< Zǝbur 86 >

1 Dawutning duasi: Ⱪuliⱪingni mǝn tǝrǝpkǝ tutⱪin, i Pǝrwǝrdigar, manga jawab bǝrgǝysǝn; Qünki mǝn ezilgǝn wǝ ⱨajǝtmǝndurmǝn.
En bønn av David. Bøi, Herre, ditt øre, svar mig! for jeg er elendig og fattig.
2 Jenimni saⱪliƣaysǝn, Qünki mǝn Sanga mɵmindurmǝn; I Sǝn Hudayim, Sanga tayanƣan ⱪulungni ⱪutⱪuzƣaysǝn;
Bevar min sjel! for jeg er from. Frels din tjener, du min Gud, ham som setter sin lit til dig!
3 Manga meⱨir-xǝpⱪǝt kɵrsǝtkǝysǝn, i Rǝb, Qünki mǝn kün boyi Sanga nida ⱪilimǝn.
Vær mig nådig, Herre! for til dig roper jeg hele dagen.
4 Ⱪulungning jenini xad ⱪilƣin, Qünki jenim Sanga tǝlmürüp ⱪaraydu;
Gled din tjeners sjel! for til dig, Herre, løfter jeg min sjel.
5 Qünki Sǝn Rǝb, meⱨriban, kǝqürümqan Sǝn! Ɵzǝnggǝ iltija ⱪilƣanlarning ⱨǝmmisigǝ zor meⱨir-muⱨǝbbǝt kɵrsǝtküqidursǝn!
For du, Herre, er god og villig til å forlate og rik på miskunnhet mot alle dem som påkaller dig.
6 Mening duayimƣa ⱪulaⱪ salƣin, i Pǝrwǝrdigar, Yelinixlirimning sadasini angliƣaysǝn;
Vend øret, Herre, til min bønn, og merk på mine inderlige bønners røst!
7 Beximƣa kün qüxkǝndǝ, Mǝn Sanga iltija ⱪilimǝn, Qünki Sǝn manga jawab berisǝn.
På min nøds dag kaller jeg på dig, for du svarer mig.
8 Ilaⱨlar arisida Sening tǝngdixing yoⱪtur, i Rǝb; Ⱪilƣan ixliringningmu tǝngdixi yoⱪtur.
Ingen er som du blandt gudene, Herre, og intet er som dine gjerninger.
9 Sǝn yaratⱪan barliⱪ ǝllǝr kelip sening aldingda sǝjdǝ ⱪilidu, i Rǝb, Namingni uluƣlaydu.
Alle hedningene, som du har skapt, skal komme og tilbede for ditt åsyn, Herre, og ære ditt navn.
10 Qünki Sǝn naⱨayiti büyüksǝn, Mɵjizilǝrni Yaratⱪuqidursǝn; Sǝn Hudadursǝn, yalƣuz Sǝnla.
For du er stor og den som gjør undergjerninger; du alene er Gud.
11 Ɵz yolungni manga ɵgǝtkǝysǝn, i Pǝrwǝrdigar, Wǝ Sening ⱨǝⱪiⱪitingdǝ yürimǝn; Namingƣa ⱨɵrmǝt-ǝyminixtǝ boluxum üqün, ⱪǝlbimni pütün ⱪilƣaysǝn.
Lær mig, Herre, din vei! Jeg vil vandre i din sannhet. Gi mig et udelt hjerte til å frykte ditt navn!
12 Ya Rǝbbim Huda, pütün ⱪǝlbim bilǝn Seni mǝdⱨiyilǝymǝn, Əbǝdil’ǝbǝd namingni uluƣlaymǝn.
Jeg vil prise dig, Herre min Gud, av hele mitt hjerte, og jeg vil ære ditt navn evindelig.
13 Qünki manga bolƣan meⱨir-muⱨǝbbiting zordur, Sǝn tǝⱨtisaraning tǝgliridin jenimni ⱪutⱪuzisǝn; (Sheol h7585)
For din miskunnhet er stor over mig, og du har utfridd min sjel av det dype dødsrike. (Sheol h7585)
14 I Huda, tǝkǝbburlar manga ⱪarxi kɵtürüldi, Əxǝddiylǝrning jamaiti jenimni izdimǝktǝ, Ular Seni nǝzirigǝ almǝydu!
Gud! Overmodige har reist sig imot mig, og en hop av voldsmenn står mig efter livet, og de har ikke dig for øie.
15 Əmma Sǝn, Rǝb, rǝⱨimdil wǝ xǝpⱪǝtlik Ilaⱨsǝn, Asanliⱪqǝ aqqiⱪlanmaysǝn, Meⱨir-muⱨǝbbǝt ⱨǝm ⱨǝⱪiⱪǝt-sadiⱪliⱪing texip turidu.
Men du, Herre, er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på nåde og sannhet.
16 Mǝn tǝrǝpkǝ burulup, xǝpⱪǝt kɵrsǝtkǝysǝn; Ɵz ⱪulungƣa küqüngni bǝrgǝysǝn, Dedikingning oƣlini ⱪutⱪuzƣaysǝn!
Vend dig til mig og vær mig nådig, gi din tjener din styrke og frels din tjenestekvinnes sønn!
17 Manga ɵqmǝnlǝrning uni kɵrüp hijil boluxi üqün, Iltipatingni kɵrsitidiƣan bir alamǝtni manga kɵrsǝtkin; Qünki Sǝn Pǝrwǝrdigar, manga yardǝm ⱪilding, Manga tǝsǝlli berip kǝlgǝnsǝn.
Gjør et tegn med mig til det gode, forat mine avindsmenn kan se det og bli til skamme, fordi du, Herre, har hjulpet mig og trøstet mig.

< Zǝbur 86 >