Zǝbur 47

1 Nǝƣmiqilǝrning bexiƣa tapxurulup oⱪulsun dǝp, Koraⱨning oƣulliri üqün yezilƣan küy: — Barliⱪ ⱪowmlar, Hudani alⱪixlanglar! Uningƣa yuⱪiri awazinglar bilǝn huxalliⱪ tǝntǝnisini yangritinglar!

Til songmeisteren; av Korahs born; ein salme. Klappa i henderne, alle folk! Kved høgt for Gud med fagnadrøyst!

2 Qünki Ⱨǝmmidin Aliy Bolƣuqi, Pǝrwǝrdigar, dǝⱨxǝtlik wǝ ⱨǝywǝtliktur, Pütkül jaⱨanni soriƣuqi büyük Padixaⱨtur.

For Herren, den Høgste, er ageleg, ein stor konge yver all jordi.

3 U bizgǝ hǝlⱪlǝrni boysundurup, Bizni ǝl-millǝtlǝr üstigǝ ⱨakim ⱪilidu.

Han legg folk under oss og folkeslag under våre føter.

4 U biz üqün mirasimizni tallap, Yǝni Ɵzi sɵygǝn Yaⱪupning pǝhri bolƣan zeminni bekitip bǝrdi. (Selaⱨ)

Han vel ut vår arvlut åt oss, til gilda for Jakob som han elskar. (Sela)

5 Huda tǝntǝnǝ sadasi iqidǝ, Pǝrwǝrdigar sunay sadasi iqidǝ yuⱪiriƣa kɵtürüldi;

Gud for upp med fagnadrop, Herren med basunljod.

6 Hudaƣa nahxa-küy eytinglar, nahxa-küy eytinglar! Padixaⱨimizƣa nahxa-küy eytinglar, nahxa-küy eytinglar!

Syng lov for Gud, syng lov! Syng lov for vår konge, syng lov!

7 Huda pütkül jaⱨanning padixaⱨidur; Zeⱨninglar bilǝn uningƣa nahxa-küy eytinglar!

For Gud er konge yver all jordi; syng til hans lov ein visleg song!

8 Huda ǝllǝr üstidǝ ⱨɵküm süridu; U Ɵzining pak-muⱪǝddǝslikining tǝhtidǝ olturidu.

Gud hev teke riket yver folki, Gud hev sett seg på sin heilage kongsstol.

9 Əl-yurtlarning kattiliri jǝm bolup, Ibraⱨimning Hudasining hǝlⱪigǝ ⱪoxuldi; Qünki jaⱨandiki barliⱪ ⱪalⱪanlar Hudaƣa tǝwǝdur; U nǝⱪǝdǝr aliydur!

Folkedrottarne samlar seg som eit folk til Abrahams Gud; for skjoldarne på jordi høyrer Gud til, han er høgt upphøgd.