Zǝkǝriya 8
1 Wǝ samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigarning sɵzi manga kelip mundaⱪ deyildi: —
Og Herrens, hærskarenes Guds ord kom, og det lød så:
2 «Samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu: «Mening Zionƣa baƣliƣan otluⱪ muⱨǝbbitim ⱪaynap taxti; Mening uningƣa baƣliƣan otluⱪ muⱨǝbbitim tüpǝylidin [uning düxmǝnlirigǝ] ƣǝzipim ⱪaynap taxti.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg er såre nidkjær for Sion, ja, med stor harme er jeg nidkjær for det.
3 Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu: «Mǝn Zionƣa ⱪaytip kǝldim, Yerusalemning otturisida makanliximǝn; Yerusalem «Ⱨǝⱪiⱪǝt xǝⱨiri» dǝp atilidu, samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigarning teƣi «Muⱪǝddǝs Taƣ» dǝp atilidu.
Så sier Herren: Jeg vender tilbake til Sion og vil bo i Jerusalem, og Jerusalem skal kalles den trofaste stad, og Herrens, hærskarenes Guds berg det hellige berg.
4 Samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu: «Ⱪeri boway-momaylar yǝnǝ Yerusalemning koqilirida olturidiƣan bolidu; künliri uzun bolup, ⱨǝrbiri ⱨasisini ⱪolida tutup olturidu;
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Ennu en gang skal gamle menn og kvinner sitte på torvene i Jerusalem, hver med sin stav i hånden for sin høie alders skyld,
5 xǝⱨǝrning koqiliri oynawatⱪan oƣul-ⱪiz balilar bilǝn liⱪ tolidu.
og torvene i byen skal være fulle av gutter og piker, som leker på torvene der.
6 Samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu: — «Bu ix xu künlǝrdǝ bu hǝlⱪning ⱪaldisining kɵzigǝ ajayib karamǝt kɵrünidiƣini bilǝn, u Mening kɵzümgǝ karamǝt kɵrünǝmdu?» — dǝydu samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigar.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Om dette kan være umulig i deres øine som er blitt igjen av dette folk i de dager, mon det da også skulde være umulig i mine øine? sier Herren, hærskarenes Gud.
7 Samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu: — «Mana, Mǝn Ɵz hǝlⱪimni xǝrⱪiy zeminlardin, ƣǝrbiy zeminlardin ⱪutⱪuzimǝn;
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg frelser mitt folk fra de land der solen går op, og fra de land der den går ned,
8 Mǝn ularni elip kelimǝn, ular Yerusalemda makanlixidu; ular Mening hǝlⱪim, Mǝn ⱨǝⱪiⱪǝt wǝ ⱨǝⱪⱪaniyliⱪta ularning Hudasi bolimǝn».
og jeg lar dem komme hit, og de skal bo i Jerusalem, og de skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud i sannhet og rettferdighet.
9 Samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu: — «Samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigarning ɵyining uli selinƣan künidǝ ⱨazir bolƣan pǝyƣǝmbǝrlǝrning aƣzidin muxu künlǝrdǝ bayan ⱪiliniwatⱪan munu sɵzlǝrni ixitiwatisilǝr, muⱪǝddǝs ibadǝthanining ⱪuruluxiƣa ⱪolunglar küqlük ⱪilinsun!
Så sier Herren, hærskarenes Gud: La eders hender være sterke, I som i denne tid hører disse ord av de profeters munn som talte på den dag da grunnen blev lagt til Herrens, hærskarenes Guds hus, templet som skulde bygges!
10 Qünki xu künlǝrdin ilgiri insan üqün ix ⱨǝⱪⱪi yoⱪ, at-ulaƣ üqünmu ix ⱨǝⱪⱪi yoⱪ idi; jǝbir-zulum tüpǝylidin qiⱪⱪuqi yaki kirgüqi üqün aman-esǝnlik yoⱪ idi; qünki Mǝn ⱨǝrbir adǝmni ɵz yeⱪiniƣa düxmǝnlǝxtürdüm;
For før den tid kom det intet ut hverken av menneskers eller dyrs arbeid; og ingen hadde fred for fienden, enten han drog ut eller han drog inn; for jeg slapp alle mennesker løs mot hverandre.
11 biraⱪ Mǝn bu hǝlⱪning ⱪaldisiƣa burunⱪi künlǝrdikidǝk bolmaymǝn, dǝydu samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigar;
Men nu vil jeg ikke være som i tidligere dager mot dem som er blitt igjen av dette folk, sier Herren, hærskarenes Gud;
12 qünki uruⱪ ⱨosulluⱪ bolidu, üzüm teli mewilǝydu, tupraⱪ ündürmilirini beridu, asmanlar xǝbnǝmlirini beridu; xuning bilǝn mǝn bu hǝlⱪning ⱪaldisiƣa muxularning ⱨǝmmisini igǝ ⱪildurimǝn.
nu skal sæden være fredet: Vintreet skal gi sin frukt, jorden skal gi sin grøde, og himmelen skal gi sin dugg, og jeg vil la dem som er blitt igjen av dette folk, få alt dette til eie.
13 Xundaⱪ ǝmǝlgǝ axuruliduki, silǝr ǝllǝr arisida lǝnǝt bolup ⱪalƣininglarning ǝksiqǝ, i Yǝⱨuda jǝmǝti wǝ Israil jǝmǝti, Mǝn silǝrni ⱪutⱪuzimǝn, silǝr [ularƣa] bǝht-bǝrikǝt bolisilǝr; ⱪorⱪmanglar, ⱪolliringlar küqlük ⱪilinsun!
Og det skal skje at likesom I, Judas hus og Israels hus, har vært en forbannelse blandt hedningene, således vil jeg nu frelse eder, og I skal bli en velsignelse; frykt ikke! La eders hender være sterke!
14 Qünki samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu: — Silǝrning ata-bowiliringlar Mening ƣǝzipimni ⱪozƣiƣanda Mening silǝrgǝ yamanliⱪ yǝtküzüx oyida bolƣinim wǝ xu [jaza] yolidin yanmiƣinimdǝk — dǝydu samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigar —
For så sier Herren, hærskarenes Gud: Likesom jeg satte mig fore å gjøre eder ondt da eders fedre vakte min vrede, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg ikke angret det,
15 Mǝn ⱨazir, muxu künlǝrdǝ yǝnǝ Yerusalem wǝ Yǝⱨuda jǝmǝtigǝ yahxiliⱪ yǝtküzüx oyida boldum; ⱪorⱪmanglar.
således har jeg i disse dager satt mig fore å gjøre vel mot Jerusalem og Judas hus; frykt ikke!
16 Muxu ixlarƣa ǝmǝl ⱪilinglar: — Ⱨǝrbiringlar ɵz yeⱪininglarƣa ⱨǝⱪiⱪǝtni sɵzlǝnglar; dǝrwaziliringlarda ⱨǝⱪiⱪǝtkǝ, aman-tinqliⱪⱪa uyƣun ⱨɵkümlǝrni yürgüzünglar;
Dette er det I skal gjøre: Tal sannhet med hverandre, døm på tinge rettferdige dommer og dommer som skaper fred,
17 ⱨeqkim kɵnglidǝ ɵz yeⱪiniƣa yamanliⱪ oylimisun; ⱨeqⱪandaⱪ yalƣan ⱪǝsǝmgǝ xerik bolmanglar; qünki Mǝn dǝl bularning ⱨǝmmisigǝ nǝprǝtlinimǝn, dǝydu Pǝrwǝrdigar.
tenk ikke ut ondt mot hverandre i eders hjerte, og elsk ikke falsk ed! For alt dette hater jeg, sier Herren.
18 Wǝ samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigarning sɵzi manga kelip mundaⱪ deyildi: —
Og Herrens, hærskarenes Guds ord kom til mig, og det lød så:
19 Samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu: — «Tɵtinqi aydiki roza, bǝxinqi aydiki roza, yǝttinqi aydiki roza wǝ oninqi aydiki roza Yǝⱨuda jǝmǝtigǝ huxalliⱪ wǝ xad-huramliⱪ, bǝhtlik ibadǝt sorunliri bolidu; xunga ⱨǝⱪiⱪǝt wǝ hatirjǝmlik-tinqliⱪni sɵyünglar.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Fasten i den fjerde måned og i den femte og i den syvende og i den tiende måned skal bli Judas hus til fryd og glede og til glade høitider. Men elsk sannhet og fred!
20 Samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu: — «Nurƣun ⱪowmlar wǝ kɵp xǝⱨǝrlǝrning aⱨalisi yǝnǝ muxu yǝrgǝ kelidu;
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Ennu en gang skal det skje at hele folkeslag og mange byers innbyggere skal komme hit.
21 bir xǝⱨǝrdǝ turuwatⱪanlar baxⱪa bir xǝⱨǝrgǝ berip ularƣa: «Pǝrwǝrdigardin iltipat tilǝxkǝ, samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigarni izdǝxkǝ tez barayli; mǝnmu barimǝn!» — dǝydiƣan bolidu.
Og innbyggerne i den ene by skal gå til den andre og si: La oss gå avsted for å bønnfalle Herren og for å søke ham, Herren, hærskarenes Gud! Jeg vil gå, jeg og.
22 Kɵp ⱪowmlar wǝ küqlük ǝllǝr Pǝrwǝrdigardin iltipat tilǝxkǝ, samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigarni izdǝxkǝ Yerusalemƣa kelidu.
Og mange folkeslag og tallrike hedningefolk skal komme for å søke Herren, hærskarenes Gud, i Jerusalem og for å bønnfalle Herren.
23 Samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu: — «Xu künlǝrdǝ ⱨǝrhil tilda sɵzlǝydiƣan ǝllǝrdin on nǝpǝr adǝm qiⱪip Yǝⱨudiy bir adǝmning tonining etikini tutuwelip uningƣa: «Biz sǝn bilǝn barayli; qünki Hudani sǝn bilǝn billidur, dǝp angliduⱪ» — dǝydu.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: I de dager skal det skje at ti menn av alle hedningefolkenes tungemål skal gripe fatt i en jødisk manns kappefald og si: Vi vil gå med eder; for vi har hørt at Gud er med eder.
