Acts 22
1 —Zikhomba ayi batata, wanu mambu madi yama ma kulukamba mu kukitabila!
Han sa:”Kjære søsken og dere som er ledere for folket, hør etter på det jeg har å si til mitt forsvar.”
2 Bu bawa wunyoluka mu ki Ebelewo, baboso beka dio sui.
Da de hørte at Paulus talte på deres eget språk, ble de enda mer stille.
3 Wutatamana kuba kamba: —Minu ndidi Nyuda, minu ndibutukila ku Talise; divula didi mu zunga ki Silisi. Mu divula diadi di Yelusalemi ndiyundukila; Ngamalieli niandi wundonga mina mi Bakulu beto. Bufula buwombo buba yama mu diambu di Nzambi banga bobo beno luididi buabu.
Han fortsatte:”Jeg er jøde, født i byen Tarsus i Kilikia, men oppvokst her i Jerusalem. Jeg hadde Gamaliel som lærer og ble undervist om mye rett og riktig i Moseloven og alle våre tradisjoner. Min ekstreme fanatisme i livet var å kjempe for Gud, slik som også dere forsøker å gjøre.
4 Ndiyamisa ayi ndivondisa batu bobo balandakana nzila yayi yi Pfumu. Ndikanga babakala ayi baketo, ndiba kotisa mu nloko.
Jeg forfulgte og ville drepe alle som fulgte Jesu vei. Jeg lot både menn og kvinner bli bundet og satt i fengsel.
5 Pfumu yi zinganga Nzambi ayi lukutukunu lu minyadi balenda kuawu telama kimbangi enati mambu ndintuba madi ma kiedika voti ma luvunu. Bila kuidi bawu ndiyenda baka minkanda mu diambu di vana kuidi bakhomba zi Damasi. Buna ndiyenda ku Damasi mu diambu di kanga batu bobo baba kuna banlandakana nzila yi Pfumu ayi kuba nata mu zisieni ku Yelusalemi muingi batambula thumbudulu.
Dette kan øverstepresten og alle medlemmene i Det jødiske rådet bevitne. Det var også de som ga meg brev adressert til synagogene i Damaskus, for at jeg skulle fengsle menneskene der og føre dem til Jerusalem, hvor de kunne bli straffet.
6 Bu ndiba mu nzila ayi buna ndieka fikama ku Damasi, buna midi mieka nduka, ndizimbukila kiezila kimosi kingolo kiba ku diyilu kinzungidila.
Da jeg var på veien til Damaskus, ved middagstiden, og nærmet meg byen, ble jeg plutselig innhyllet av et sterkt lys fra himmelen.
7 Nditumbu bua va tsi, ndiwa mbembo yimosi yikhamba: “A Sawuli! A Sawuli, bila mbi wulembo ndiamisinanga e?”
Jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa:’Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?’
8 Buna ndiyuvula: “A Pfumu, ngeyo widi nani e?” Niandi wuphutudila: “Minu Yesu, muisi Nazaleti diodi weti yamisa”.
Jeg spurte da:’Hvem er du, herre?’ og han svarte:’Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.’
9 Batu bobo baba yama bamona kiezila beni vayi basia wa ko mbembo.
De som var med meg, så lyset, men forsto ikke stemmen som snakket til meg.
10 Bosi ndiyuvula: “A Pfumu, mbi mfueti vanga buabu e?” Pfumu wukhamba: “Telama, yenda ku Damasi, kuna maba kamba mambu momo fueti vanga.”
Jeg spurte da:’Hva skal jeg gjøre, Herre?’ Herren svarte:’Reis deg opp og gå til Damaskus. Der vil du få vite hvilken oppgave jeg har valgt deg ut til.’
11 Kiezila beni kiphonda meso ayi batu bobo baba yama batsimba mu koko ayi bandata nate ku Damasi.
Det sterke lyset hadde gjort meg blind, og derfor måtte jeg bli ledet inn til Damaskus av mine ledsagere.
12 Kuna kuba mutu wumosi dizina diandi Ananiasi, niandi wuba mutu wuba kinzikanga Nzambi boso buididi Mina mi Moyize ayi wuba telumunungu kimbangi kimboti kuidi Bayuda boso baba ku Damasi;
I Damaskus bodde det en mann som het Ananias. Han var en hengiven jøde og nøye med å følge Moseloven. Derfor var han også godt ansett blant alle jøder i Damaskus.
13 wuyiza kumbata ayi wukhamba: “Khombꞌama Sawuli, buela moni kuaku!” Muna thangu beni kuandi, meso mama mazibuka ayi ndimmona.
Denne mannen kom til meg, stilte seg ved siden meg og sa:’Saulus, min bror, du skal få ditt syn tilbake!’ Og i samme øyeblikk kunne jeg se.
14 Bosi wukhamba: “Nzambi yi bakulu beto niandi wusobula muingi wuzabaluzolo luandi, muingi wumona mutu wusonga ayi wuwa mbembo andi.
Så sa han til meg:’Våre forfedres Gud har valgt deg ut til å kjenne hans vilje og til å se den Rettferdige og høre stemmen hans.
15 Ngeyo fueti ba mbangi andi kuidi batu boso muingi wuba kamba mambu moso momo wumueni ayi momo wuwilu.
Nå skal du vitne for alle mennesker og fortelle det du har sett og hørt.
16 Vayi buabu mbi wukidi vingila e? Telama, yenda botama ayi sambila dizina di Pfumu muingi wuvedoso mu masumu maku.”
Tvil ikke, men tilbe Jesus og la deg straks døpe slik at du blir vasket ren fra syndene dine.’
17 Bu ndivutuka ku Yelusalemi ayi bundiba sambila mu nzo Nzambi, ndimona tsongolo;
Senere, da jeg hadde kommet tilbake til Jerusalem og en dag sto og ba i templet, fikk jeg se et syn.
18 Pfumu wukhamba: “Yenda kuaku! Botuka nsualu mu Yelusalemi bilabatu balendi kikinina ko kimbangi kiaku mu diambu diama.”
Jeg så Herren Jesus som sa til meg:’Skynd deg, forlat straks Jerusalem, for folket her kommer ikke til å tro på det du forteller om meg.’
19 Minu ndivutula: “A pfumu, bazebi kuawu ti minu ndiba kotisanga batumu nloko ayi minu ndiba betisanga bikoti batu boso bobo baba kuwilukilanga mu zinzo zi zikhutukunu.
’Men, Herre’, innvendte jeg,’de kjenner meg jo. De vet at jeg i hver eneste synagoge har fengslet og pisket dem som trodde på deg.
20 Bosi mbangi aku Etieni boso baba kumvonda, buna minu ndiba vana. Minu ndikikinina mambu momo mavangama ayi ndisunga minledi mi batu bobo bamvonda.”
Da Stefanus ble drept, han som fortalte om deg til alle, sto jeg ved siden av og mente at de handlet rett. Jeg voktet til og med klærne til dem som steinet ham!’
21 Vayi Pfumu wumvutudila: —Yenda, thama ndieka kufidisa; kuidi makanda ma Bapakanu!
Herren Jesus sa til meg:’Dra bort fra Jerusalem, for jeg vil sende deg langt av sted til andre folk!’”
22 Buna banwa nate katuba diambu diodi. Bayamikina mu mbembo yingolo: —Mutu wu phila yoyi fueni botolo va ntoto. Kasi fuana zinga ko!
Fram til dette punktet i Paulus sin tale hadde folket lyttet rolig, men nå begynte de å rope:”Drep ham! Pass på at han forsvinner fra jordens overflate! Han har ingen rett til å leve!”
23 Sumbu bayamikina diaka ngolo, baloza minledi miawu ayi mbungi-mbungi ku yilu.
Folkets rop ble villere og villere. De slet av seg kappene sine og kastet jord opp i luften.
24 Buna Pfumu masodi wuvana lutumunu mu diambu bakotisa Polo ku khati ka ki masodi ayi bambeta bikoti muingi katuba bila kioki batu baba yamikinina ngolo mu diambu diandi.
Kommandanten tok derfor Paulus inn i festningsborgen og ga befaling om at de skulle piske ham til han tilsto sine forbrytelser, slik at de fikk greie på hvorfor folkemassen var så rasende.
25 Mu thangu baba kunkanga minsinga, Polo wuyuvula nkulutu masodiwuba va ndambu yika ba: —A buevi, minsua midi mu betisa muisi Loma mu kambu teka samba e?
Da de surret Paulus fast for å piske ham, sa han til en offiser som sto der:”Er det tillatt å piske en romersk borger som ikke er dømt for noe?”
26 Komanda ki masodi bu kawa bobo, wuyenda kuidi pfumuꞌandi ayi wunkamba: —A mambu mbi momo wumvanga e? Keti mutu wawu muisi Loma!
Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og sa:”Hva er det du tenker å gjøre? Denne mannen er jo romersk borger!”
27 Pfumu masodi bu kayiza vana vaba Polo, wunyuvula: —Bika wukhamba, bukiedika widi muisi Loma e? Niandi wumvutudila: —Nyinga, bobo kuandi!
Da gikk kommandanten til Paulus og spurte:”Er det sant at du er romersk borger?””Ja”, svarte Paulus,”det er jeg.”
28 Pfumu masodi wubuela tuba: —Zimbongo ziwombo ndifuta muingi minu ndibaka ki muisi Loma. Polo wumvutudila: —Vayi minu, ki muisi Loma kiama kibutukila!
”Det er jeg også”, mumlet kommandanten,”og det kostet meg veldig mange penger!””Jeg ble det i fødselen”, svarte Paulus.
29 Buna batu bobo bedi kambeta, banyekula muna thangu beni. Bosi Pfumu masodi wumona boma bu kazaba ti mutu wuka kangisa mu zisieni widi muisi Loma.
Soldatene som skulle ha pisket og forhørt ham, trakk seg raskt tilbake da de hørte at Paulus var romersk borger. Kommandanten selv ble forskrekket, etter som det var han som hadde gitt befaling om at Paulus skulle bli bundet og pisket.
30 Mu lumbu kilanda, Pfumu masodi, wuzola zaba bila kioki Bayudabafundila Polo. Wutuma ti banianguna Polo, wukutikisa zinganga Nzambi ayi batu bankalanga mu lukutukunu lu minyadi. Bosi wubonga Polo ayi wuntedimisa va khatitsikꞌawu.
Neste dag satte kommandanten Paulus fri fra fengslet og ga befaling om at øversteprestene og Det jødiske rådet skulle samle seg. Han førte Paulus ned fra festningsborgen og stilte han for Det jødiske rådet for å få greie på hva bråket handlet om.
