< Zǝbur 7 >
1 Dawutning «Xiggaon»i: — Kux isimlik bir Binyaminliⱪning sɵzliri toƣruluⱪ eytⱪan küyi: — I Pǝrwǝrdigar, mening Hudayim, mǝn Sanga tayandim; Ulardin biri xirdǝk meni titma-titma ⱪiliwǝtmisun, Ⱪutⱪuzƣuqi yoⱪluⱪidin paydilinip meni eziwǝtmisun, Meni barliⱪ ⱪoƣliƣuqilardin ⱪutⱪuzƣin, Ulardin halas ⱪilƣin;
En sjiggajon av David, som han sang for Herren på grunn av benjaminitten Kus' ord. Herre min Gud! Til dig setter jeg min lit; frels mig fra alle mine forfølgere og redd mig,
forat ikke fienden skal sønderrive min sjel som en løve, sønderbryte, og det er ingen som redder!
3 I Pǝrwǝrdigar Hudayim, ǝgǝr ⱪolumda ⱪǝbiⱨlik ⱪilƣan bolsam, Əgǝr xundaⱪ ⱪilƣan bolsam: —
Herre min Gud! Dersom jeg har gjort dette, dersom det er urett i mine hender,
4 Əgǝr mǝn bilǝn inaⱪ ɵtküqigǝ yamanliⱪ ⱪayturƣan bolsam, — (Əksiqǝ mǝn bilǝn bikardin-bikar düxmǝnlǝxkǝnnimu ⱪutⱪuzdum) —
dersom jeg har gjengjeldt den med ondt som holdt fred med mig, eller plyndret den som var min fiende uten årsak,
5 — Undaⱪta, düxmǝn meni ⱪoƣlap tutuwalsun, U jenimni qǝylǝp yǝr bilǝn yǝksan ⱪilsun, Xɵⱨritimni tupraⱪⱪa kɵmsun!
så la fienden forfølge min sjel og innhente den og trå mitt liv til jorden og legge min ære i støvet. (Sela)
6 I Pǝrwǝrdigar, ƣǝziping bilǝn ornungdin turƣin, Meni ǝzgǝnlǝrning ⱪǝⱨrigǝ taⱪabil turuxⱪa ⱪǝddingni rusliƣin, Wǝ mening üqün oyƣanƣin; Sǝn sot wǝ ⱨɵkümni bekitkǝnidingƣu!
Stå op, Herre, i din vrede, reis dig mot mine fienders rasen og våkn op til min hjelp! Du har jo påbudt dom.
7 Hǝlⱪlǝrdin bolƣan jamaǝt ǝtirapingƣa olixidu; Sǝn ular üqün pǝlǝktiki ornungƣa ⱪaytip barƣaysǝn.
Og la folkeslagenes forsamling omringe dig, og vend tilbake over den til det høie!
8 Pǝrwǝrdigar hǝlⱪlǝrning üstidin ⱨɵküm qiⱪiridu; I Pǝrwǝrdigar, ɵz ⱨǝⱪⱪaniyliⱪim boyiqǝ, Wǝ ɵzümdǝ bolƣan durusliⱪim boyiqǝ, Manga ⱨɵküm qiⱪarƣaysǝn.
Herren holder dom over folkene; døm mig, Herre, efter min rettferdighet og efter min uskyld, som er hos mig!
9 Aⱨ, rǝzillǝrning yamanliⱪi ahirlaxsun! Ⱨǝⱪⱪaniy adǝmni qing turƣuzƣaysǝn; I, adǝm ⱪǝlblirini ⱨǝm iqlirini siniƣuqi ⱨǝⱪⱪaniy Huda!
La dog de ugudeliges ondskap få ende og den rettferdige stå fast! Du er jo den som prøver hjerter og nyrer, en rettferdig Gud.
10 Mening ⱪalⱪinim bolsa, Durus niyǝtliklǝrni ⱪutⱪuzƣuqi Hudadidur;
Mitt skjold er hos Gud, som frelser de opriktige av hjertet.
11 Huda adil sotqidur, U kün boyi gunaⱨtin rǝnjiydiƣan Ilaⱨtur;
Gud er en rettferdig dommer, og en Gud som vredes hver dag.
12 Birsi [yaman] yolidin yanmisa, U ⱪiliqini bilǝydu, Ya oⱪini tartip bǝtlǝp ⱪoyidu.
Dersom han ikke vender om, så hvesser han sitt sverd, spenner sin bue og gjør den ferdig
13 Xundaⱪ adǝmlǝr üqün U ɵlüm ⱪorallirini tǝyyarlidi; U oⱪlirini kɵydürgüqi oⱪ ⱪildi.
og legger drepende våben til rette imot ham; sine piler gjør han brennende.
14 Mana, muxundaⱪ kixilǝr tolƣaⱪta ⱪǝbiⱨlik tuƣmaⱪqi, Uning boyida ⱪalƣini yamanliⱪtur; Uning tuƣⱪini bolsa sahtiliⱪtur.
Se, han er i ferd med å føde misgjerning; han er fruktsommelig med ulykke og føder løgn.
15 U bir orini kolap, uni qongⱪur ⱪildi; U ɵzi koliƣan oriƣa yiⱪilip qüxti.
En grav har han gravd og hulet den ut; men han faller i den grav han arbeidet på.
16 Ɵzining yamanliⱪi bexiƣa ⱪaytip kelidu, Ɵz zorawanliⱪi bolsa ɵz üstigǝ ⱪaytip qüxidu.
Den ulykke han gikk og tenkte på, faller tilbake på hans hode, og over hans egen isse kommer den vold han hadde i sinne.
17 Mǝn Pǝrwǝrdigarni ⱨǝⱪⱪaniyliⱪi bilǝn mǝdⱨiyǝlǝymǝn, Ⱨǝmmidin yuⱪiri turƣuqi Pǝrwǝrdigarning namini yangritip, küy ⱪilip eytimǝn.
Jeg vil prise Herren efter hans rettferdighet og lovsynge Herrens, den Høiestes navn.