< James 4 >
1 A kuevi kueti ba zikhindu ayi ziphaka zidi mu beno e? Keti mu zitsatu zimbimbi zilembo nuani mu binama bieno.
Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden iblandt eder? Er det ikke av eders lyster, som fører krig i eders lemmer?
2 Lunzininanga bima vayi lubakanga ko; lueti vonda ayi kiphala kingolo kidi yeno vayi lubakanga ko. Lueti nuana ayi lueti zonza. Lutambulanga ko bima biobi lueti tomba bila lubitombanga kuidi Nzambi ko.
I attrår, og har ikke; I slår ihjel og bærer avind, og kan ikke få; I ligger i strid og ufred. I har ikke, fordi I ikke beder;
3 Lueti lomba vayi lutambulanga ko bila bumbimbi lueti lombila, lueti bilombila mu diambu di zikhini zieno veka.
I beder og får ikke, fordi I beder ille, for å øde det i eders lyster.
4 Luidi bankua kitsuza! Luisi zaba ko ti kikundi ki nza kidi bumbeniayi Nzambi e? Woso mutu tidi ba nkundi wu nza, wunkitukanga mbeni yi Nzambi.
I utro! vet I ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende.
5 Beno lummuena ti mu phamba masonoko meti tubila ti: Mu kiphala kingolo kanzodilanga Pheve yoyi katula mu beto.
Eller mener I at Skriften taler fåfengt? Med nidkjærhet attrår han den ånd han lot bo i oss, men dess større er den nåde han gir.
6 Muaki, nlemvo wuwombo kakutuvananga. Diawu katubila ti: Nzambi wunkakidilanga bankua luniemo vayi nlemvo andi widi kuidi batu bobo bakukikululanga.
Derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
7 Diawu, bika lutumukinanga Nzambi, vayi lunuanisa satana, buna wela kulutina.
Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, og han skal fly fra eder;
8 Bika lufikama vadi Nzambi ayi niandi wela kulufikama. A beno bankua masumu, bika lusukula mioko mieno, vedisanu mintima mieno beno batu luidi mintima mi vasuka.
hold eder nær til Gud, og han skal holde sig nær til eder! Tvett hendene, I syndere, og rens hjertene, I tvesinnede!
9 Bika lumona mabienga meno; bika luba mu kaniki, bika ludila. Bikadisevo dieno dikituka bidilu; bika khini eno yikituka kiadi.
Kjenn eders nød og sørg og gråt! Eders latter vende sig til sorg, og gleden til bedrøvelse!
10 Bika lukikulula va meso ma Pfumu, buna niandi wela kulunangika.
Ydmyk eder for Herren, og han skal ophøie eder!
11 A Bakhomba baama, lubika ba kifu kitubidilanga badieno. Bila woso mutu wuntubidila khombꞌandi voti sambisidi khombꞌandi, buna kazaba ti Mina katubididi ayi kasambisidi. Vayi enati ngeyo sambisidi Mina, buna wusiedi ko mutu wowo wunsadilanga miawu vayi weka zuzi di Mina.
Baktal ikke hverandre, brødre! Den som baktaler en bror eller dømmer sin bror, han baktaler loven og dømmer loven; men dømmer du loven, da er du ikke lovens gjører, men dens dommer.
12 Vayi lubika zimbakana ti mutu kaka wumosi wumvananga Mina ayi niandi zuzi. Niandi kaka wulenda vukisa ayi wulenda vonda. Vayi ngeyo widi nani mu sambisa ndiaku e?
Én er lovgiveren og dommeren, han som er mektig til å frelse og til å ødelegge; men du, hvem er du som dømmer din neste?
13 Luwa mboti beno lueta tuba: “Buabu voti mbazi tuela kuenda ku divula di kingandi; mvu mvimba tuela kukadila; kuna tuela sala kisalu kisumbisa bima, ayi tuela baka zimbongo ziwombo.”
Og nu, I som sier: Idag eller imorgen vil vi dra til den by og bli der et år og kjøpslå og ha vinning,
14 Beno lukadi kueno zaba buevi buela bela luzingu lueno mu lumbu ki mbazi. A mbi biobi luzingu lueno e? Keti luzingu lueno luidi banga muisiwumonikini mu ndambu thangu vayi zimbukila wuzimbidi.
I som ikke vet hvad som skal hende imorgen! For hvad er eders liv? I er jo en røk som viser sig en liten stund og så blir borte!
15 Tala nganu phila lufueti yolukilanga yawu yayi: “Enati Pfumutidi buna tuela zinga ayi tuela vanga diadi voti dina.”
Istedenfor at I skulde si: Om Herren vil, så blir vi i live, og vi skal gjøre dette eller hint.
16 Vayi beno luntulanga luniemo lueno mu zikhanu zieno. Luzaba ti luniemo lu phila yoyi luidi lu mbimbi.
Men nu roser I eder i eders overmot. All sådan ros er ond.
17 Woso kuandi mutu zebi vanga mamboti vayi kakadi kumavanga, niandivodidi masumu.
Den som altså vet å gjøre godt og ikke gjør det, han har synd av det.