Zǝbur 6

1 Nǝƣmiqilǝrning bexiƣa tapxurulup, tarliⱪ sazlar ⱨǝm sǝkkiz tarliⱪ arfa bilǝn oⱪulsun dǝp, Dawut yazƣan küy: — Pǝrwǝrdigar, ƣǝziping tutⱪanda meni ǝyiblimǝ; Ⱪǝⱨring kǝlgǝndǝ meni ǝdǝplimǝ.

Til songmeisteren, med strengleik, etter Sjeminit; ein salme av David. Herre, refs meg ikkje i din vreide og tukta meg ikkje i din harm!

2 Manga xapaǝt ⱪilƣin, i Pǝrwǝrdigar, qünki mǝn zǝiplixip kǝttim; I Pǝrwǝrdigar, meni saⱪaytⱪin, qünki mening ustihanlirim wǝⱨimigǝ qüxti.

Ver meg nådig, Herre, for eg er burtvisna! Læk meg, Herre, for mine bein er skjelvande.

3 Mening jenim dǝⱨxǝtlik dǝkkǝ-dükkigǝ qüxti; I Pǝrwǝrdigar, ⱪaqanƣiqǝ xundaⱪ bolidu?

Og mi sjæl er storleg skjelvrædd. Og du, Herre, kor lenge?

4 Yenimƣa ⱪayt, i Pǝrwǝrdigar, jenimni azad ⱪilƣaysǝn, Ɵzgǝrmǝs muⱨǝbbiting üqün meni ⱪutⱪuzƣin.

Vend deg um att, Herre, fri ut mi sjæl, frels meg for di miskunn skuld!

5 Qünki ɵlümdǝ bolsa Sanga seƣinixlar yoⱪ; Tǝⱨtisarada kim Sanga tǝxǝkkürlǝrni eytsun? (Sheol h7585)

For i dauden er det ikkje minne um deg; kven vil prisa deg i helheimen? (Sheol h7585)

6 Mening uⱨ tartixlirimdin maƣdurum ⱪalmidi; Tün boyi orun-kɵrpǝmni kɵlqǝk ⱪilimǝn; Yaxlirim bilǝn kariwitimni qɵktürimǝn.

Eg er trøytt av mine sukkar; eg bløyter mi seng kvar natt, med mine tåror væter eg mitt lægje.

7 Dǝrdlǝrdin kɵzüm hirǝlixip kǝtti; Barliⱪ küxǝndilirim tüpǝylidin kɵzüm kardin qiⱪiwatidu.

Mitt auga er upptært av hugverk; det er gamalt vorte for alle deira skuld som trengjer meg.

8 I ⱪǝbiⱨlik ⱪilƣuqilar, ⱨǝmminglar mǝndin neri bolunglar; Qünki Pǝrwǝrdigar yiƣa awazimni anglidi.

Vik ifrå meg, alle de som gjer urett! For Herren hev høyrt mitt gråtmål.

9 Pǝrwǝrdigar tilawitimni anglidi; Pǝrwǝrdigar duayimni ijabǝt ⱪilidu;

Herren hev høyrt mi audmjuke påkalling, Herren, tek imot mi bøn.

10 Düxmǝnlirimning ⱨǝmmisi yǝrgǝ ⱪarap ⱪalidu, ular zor parakǝndiqilikkǝ duqar bolidu; Tuyuⱪsiz kǝynigǝ yenip hijalǝttǝ ⱪalidu.

Alle mine fiendar skal verta skjemde og storleg forfærde; dei skal venda attende, verta skjemde i ein augneblink.