyene tørne seg opp i vest, sier dere:’Nå blir det regn.’ Og slik blir det.
55 Bu lueti monanga phemo wu sude weka vevumuka, buna luetituba: “muini mawu ba wu ngolo”; buna bobo bueta bela.
Når det blåser vind fra sør, sier dere:’I dag blir det fryktelig varmt!’ Og slik blir det.
56 Bankua mayuya! Luzebi bakula bidimbu bi ntoto ayi bi diyilubuna buevi lunkambu bakudilanga thangu yayi e?
Dere er falske mennesker som bare later som om dere er lydige mot Gud! Dere har så lett for å tyde de tegnene dere ser på himmelen og i naturen, men de tingene som utspiller seg rett for øynene på dere, kan dere ikke forstå.
57 —Bila mbi lunkambu sudikilanga, mu beno veka, mambu masonga e?
Hvorfor avgjør dere ikke selv hva som er rett?
58 Diawu bu lulembu yendi ku tilibinadu ayi mutu wowo wufundidibuna nuana mu dedikisa mambu beni bu lukidi mu nzila. Bila nganu wela ku funda kuidi zuzi ayi niandi wela kuyekula mu mioko mi masodi ayi mawu mela kukotisa mu nloko.
Om noen anklager deg for ikke å ha betalt tilbake en gjeld, og du er på veien med din motpart til domstolen, da forsøk å bli enig med ham før dere er nådd fram. Ellers vil han kanskje dra deg for dommeren, som etterpå lar sin betjent ta hånd om deg og sette deg i fengsel.
59 Muaki bukiedika ndikukamba wulendi totuka muna ko nate wela futazimbongo zioso zi tsuka.
Jeg forsikrer deg at du må bli der til du har betalt alt det du er skyldig.”
