Zǝbur 63

1 Dawut yazƣan küy (u Yǝⱨudadiki qɵl-bayawanda bolƣan qaƣda yezilƣan): — I Huda, Sǝn mening ilaⱨimdursǝn, Tǝxnaliⱪ bilǝn Seni izdidim! Mǝn ⱪurƣaⱪ, qangⱪaⱪ, susiz zeminda turup, Jenim Sanga intizar, ǝtlirim tǝlmürüp intilarki —

Ein salme av David, då han var i Juda øydemark. Gud, du er min Gud, eg søkjer deg tidleg; mi sjæl tyrster etter deg, mitt kjøt lengtar etter deg i eit turt land som ligg i vanmagt utan vatn.

2 Muⱪǝddǝs jayingda Sanga kɵz tikip ⱪariƣinimdǝk, Mǝn yǝnǝ zor ⱪudriting wǝ uluƣluⱪungni kɵrsǝm!

Soleis hev eg set etter deg i heilagdomen til å sjå di kraft og di æra.

3 Ɵzgǝrmǝs muⱨǝbbiting ⱨayattinmu ǝzizdur; Lǝwlirim Seni mǝdⱨiyilǝydu;

For di miskunn er betre enn livet, mine lippor skal prisa deg.

4 Xu sǝwǝbtin tirik bolsamla, Sanga tǝxǝkkür-mǝdⱨiyǝ oⱪuymǝn, Sening namingda ⱪollirimni kɵtürimǝn.

Soleis vil eg lova deg so lenge eg liver, i ditt namn vil eg lyfta upp mine hender.

5 Jenim nazunemǝtlǝrdin ⱨǝm mayliⱪ gɵxlǝrdin ⱪanaǝtlǝngǝndǝk ⱪanaǝtlǝndi; Aƣzim eqilip hux lǝwlirim Sanga mǝdⱨiyilǝrni yangritidu;

Som av merg og feitt skal mi sjæl verta mett, og med lovsyngjande lippor skal min munn prisa deg.

6 Ornumda yetip Seni ǝsliginimdǝ, Tün keqilǝrdǝ Seni seƣinip oylinimǝn.

Når eg kjem deg i hug på mitt lægje, tenkjer eg på deg i nattevakterne.

7 Qünki Sǝn manga yardǝmdǝ bolup kǝlgǝnsǝn; Sening ⱪaniting sayisidǝ xad-huramliⱪta nahxilarni yangritimǝn.

For du hev vore hjelp for meg, i skuggen av dine vengjer kann eg fegnast.

8 Mening jenim Sanga qing qaplixip mangidu, Sening ong ⱪolung meni yɵlimǝktǝ.

Mi sjæl heng fast ved deg; di høgre hand held meg uppe.

9 Biraⱪ jenimni yoⱪitixⱪa izdǝwatⱪanlar yǝr tǝktilirigǝ qüxüp ketidu.

Men dei som stend meg etter livet og vil tyna det, dei skal koma til dei nedste djup i jordi.

10 Ularning ⱪeni ⱪiliq tiƣida tɵkülidu, Ular qilbɵrilǝrgǝ yǝm bolidu.

Dei skal verta yvergjevne til sverdmagt, verta til ran for revar.

11 Lekin padixaⱨ Hudadin xadlinidu; Uning nami bilǝn ⱪǝsǝm ⱪilƣanlarning ⱨǝmmisi roⱨlinip xadlinidu; Qünki yalƣan sɵzligüqilǝrning zuwani tuwaⱪlinidu.

Men kongen skal gleda seg i Gud; kvar den som sver ved honom, skal prisa seg sæl, for ljugararne skal verta målbundne.