Zǝbur 47

1 Nǝƣmiqilǝrning bexiƣa tapxurulup oⱪulsun dǝp, Koraⱨning oƣulliri üqün yezilƣan küy: — Barliⱪ ⱪowmlar, Hudani alⱪixlanglar! Uningƣa yuⱪiri awazinglar bilǝn huxalliⱪ tǝntǝnisini yangritinglar!

Til sangmesteren; av Korahs barn; en salme. Klapp i hender, alle folk, juble for Gud med fryderop.

2 Qünki Ⱨǝmmidin Aliy Bolƣuqi, Pǝrwǝrdigar, dǝⱨxǝtlik wǝ ⱨǝywǝtliktur, Pütkül jaⱨanni soriƣuqi büyük Padixaⱨtur.

For Herren, den Høieste, er forferdelig, en stor konge over all jorden.

3 U bizgǝ hǝlⱪlǝrni boysundurup, Bizni ǝl-millǝtlǝr üstigǝ ⱨakim ⱪilidu.

Han legger folkeslag under oss og folkeferd under våre føtter.

4 U biz üqün mirasimizni tallap, Yǝni Ɵzi sɵygǝn Yaⱪupning pǝhri bolƣan zeminni bekitip bǝrdi. (Selaⱨ)

Han utvelger oss vår arvelodd, Jakobs, hans elskedes herlighet. (Sela)

5 Huda tǝntǝnǝ sadasi iqidǝ, Pǝrwǝrdigar sunay sadasi iqidǝ yuⱪiriƣa kɵtürüldi;

Gud fór op under jubelrop, Herren under basuners lyd.

6 Hudaƣa nahxa-küy eytinglar, nahxa-küy eytinglar! Padixaⱨimizƣa nahxa-küy eytinglar, nahxa-küy eytinglar!

Lovsyng Gud, lovsyng! Lovsyng vår konge, lovsyng!

7 Huda pütkül jaⱨanning padixaⱨidur; Zeⱨninglar bilǝn uningƣa nahxa-küy eytinglar!

For Gud er all jordens konge; syng en sang som gjør vis!

8 Huda ǝllǝr üstidǝ ⱨɵküm süridu; U Ɵzining pak-muⱪǝddǝslikining tǝhtidǝ olturidu.

Gud er konge over folkene, Gud har satt sig på sin hellige trone.

9 Əl-yurtlarning kattiliri jǝm bolup, Ibraⱨimning Hudasining hǝlⱪigǝ ⱪoxuldi; Qünki jaⱨandiki barliⱪ ⱪalⱪanlar Hudaƣa tǝwǝdur; U nǝⱪǝdǝr aliydur!

Folkenes fyrster samler sig med Abrahams Guds folk; for jordens skjold hører Gud til, han er såre ophøiet.