Zǝbur 40
1 Dawut yazƣan küy: — Pǝrwǝrdigarƣa tǝlmürüp, küttüm, küttüm; U manga egilip pǝryadimni anglidi.
Til sangmesteren; av David; en salme. Jeg bidde på Herren; da bøide han sig til mig og hørte mitt rop.
2 U meni ⱨalakǝt orikidin, Xundaⱪla patⱪaⱪ laydin tartiwaldi, Putlirimni uyultax üstigǝ turƣuzup, Ⱪǝdǝmlirimni mustǝⱨkǝm ⱪildi.
Og han drog mig op av fordervelsens grav, av det dype dynd, og han satte mine føtter på en klippe, han gjorde mine trin faste.
3 U aƣzimƣa yengi nahxa-munajatni, Yǝni Hudayimizni mǝdⱨiyilǝxlǝrni saldi; Nurƣun hǝlⱪ buni kɵrüp, ⱪorⱪidu, Ⱨǝm Pǝrwǝrdigarƣa tayinidu.
Og han la i min munn en ny sang, en lovsang for vår Gud. Mange ser det og frykter og setter sin lit til Herren.
4 Tǝkǝbburlardin yardǝm izdimǝydiƣan, Yalƣanqiliⱪⱪa ezip kǝtmǝydiƣan, Bǝlki Pǝrwǝrdigarni ɵz tayanqisi ⱪilƣan kixi bǝhtliktur!
Salig er den mann som setter sin lit til Herren og ikke vender sig til overmodige og til dem som bøier av til løgn.
5 I Pǝrwǝrdigar Hudayim, Sening biz üqün ⱪilƣan karamǝtliring wǝ oy-niyǝtliringni barƣanseri kɵpǝytip, san-sanaⱪsiz ⱪilƣansǝn, Kimmu ularni bir-birlǝp ⱨesablap Ɵzünggǝ [rǝⱨmǝt ⱪayturup] bolalisun! Ularni sɵzlǝp baxtin-ahir bayan ⱪilay desǝm, Ularni sanap tügitix mumkin ǝmǝs.
Herre min Gud, du har gjort dine undergjerninger og dine tanker mangfoldige imot oss; intet er å ligne med dig; vil jeg kunngjøre og utsi dem, da er de flere enn at de kan telles.
6 Nǝ ⱪurbanliⱪ, nǝ ax ⱨǝdiyǝlǝr Sening tǝlǝp-arzuyung ǝmǝs, Biraⱪ Sǝn manga [sǝzgür] ⱪulaⱪlarni ata ⱪilding; Nǝ kɵydürmǝ ⱪurbanliⱪ, nǝ gunaⱨ ⱪurbanliⱪini tǝlǝp ⱪilmiding;
Til slaktoffer og matoffer har du ikke lyst - du har boret ører på mig - brennoffer og syndoffer krever du ikke.
7 Xunga jawab bǝrdimki — «Mana mǝn kǝldim!» — dedim. Oram yazma dǝsturda mǝn toƣruluⱪ pütülgǝn: —
Da sa jeg: Se, jeg kommer; i bokrullen er mig foreskrevet;
8 «Hudayim, Sening kɵnglüngdiki iradǝng mening hursǝnlikimdur; Sening Tǝwrat ⱪanunung ⱪǝlbimgǝ pütüklüktur».
å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst, og din lov er i mitt hjerte.
9 Büyük jamaǝt arisida turup mǝn ⱨǝⱪⱪaniyliⱪni jakarlidim; Mana bularni ɵzümdǝ ⱪilqǝ elip ⱪalƣum yoⱪtur, I Pǝrwǝrdigar, Ɵzüng bilisǝn.
Jeg har budskap om rettferdighet i en stor forsamling; se, jeg lukket ikke mine leber; Herre, du vet det.
10 Ⱨǝⱪⱪaniyliⱪingni ⱪǝlbimdǝ yoxurup yürmidim; Wapadarliⱪingni wǝ nijatliⱪingni jakarlidim; Ɵzgǝrmǝs muⱨǝbbiting wǝ ⱨǝⱪiⱪitingni büyük jamaǝtkǝ ⱨeq yoxurmastin bayan ⱪildim.
Din rettferdighet skjulte jeg ikke i mitt hjerte, jeg kunngjorde din trofasthet og din frelse; jeg dulgte ikke din miskunnhet og din sannhet for en stor forsamling.
11 I Pǝrwǝrdigar, meⱨribanliⱪliringni mǝndin ayimiƣaysǝn; Ɵzgǝrmǝs muⱨǝbbiting wǝ ⱨǝⱪiⱪiting ⱨǝrdaim meni saⱪliƣay!
Du, Herre, vil ikke lukke din barmhjertighet for mig; din miskunnhet og din sannhet vil alltid vokte mig.
12 Qünki sansiz külpǝtlǝr meni oriwaldi; Ⱪǝbiⱨliklirim meni besiwelip, kɵrǝlmǝydiƣan boldum; Ular beximdiki qeqimdin kɵp, Jasaritim tügixip kǝtti.
For trengsler uten tall har omspent mig, mine misgjerninger har grepet mig, så jeg ikke kan se; de er flere enn hårene på mitt hode, og mitt hjerte har sviktet mig.
13 Meni ⱪutⱪuzuxni toƣra tapⱪaysǝn, i Pǝrwǝrdigar! I Pǝrwǝrdigar, tez kelip, manga yardǝm ⱪilƣaysǝn!
La det behage dig, Herre, å utfri mig! Herre, skynd dig å hjelpe mig!
14 Mening ⱨayatimƣa qang salmaⱪqi bolƣanlar biraⱪla yǝrgǝ ⱪaritilip rǝswa ⱪilinsun; Mening ziyinimdin hursǝn bolƣanlar kǝynigǝ yandurulup xǝrmǝndǝ bolƣay.
La alle dem bli til skam og spott som står mig efter livet og vil rive det bort! La dem som ønsker min ulykke, vike tilbake og bli til skamme!
15 Meni: — «Waⱨ! Waⱨ!» dǝp mǝshirǝ ⱪilƣanlar ɵz xǝrmǝndilikidin alaⱪzadǝ bolup kǝtsun!
La dem som sier til mig: Ha, ha! forferdes over sin skjensel.
16 Biraⱪ Seni izdigüqilǝrning ⱨǝmmisi Sǝndǝ xadlinip huxal bolƣay! Nijatliⱪingni sɵygǝnlǝr ⱨǝmixǝ: «Pǝrwǝrdigar uluƣlansun» deyixkǝy!
La alle dem som søker dig, fryde og glede sig i dig! La dem som elsker din frelse, alltid si: Høilovet være Herren!
17 Mǝn ezilgǝn ⱨǝm yoⱪsul bolsammu, Biraⱪ Rǝb yǝnila meni yad etidu; Sǝn mening Yardǝmqim, mening azad ⱪilƣuqim; I Hudayim, keqikmǝy kǝlgǝysǝn!
For jeg er elendig og fattig; Herren vil tenke på mig. Du er min hjelp og min frelser; min Gud, dryg ikke!
