Zǝbur 97
1 Pǝrwǝrdigar ⱨɵküm süridu! Yǝr-zemin hux bolsun, Kɵpligǝn arallar xadlansun!
Herren er konge; jordi fagne seg, mange øyar glede seg!
2 Bulutlar wǝ ⱪarangƣuluⱪ Uning ǝtrapididur, Ⱨǝⱪⱪaniyǝt wǝ adalǝt tǝhtining ulidur;
Skyer og myrker er kringum honom, rettferd og rett er grunnvoll for hans kongsstol.
3 Uning aldida ot yalⱪuni yüridu, Ətraptiki düxmǝnlirini kɵydürüp taxlaydu;
Eld gjeng framfyre honom og brenner hans motstandarar rundt ikring.
4 Uning qaⱪmaⱪliri jaⱨanni yorutti, Yǝr buni kɵrüp titrǝp kǝtti;
Hans eldingar lyser upp heimen; jordi ser det og skjelv.
5 Pǝrwǝrdigarning aldida, Pütkül zeminning igisining aldida, Taƣlar momdǝk erip ketidu.
Bergi brånar som voks for Herren, for Herren yver all jordi.
6 Asmanlar Uning ⱨǝⱪⱪaniyitini jakarlaydu, Barliⱪ hǝlⱪlǝr Uning xan-xǝripini kɵridu.
Himmelen forkynner hans rettferd, og alle folki hans æra.
7 Oyma ⱨǝykǝllǝrgǝ qoⱪunƣanlar, Butlar bilǝn mahtinip yürgüqilǝrning ⱨǝmmisi uyatta ⱪalidu. Barliⱪ ilaⱨlar, Uningƣa sǝjdǝ ⱪilinglar!
Skjemde vert alle som dyrkar bilæte, som rosar seg av avgudar. Alle gudar tilbed honom.
8 Sening ⱨɵkümliring sǝwǝbidin, i Pǝrwǝrdigar, Zion anglap xadlandi, Yǝⱨuda ⱪizliri hux boldi.
Sion høyrer det og gled seg, og Judas døtter fagnar seg for dine domar skuld, Herre.
9 Qünki Sǝn Pǝrwǝrdigar pütkül yǝr yüzi üstidiki ǝng aliysidursǝn; Sǝn barliⱪ ilaⱨlardin nǝⱪǝdǝr yuⱪiridursǝn!
For du, Herre, er den høgste yver heile jordi, du er høgt upphøgd yver alle gudar.
10 Pǝrwǝrdigarni sɵygǝnlǝr, yamanliⱪtin nǝprǝtlininglar! U mɵmin bǝndilirining jenidin hǝwǝr alidu, Rǝzillǝrning qanggilidin halas ⱪilidu.
De som elskar Herren, hata det vonde! Han tek vare på sjælerne åt sine trugne, frå handi til dei ugudlege frelsar han deim.
11 Ⱨǝⱪⱪaniylar üqün nur, Dili duruslar üqün xadliⱪ terilƣandur;
Ljos er utsått for den rettferdige, og gleda for dei ærlege i hjarta.
12 Pǝrwǝrdigardin xadlininglar, i ⱨǝⱪⱪaniylar, Uning pak-muⱪǝddǝslikini yad etip tǝxǝkkür eytinglar!
Gled dykk, de rettferdige, i Herren! Syng lov for hans heilage namn!
