< Zǝbur 67 >
1 Nǝƣmiqilǝrning bexiƣa tapxurulup, tarliⱪ sazlar bilǝn qelinsun, dǝp yezilƣan küy-nahxa: — Huda bizgǝ meⱨir-xǝpⱪǝt kɵrsitip, bizni bǝrikǝtlǝp, Ɵz jamalining nurini üstimizgǝ qaqⱪay! (Selaⱨ)
Til songmeisteren på strengleik; ein salme, ein song. Gud vere oss nådig og velsigne oss, han late si åsyn lysa hjå oss (Sela)
2 Xundaⱪ ⱪilƣanda yolung pütkül jaⱨanda, Ⱪutuldurux-nijatliⱪing barliⱪ ǝllǝr arisida ayan bolidu.
so dei må kjenna din veg på jordi, di frelse hjå alle heidningar.
3 Barliⱪ ⱪowmlar Seni mǝdⱨiyiligǝy, i Huda; Barliⱪ ⱪowmlar Seni mǝdⱨiyiligǝy!
Folki skal prisa deg, Gud, folki skal prisa deg alle saman.
4 Jimi ⱪowmlar huxalliⱪ bilǝn tǝntǝnǝ ⱪilip küyligǝy, Qünki Sǝn hǝlⱪ-millǝtlǝrgǝ adilliⱪ bilǝn ⱨɵküm qiⱪirisǝn, Yǝr yüzidiki taipilǝrni, Sǝn yetǝklǝysǝn; (Selaⱨ)
Folkeslagi skal gledast og fagna seg høgt; for du dømer folki med rett, og folkeslagi på jordi leider du. (Sela)
5 Barliⱪ ⱪowmlar Seni mǝdⱨiyiligǝy, i Huda; Barliⱪ ⱪowmlar Seni mǝdⱨiyiligǝy!
Folki skal prisa deg, Gud, folki skal prisa deg alle saman.
6 Wǝ yǝr-zemin kɵklirini ündüridu; Huda, bizning Hudayimiz, bizni bǝrikǝtlǝydu;
Landet hev gjeve si grøda; Gud, vår Gud velsignar oss.
7 Huda bizni bǝrikǝtlǝydu; Xuning bilǝn yǝr yüzndikilǝr qǝt-yaⱪilarƣiqǝ uningdin ǝyminixidu!
Gud velsignar oss, og alle heimsens endar skal ottast honom.